Dagens alkoholavgifter
Ved siden av å skaffe staten inntekter har alkoholavgiftene som mål å begrense alkoholforbruk som bidrar til helsemessige og sosiale problemer. Avgiften på brennevin, øl og vin ble innført i henholdsvis årene 1849, 1913 og 1942. Dagens produktavgift på alkoholholdige drikkevarer er delt inn i tre avgiftsgrupper, se nedenfor:
(i) brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 volumprosent,
(ii) annen alkoholholdig drikk over 0,7 og til og med 4,7 volumprosent
(iii) annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 volumprosent
Drikkevarer med 0,0-0,7 vol pst. ilegges samme avgift som alkoholfrie drikkevarer.
Alkoholavgiftene avhenger av alkoholinnholdet i drikkevaren. Svakvin, sterkvin og øl over 4,7 volumprosent avgiftslegges likt når de har samme alkoholstyrke. Brennevinsbasert drikk over 0,7 volumprosent avgiftslegges høyere pr. volumprosent og liter enn de øvrige alkoholholdige drikkevarene (om lag 50 pst. høyere pr. liter ren alkohol). Provenyet fra alkoholavgiftene er anslått til om lag 10 110 mill. kroner i 2007.
Forslaget:
Et flertall i utvalget foreslår at satsene i alkoholavgiftene økes. Forslaget kan øke det uregistrerte forbruket noe, men flertallet mener at en slik avgiftsøkning vil være effektivitetsfremmende. Utvalget anbefaler at tiltak for å begrense illegal import skjerpes. Et flertall i utvalget anbefaler på prinsipielt grunnlag å fjerne muligheten for å ta med seg alkohol og tobakk avgiftsfritt som reisegods inn i landet (”tax free”) slik at all innførsel av alkohol og tobakk må fortolles. Dette gjelder både varer som er avgiftsbelagt i kjøpslandet og varer kjøpt uten avgift på tax free-butikker på lufthavner, ferger eller fly. Flertallet anbefaler også at tax free-handel ved ankomst på lufthavn i Norge og særskilte dispensasjonsordninger for såkalte ”korte fergeruter” mellom Norge og Sverige avvikles.
Hvis det ikke er ønskelig å fjerne innførselskvoten på alkohol og tobakk, anbefaler flertallet subsidiært at tax free-handel ved ankomst på lufthavn i Norge og særskilte dispensasjonsordninger for såkalte ”korte fergeruter” mellom Norge og Sverige uansett avvikles.Det bør heller ikke åpnes for utvidelse av tax free-ordningen til andre transportformer, herunder tog og buss.
Virkning på uregistrert forbruk av alkohol:
Norge har et lavere alkoholkonsum enn de fleste andre vestlige land. Samtidig har alkoholforbruket steget hvert år siden 2003 (Sirus 2006). Det framgår av figuren nedenfor at nordmenns totale alkoholforbruk utgjør om lag halvparten av alkoholforbruket i de landene i Europa hvor alkoholkonsumet er høyest. Høye priser og sterke begrensninger i tilgjengeligheten har, sammen med vinmonopolordningen, forbud mot alkoholreklame og informasjonsformidling om følgene om bruk av alkohol vært de viktigste virkemidlene i norsk alkoholpolitikk (NOU 1995:24). Det er rimelig å tro at den restriktive politikken som er ført bidrar til at Norge har et lavere alkoholforbruk, også totalt, enn andre land. Samtidig har Norge et relativt høyt uregistrert forbruk (grensehandel, tax free og smugling) som andel av totalforbruket sammenliknet med en del andre europeiske land.
