I forslaget til rusreform erstattes politiets bekym.ringssamtaler og tilbud om ruskontrakt med en rådgivningssamtale i kommunen. Møtet består av to deler, der første del inneholder informasjon om stoffet og generell fraråding av bruk.
Del to er samtykkebasert og skal kartlegge bru.ken og eventuelt henvise videre til andre instanser. Ungdom helt ned til 16-år kan selv velge om de vil gå alene i denne delen av samtalen. Foreldrene skal normalt informeres, men dersom ungdommen ikke møter opp til rådgivningssamtalen, foreslår utval.get ingen andre reaksjoner enn at barnevernet skal kunne kobles på. Politiet vil ikke ha reaksjonsmu.ligheter ved manglende oppmøte, og ruskontrakter foreslås videreført kun som et frivillig tiltak.
FORSKNING PÅ RUSKONTRAKTER
TIUR-prosjektet
(Tidlig Intervensjon – Unge og Rus)
TIUR-modellen fremheves ofte som et oppfølgings.opplegg som har god effekt. Modellen er et samar.beid mellom kommune og politi i Ringsaker kom.mune, der målet er å forebygge at ungdom under 24 år som har brukt illegale rusmidler, utvikler yt.terligere problemer. Ungdommene følges opp med urinprøvekontroll og samtaler. Samarbeidet inklu.derer barnevern, ungdomskontakt, Nav, helsesta.sjon for ungdom og politi. Prosjektet er forankret i SLT-samarbeidet.
Evalueringen av TIUR-prosjektet fant at effek.ten var størst for dem som i utgangspunktet hadde det vanskeligst. Mange fikk hjelp med å stå i jobb eller fungere på skole, med angst og depresjon eller å bremse et eskalerende rusbruk. De som hadde størst utbytte, var de som hadde utfordringer med skole, jobb, rusmiddelbruk og psykiske problemer.
Ungdom som ble tatt av politiet, opplevde det ulikt. For noen av de vanskeligstilte var det en vei inn i mer oppfølging i hjelpeapparatet, for noen var det et vendepunkt, mens andre syntes det var van.skelig og følte at de ble behandlet som en kriminell.
Mange av ungdommene var takknemlig for at de hadde fått det bedre. Samtalene med ungdomskontakten bidro til modning og refleksjon, og for mange var urinprøvene en hjelp til å holde seg unna ulovlige stoffer. De fleste opplevde at TIUR var et tiltak som ga dem mulighet til å reflektere rundt sin rusbruk. De fleste oppga at de hadde sluttet å bruke cannabis.
Mange av ungdommene var takknemlig for at de hadde fått det bedre. Samtalene med ungdomskontakten bidro til modning og refleksjon, og for mange var urinprøvene en hjelp til å holde seg unna ulovlige stoffer.
Flinkiser og dropouts – erfaringer med ungdom på frivillig ruskontrakt
Kartleggingen av bruk av ruskontrakter i Oslo ser på tiltaksapparatets erfaringer med frivillige rus.kontrakter. Funnene viser at det er stor variasjon i rusbruk blant ungdommene som er på ruskontrakt. Mange av dem har imidlertid etablerte rusvaner, og helsesykepleierne sier de gjerne skulle fått dem inn tidligere. Det kunne kanskje vært en bedre silings.prosess for å finne mer tilpassede tiltak. I en del tilfeller genererer ruskontrakter tiltak for ungdom som kanskje ellers ikke ville blitt fanget opp.
Kartleggingen finner forskjeller mellom Oslo Øst og Oslo Vest. I øst er det en høyere andel ung.dommer med sammensatte problemer og flere mi.noritetsgutter. Frivillige ruskontrakter ser ut til å være et tilbud til risikoutsatte minoritetsungdom.mer i de østlige bydelene, ikke et tilbud til «ungdom flest». Rundt 80 prosent av de som er på frivillig ruskontrakt er gutter.
I Oslo vest fullfører de fleste ruskontraktene uten særlige problemer. De har det greit ellers i li.vet, de har foreldre som stiller opp og de sliter ikke med andre problemer. I Oslo øst er det ungdommer med sammensatte problemer, «kjenninger av politi.et og barnevernet». De har en rekke risikofaktorer som omsorgssvikt og manglende foreldrekontroll. Majoritetsungdommer i øst kommer sjelden i kon.takt med hjelpeapparatet.
Forskjellen i rekruttering gjenspeiler seg i at resultatene i vest er bedre. Her brukes mer tid på samtaler og oppfølging av familiene, og det er færre positive prøver. I øst er det flere positive tester og flere kontrakter som blir avbrutt.
