Verne barn og unge: De politiske målsetningene med legaliseringen var å verne barn og unge, beskytte folkehelsehelse og trygghet, og bekjempe det svarte markedet.
Kort oppsummert konkluderer forskerne med at målene på folkehelseområdet ikke er nådd. «Fem år etter at politikken ble innført, tyder tilgjengelige bevis på at helserelaterte mål – slik som utbredelse av cannabisbruk, cannabisrelaterte legevaktbesøk og sykehusinnleggelser og cannabispåvirket kjøring – for det meste har økt eller holdt seg stabilt.»
Covid-pandemien kom midt i femårsperioden med legalisering og påvirket trolig både cannabisdebuten og bruksmønsteret blant ungdom. De neste årene vil vise hvordan «normal- situasjonen» ser ut.
Forskerne peker imidlertid på at færre cannabisrelaterte arrestasjoner kan tenkes å ha en indirekte positiv effekt på folkehelsen, uten at de viser til noen data som kan underbygge dette.
CANNABISBRUK I BEFOLKNINGEN
Cannabisbruken blant barn og unge har holdt seg på noenlunde samme høye nivå som før legaliseringen. Noe av forklaringen kan være at denne gruppen fortsatt ikke har lov til å kjøpe cannabis.
Covid-pandemien kom midt i femårsperioden med legalisering og påvirket trolig både cannabis- debuten og bruksmønsteret blant ungdom. De neste årene vil vise hvordan «normalsituasjonen» ser ut.
En rekke studier viser at antallet barn under 10 år som blir innlagt på sykehus for cannabisforgiftning er mangedoblet etter legaliseringen, særlig etter at man åpnet for salg av spiselige cannabisprodukter. Mange av disse produktene likner på godteri, og det er derfor forståelig at barn kan få i seg slike produkter ved et uhell. I rene tall er det snakk om en økning fra rundt 40 forgiftningstilfeller i årene før legaliseringen til over 200 tilfeller årlig etter at spiselige cannabisprodukter ble tillatt. Cannabis er nå en av de ledende årsakene til forgiftninger blant barn.
I resten av befolkningen har cannabisbruken økt fra et allerede høyt nivå – fra 22 % i 2017 til 27 % i 2022. Rundt 25 % av disse bruker stoffet daglig, eller nesten daglig. Andelen dagligbrukere har ligget noenlunde stabilt de siste årene.
HELSEKONSEKVENSER
Det finnes ikke noe samlet bilde av helsekonsekvensene av økt cannabisbruk, men det finnes en del enkeltstudier som ser på noen cannabisrelaterte konsekvenser. På de fleste av disse indikatorene finner man en økning etter legaliseringen.
Antallet legevaktbesøk og sykehusinnleggelser relatert til cannabis har økt. Studiene varierer noe fra provins til provins og ved ulike tidspunkter, men et par studier finner en økning i størrelsesorden 15–20 prosent.
For enkelte spesifikke cannabisdiagnoser, slik som cannabisrelatert kvalmesyndrom, cannabis- utløst psykose og cannabis problemer under svangerskapet, er økningen enda sterkere.
KONSEKVENSER I TRAFIKKEN
Konsekvensene i trafikken har vært uklare. En stor andel cannabisbrukere oppgir at de har kjørt bil etter å ha brukt stoffet, og andelen cannabispåvirkede trafikkskadde har økt. Andelen trafikkdrepte som var påvirket av cannabis økte fra 21 til 26 prosent.
Det er altså ikke noe som tyder på at legaliseringen har løst noen folkehelsemål.
En stor andel cannabisbrukere oppgir at de har kjørt bil etter å ha brukt stoffet, og andelen cannabispåvirkede trafikkskadde har økt.
DET SVARTE MARKEDET
Forskerne viser derimot til at legaliseringen har flyttet mye av cannabisomsetningen over i lovlige kanaler. En mye sitert forbruksundersøkelse viser at tre firedeler av markedet nå går gjennom lovlige kanaler. Undersøkelsen viser imidlertid at det samlede cannabismarkedet har økt med over 50 prosent i samme tidsrom. Det ulovlige cannabismarkedet utgjør derfor en mindre andel av et større marked. I volum er det svarte markedet mindre enn halvert siden legaliseringen.
Canada har også fått en ambisiøs cannabisindustri. Flere av de største cannabisselskapene globalt holder til i Canada. Canadiske selskaper har også investert i flere europeiske land, særlig innenfor s kalt «medisinsk cannabis».
CANADA SOM GYLLEN MIDDELVEI?
De politiske målene med legaliseringen i Canada betonet folkehelse og beskyttelse av barn og unge. Canada har også en lang tradisjon for folkehelsepolitikk på områder som alkohol og tobakk, med blant annet høye avgifter og statlige alkoholmonopol.
Enkelte kommentatorer har derfor fremstilt Canadas tilnærming som et ansvarlig alternativ til den åpenlyse kommersialiseringen vi ser i USA.
Man risikerer imidlertid å overdrive forskjellene mellom USA og Canada. Det er ulike regler i de ulike provinsene og delstatene, og på noen områder er det like store forskjeller internt i landene som det er på tvers av landegrensene.
Det er heller ikke gitt at reglene er strengere i Canada. Cannabis er for eksempel billigere i Canada, og mens alle delstatene i USA har 21-årsgrense, har de fleste provinsene i Canada 18-årsgrense. Det første året av legaliseringen forbød Canada salg av spiselige produkter, men fra 2019 åpnet de for salg av nye produktkategorier.
FORTSATT LIBERALISERING
Enkelte kommentatorer peker på at økningen i bruk og skader etter legaliseringen bare fortsetter den økende trenden som begynte i årene innen lovendringen.
Allerede fra 2015 ser vi at bruken øker betydelig. Dette året kommer Trudeau-regjeringen til makten og lover å legalisere cannabis. Antallet cannabis- relaterte arrestasjoner synker fra 228/100.000 innbyggere i 2011 til 99/100.000 allerede før legaliseringen i 2018.
Trenden fortsetter til 28/100.000 i 2022. Mesteparten av reduksjonen skjedde altså i årene før lovendringen.
Samtidig økte tilgangen på såkalt «medisinsk cannabis» kraftig, fra 24.000 pasienter i første halvår av 2015 til 353.000 pasienter i siste halvår 2018.
(Se QR-kode #5).
Mange steder sluttet politiet å håndheve forbudet mot salg. Cannabis var åpent tilgjengelig på nettbutikker, og i mange byer var det også et stort antall fysiske butikker som solgte cannabis.
Cannabis var derfor relativt lett tilgjengelig før de første lovlige cannabisutsalgene åpnet. Politiet og andre aktører tilpasset seg de nye signalene fra regjeringen. Liberaliseringen begynte dermed flere år før lovendringen.
Allerede første året etter legaliseringen fortsatte liberaliseringen. Antallet cannabisutsalg økte kraftig, fra rundt 150 butikker de første månedene etter legaliseringen til nær 3 200 i juni 2023. Fra 2019 tillot man også salg av konsentrater og spiselige produkter i cannabisbutikkene.
Vi må forvente at presset på eksisterende reguleringer vil fortsette også i årene som kommer, med press på ulike reguleringer og ikke minst avgiftsnivået.
Aktuelle lenker:
Målene på folkehelseområdet er ikke nådd.
Andelen trafikkdrepte som var påvirket av cannabis økte.
Tre firedeler av markedet går nå gjennom lovlige kanaler.