 Det er ikke bare alkoholindustrien og pressen som har en skjult akoholagenda. Også regjeringen kan sies å ha sin, skriver Knut T. Reinås. Foto: Nina Rangøy |
For å gi alle Mot Rusgifts abonnenter anledning til å ta del i noe av den klok- og kunnskap som der ble lansert, gjengir vi i foreliggende nummer referater fra flertallet av innledningene. For å yte innlederne noenlunde rettferdighet, og gi dem den plassen de fortjener, har vi besluttet å innlede den nye årgangen med å utgi et dobbeltnummer, med dobbelt antall sider. Vi håper du vil være enig i at vi har valgt riktig.
"Den skjulte agenda" var tittelen på en del av seminarprogrammet.
Her viste flere av innlederne til hvordan tilsynelatende
forbrukervennlige tiltak fra alkoholindustriens side i virkeligheten er
skjulte framstøt for å få folk til å drikke mer alkohol. Introduksjonen
av sixpacks for øl og 0,5 liters ølbokser, istedenfor 0,33 liter, er en
måte å øke konsumet pr. drikkesituasjon på. Introduksjonen av rusbrus
er en måte å få spesielt unge jenter og kvinner, som ikke har samme
preferanse for øl som menn, til å drikke alkohol. Den s.k.
"Vinforumsaken", hvor bladet Vinforum i fjor høst valgte å trykke
alkoholreklame, var et framstøt for å problematisere
alkoholreklameforbudet og få EFTA-domstolen til å konkludere med at
forbudet mot vinreklame strider mot EØS-avtalen. Uheldigvis for
Vinforum, konkluderte domstolen stikk motsatt, men nye framstøt vil
komme. Bryggeriforeningens satsning på forebyggende
undervisningsopplegg i grunnskolen, er et forsøk på å gjøre seg stueren
i Norge, samtidig som de samme undervisningsoppleggene internasjonalt
blir brukt til å legitimere alkoholindustriens markedsframstøt i så vel
i-land som u-land.
Avisenes vinspalter ble kommentert av folk fra pressen selv. Dersom
tilsvarende omtale skulle ha vært betalt med annonsekroner, ville det
blitt meget kostbart. Men gjennom denne trafikken undergraver man også
reklameforbudet, noe som i neste omgang kan føre til at pressen vil
tjene penger på alkoholreklame. Gjennom å insistere på at vin er en
forbruksvare, og at vin i tillegg er sunt, håper man å normalisere
daglig alkoholbruk. Dette vil naturligvis øke alkoholforbruket og legge
til rette for større fortjeneste for både vinimportører, skjenkebransje
og massemedia. Det paradoksale er at mens massemedia tydeligvis har
måttet rydde opp i egne rekker, når det gjelder alkoholbruk i
arbeidstiden, har man ingen skrupler med å drive massiv og positiv
forbrukerjournalistikk om samme substans overfor publikum generelt.
Men, det er ikke bare alkoholindustrien og pressen som har en skjult alkoholagenda. Også regjeringen kan sies å ha sin. Selv om arbeids- og sosialminister Høybråten redegjorde godt og grundig for regjeringens linje i alkoholpolitikken, og vi støtter mange av de alkoholinititativ som er blitt tatt av regjeringen, må det sies at satsningen på en generell mediakampanje om alkohol mer kan synes å være et uttrykk for ønske om å vise politisk handlekraft, enn om å oppnå en reduksjon i alkoholforbruket. Vår lille studentundersøkelse, som ble gjennomført etter at kampanjen hadde vært i gang i fjorten dager, viste at svært mange ikke hadde lagt merke til kampanjen i det hele tatt, og at nesten ingen trodde den ville ha noen effekt på deres eget alkoholforbruk. Se egen artikkel inne i bladet.
Med dette ønsker vi deg vel møtt til en ny årgang Mot Rusgift som vi håper vil gi leserne enda bedre grunnlag for alkoholpolitiske vurderinger og en kunnskapsbasert rusgiftpolitikk.
Knut T. Reinås Leder i FMR