Det er mindre tid til samtale og mindre involve.ring av ungdommenes foreldre. Den underliggen.de trusselen om straff er kjernen i motivasjonen. Forfatterne antyder at ruskontraktene fungerer best for dem som har mest ressurser fra før. En innvending er imidlertid at resultatene må ses i forhold til utgangspunktet, og at man ikke kan forvente samme resultater i en gruppe med mange belastningsfaktorer.
Ett av spørsmålene som drøftes er om man kan tilby mer tilpasset oppfølging, for eksempel hasja.vvenningskurs eller annen tettere oppfølging for ungdom med etablerte rusproblemer. Tid til opp.følgende samtaler hos helsesykepleier, forebyggen.de politi el.l. kan være viktig for å avdekke mulige årsaker til at ungdommer ruser seg. Det er også be.hov for bedre kompetanse i å tolke prøveresultater slik at sanksjoner ikke bestemmes av tilfeldigheter eller personalets kompetansenivå.
Rapporten konkluderer med at det er hensikts.messig for kommunene å legge til rette for frivil.lig ruskontroll for de som ønsker det. Det er viktig at foreldre og barn vet hvilke reaksjoner som kan iverksettes ved brudd på forutsetningene.
Mye av motivasjonen for å velge ruskontrakt kan være å gjenopprette tillit til foreldre og hjel.peapparatet. Det er ofte foreldrene som tar kontakt. For noen unge kan ruskontrakter være en strategi for å si nei til narkotika. Det er også et signal om at samfunnet reagerer på illegal rusbruk. Det er behov for klarere retningslinjer for arbeidet og en evalue.ring som ser på de langsiktige virkningene for ung.dommene som er på kontrakt.
Mellom hjelp og straff – fungerer nye straffereaksjoner for ungdommer etter intensjonen?
Nordlandsforskning fikk i oppdrag å evaluere de nye straffereaksjonene for ungdom mellom 15 og 18 år (ungdomsstraff og ungdomsoppfølging) som ble satt i verk i juli 2014. Det er konfliktrådene som har ansvar for straffegjennomføringen. Disse straf.fereaksjonene er nok i hovedsak forbeholdt mer alvorlige forbrytelser enn bruk og besittelse av nar.kotika, men rus inngår ofte i problemkomplekset.
I alt har det vært 1700 saker fra juli 2014 til desember 2018, rundt 400 saker i året. 800 av disse er fullført og avsluttet, 400 ble avsluttet etter brudd på vilkår/nye forbrytelser, 25 er midlertidig stanset og 470 pågår fortsatt. To av tre fullførte opplegget, men det er store geografiske variasjoner.
Reaksjonen innebærer at ungdommene slipper fengsel, men får oppfølging av ungdomskoordi.nator og et team bestående av barnevern, helsetje.neste, politi, kriminalomsorg, Nav, familie/privat nettverk. Oppfølgingstiden varierer fra seks måne.der til tre år. Ungdommene opplever oppfølgingen som krevende, og mange føler det ville vært lettere å gå i fengsel.
Oppfølgingen krever motivasjon, og det hjelper å ha familie og et nettverk som støtter ungdommen i å ikke ruse seg. Mange har blandede følelser for å redusere rusinntaket, og mange prøver å skjule rusbruken. Samtidig rapporteres det om at enkelte får mer motivasjon etter hvert.
Det går ofte lang tid fra lovbruddet begås til straffen iverksettes. I snitt tar det 190 dager før saken overføres til konfliktrådet og ytterligere 67 dager før oppfølgingen starter. Dette forklares med at sakene er komplekse, det er manglende kontinu.itet i tjenesteapparatet, manglende prioritering og sprikende praksis.
Mange av ungdommene var takk.nemlig for at de hadde fått det bedre. Samtalene med ungdomskontakten bidro til modning og refleksjon, og for mange var urinprøvene en hjelp til å holde seg unna ulovlige stoffer.
Straffen krever ungdommenes samtykke, men man.ge samtykker på sviktende grunnlag. Ikke alle får god nok informasjon, og beslutningen tas ofte i stressende situasjoner. Flere hadde sagt de skulle avstå fra rusmidler uten at de var motivert for det, og de samtykker uten å vite hvor lang oppfølgings.tiden blir. I ettertid sier en del at de heller ville valgt samfunnsstraff dersom de hadde fått tilbud om det.
Reaksjonene skal være en kombinasjon av gjenopprettende, rehabiliterende og straffende tiltak. Tiltakene er typisk ting som skal hjelpe ungdommene å få struktur på hverdagen, bedre relasjoner i familien, holde avtaler etc. Alvorlig.hetsgraden på lovbruddet gjenspeiles i hvor lang oppfølgingen er.
