Heroinepidemi på 90-tallet.
Norge opplevde en heroinepidemi på 90-tallet, tilsvarende situasjonen i andre vestlige land, til litt ulike tidspunkter. Heroinet ble mer utbredt blant gatebrukerne, samtidig som injeksjoner var og er den vanligste, men også den mest risikable formen for heroinbruk, med hensyn til overdoser, men ikke minst når det gjelder byller, sår, smitte og infeksjoner.
Antallet narkotikarelaterte dødsfall økte i samme periode fra 75 i 1990 til 338 i 2001, mens narkotikapolitikken utviklet seg fra restriktiv til litt mindre restriktiv.
Etter at toppen var passert, har antallet dødsfall avtatt, som i andre land, og tallet var nede i 195 i 2006 (KRIPOS) - en nedgang på 42 prosent. I Oslo ble toppen nådd i 1998, med 134 dødsfall. Oslo hadde da alene mer enn halvparten av alle narkotikarelaterte dødsfall i landet, mens tallet i 2006 var gått ned til 72 - en nedgang på 46 prosent siden toppåret.
Behov for et akuttmottak
I USA legges 3-7 prosent av alle som blir behandlet for overdose inn til observasjon og behandling av relaterte komplikasjoner. I Norge har man utviklet en praksis med at ambulansepersonellet injiserer Naloxone (Narcanti), som øyeblikkelig blokkerer for heroinvirkningen, og så forlater overdoseofferet i bakrus, uten videre behandling eller observasjon.
Overdoser fører regelmessig til hjerneskader, selv om de ikke fører til dødsfall, skader som i verste fall medfører at brukeren blir varig hjelpetrengende. Derfor burde overdoseofre legges inn til observasjon. Naloxone har også en kort forbrenningstid, og virkningen varer bare i ca. 60-90 minutter. Dette understreker behovet for et akuttmottak hvor sterkt rusgiftpåvirkede pasienter kan legges inn til øyeblikkelig behandling, avgiftning og observasjon.
Sprøyterom ikke løsningen
Sprøyterommet i Oslo har ifølge evalueringen ikke ført til nedgang i overdosedødelighet. 18 prosent av brukerne har hatt overdose i sprøyterommet. Overdoser i etterkant av sprøyteromsbesøket vet man intet om. 15 personer fikk overdose, til tross for at de fulgte rådet om å halvere den planlagte dosen, noe som understreker at det ikke bare er dosens størrelse som avgjør, men også inntak av alkohol eller benzodiazepiner, samtidig eller på forhånd.
Et gjennomsnitt på 24 injeksjoner i rommet pr. dag innvirket som ventet ikke på den totale overdosedødeligheten. Sprøyterommet legger dessuten opp til å vedlikeholde den injeksjonskulturen blant brukerne som er en del av problemet.
Mye tyder derfor på at man må bygge ut andre lavterskeltilbud, som på en bedre måte kan ivareta brukernes verdighet og behov for helsefaglig og sosialfaglig bistand.
Du kan lese hele artikkelen i Aftenposten
Du kan lese FMRs høringsuttalelse om sprøyteromsloven her
FMRs temaside om sprøyterom finner du her.
FMRs temaside om overdoser finner du her.