For noen av ungdommene oppleves det som en straff og frihetsinnskrenking å måtte holde avtaler, være tilgjengelig på telefon og ha et dagtilbud. Dag.tilbudet skal lede ungdommene på et bedre spor via utdanning eller arbeid, men det betyr også at man kontrollerer hva ungdommen foretar seg.
Hvis ungdommene har rusproblemer, må det håndteres. De som ikke klarer dette, får problemer med å oppfylle andre vilkår. Det er få tilgjengelige tiltak på dette området, men ett tiltak som har hatt god effekt ifølge evalueringen, er streng ruskontroll i form av jevnlig testing. Flere av ungdommene sa at rustestene hjalp dem inn i et bedre spor.
Tiltaksapparatet som skal hjelpe ungdommene er mangelfullt. Det forventes at hjelpeapparatet skal bidra uten at de et tilført ekstra ressurser. Ung.dom som er under straffegjennomføring prioriteres ikke i køene. En del sliter med sammensatte pro.blemer som ikke lar seg løse i oppfølgingsperioden. For ungdom som har falt ut av skolen, er det van.skelig å få et dagtilbud, fordi det er dårlig tilgang på arbeid.
Man kan ikke unngå disiplinering i og med at man skal få ungdommene ut av en kriminell karriere. Flere ga uttrykk for at de ønsket seg enda strengere kontroll, bl.a. for å komme seg ut av rus. Det tyder på at de aksepterer «maktutøvelsen» fordi de ser at det er bra for dem på sikt.
Ikke alle brudd fører til at ungdomsoppfølgin.gen avbrytes. Ungdomskoordinatorene rapporterer at mange (nesten alle) bryter ett eller flere vilkår, og oftere i russaker enn i andre saker. Mange ung.dommer beveger seg helt på grensen av hva oppføl.gingsteamet kan tolerere.
Brudd håndteres ulikt fra sted til sted. Én av fire ungdomskoordinatorer mener man tolererer for mye. Det er en føring at det skal tas individuelle hensyn, for eksempel om det har vært en positiv ut.vikling. Evalueringen tyder på at det er ekstra stor toleranse for brudd i saker som handler om illegale rusmidler.
Studier av ungdom på ruskontrakt
Thomas Sandøy ved Folkehelseinstituttet har i sin doktorgrad forsket på ungdom som er på ruskon.trakter og ungdomsstraff. Når han ser på unges mot.ivasjon for å delta i slike programmer handler det i liten grad om bekymring for egen helse eller ønske om endring, men mer om å gjenopprette tilliten til foreldre og gjøre opp med samfunnet. Ytre press ser dermed ut til å være en viktig motivasjon for denne gruppen. Det er kanskje ikke overraskende siden målgruppen hans er relativt ung, og de fleste av dem ikke har opplevd så alvorlige sosiale og helsemessige konsekvenser av rusbruken sin så langt.
At ungdom ikke er motivert av ønsket om å få hjelp selv, er et paradoks når vi ser at forslaget til rusre.form kun legger opp til frivillige ruskontrakter.
- Evalueringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging peker nettopp på ruskontrakter som et av tiltakene som har fungert best. En av årsakene til at andre rapporter viser en mer begrenset effekt, er at kontrakter ofte har blitt tilbudt til ungdom med allerede langtkomne problemer, fordi det har vært få andre tiltak tilgjengelige.
- Mange ungdommer opplever at ruskontrakter har hjulpet dem å få orden på livet sitt, selv om det kan være et vanskelig løp å stå i for noen. I tillegg brukes de ofte som en akseptert unnskyldning for å takke nei til narkotika.
- Det er for stor variasjon i hva som tilbys av forpliktende oppfølging for ungdom i dag. Noen steder har en helhetlig pakke, med skole, psykolog, Nav, miljøarbeider og andre. Urinprøver er bare ett element. Andre steder tilbyr kun urinprøver. Det må bli et likere tilbud til ungdom over hele landet, og samtaletilbud og aktiviteter bør være del av oppføl.gingen.
- Noen hevder at ruskontrakter fungerer best for dem som har mest ressurser fra før. Men det er viktig å se resultatene i forhold til utgangspunktet. Mange unge har mye ekstra bagasje, og ruskon.trakter kan være et viktig verktøy for å nå disse ungdommene som kanskje ellers ikke ville blitt fanget opp. Det er nettopp disse ungdommene som trenger ekstra støtte og opplevelsen av å bli sett og fulgt opp av voksne som bryr seg.
Kilde: actis.no