Alkoholbruk blant unge i Norge har holdt seg på et høyt nivå gjennom både 1980- og 1990-årene. Den optimistiske reduksjonen i selvrapportert drikking som ble registrert blant norske 11-16 åringer i perioden 1983-1989 (Klepp, Wold, Aarø, 1991), ble erstattet av en økning i selvrapportert drikking for samme aldersgruppe mot slutten av 1990-tallet. Årlige ungdomsundersøkelser i regi av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og den norske delen av den europeiske skoleundersøkelsen blant 15-16 åringer
(ESPAD) viser at forbruket av alkohol har økt dramatisk de siste årene. Gjennomsnittlig debutalder er stabil på 14.5 år for øl og 15 år for vin og brennevin. Med mediene som informasjonskilde kan vi få inntrykk av at unges bruk av illegale rusgifter er den store utfordringen. Forskningsdata viser derimot at det er alkoholbruk blant unge vi bør ta på alvor. Alkohol representerer på den ene sida et høyt verdsatt nytelsesmiddel i norsk kultur. Signaler om dette oppfatter barn og unge tidlig i livet og lenge før de selv har smakt alkohol. Gjennom sosial læring utvikler barn og unge positive forventninger til alkohol ved observasjon av hva som skjer med voksne når de drikker (Goldman, Brown, Christiansen, Smith, 1991). På den andre sida er alkoholbruk blant både voksne og unge vurdert som en psykososial risikofaktor vi bør ta alvorlig (St.meld.nr.37, 1992-93). Statistisk sett er det en sammenheng mellom tidlig alkoholdebut og drikkemønster senere i livet.
Det er på ingen måte bare foreldre og de som arbeider i politi- og helsetjenesten som vurderer alkoholbruk blant unge som en utfordring. Barn og unge tar også dette problemet alvorlig selv. I en norsk undersøkelse ble 13-14 åringer bedt om å rapportere hva de selv vurderte som de alvorligste helseproblemene i nær fremtid (Raundalen & Raundalen, 1991). I denne studien ble røyking (34%), narkotika (31%) og alkohol (29%) rapportert som de tre alvorligste helseproblemene de unge mener de ville møte. I en annen norsk studie, der 13-14 åringer selv kunne velge hvilket helsetema de ville arbeide med (Wilhelmsen, 1991), viste evalueringen at de fleste klassene valgte å arbeide med ernæring og spisevaner (35%), alkohol (31%) og røyking (30%).
Det er lite som tyder på at den negative utviklingen i unges alkoholbruk som er dokumentert ved slutten av forrige århundre og begynnelsen av dette, vil endre seg, med mindre vi får en kvalitetssikret satsing på helsefremmende arbeid. I en samfunnsmessig situasjon der tilgangen til alkohol øker, bør helsefremmende tiltak rette seg inn mot å redusere etterspørselen etter alkohol i de yngste aldersgruppene.
Helsevaner etableres i ungdomsårene, og grunnlaget for regelmessig drikking senere i livet legges i ungdomsskolealder. Basert på undersøkelser over flere tiår bør vi løfte fram og gripe tak i følgende mål for noe av det helsefremmende arbeidet det norske samfunnet må satse på:
- å heve debutalderen for bruk av alkohol
- å redusere totalkonsumet av alkoholbruk
- blant unge
- å redusere andelen unge som drikker
- seg beruset.
Årsaker til alkoholbruk
Alkoholbruk blant barn og unge skyldes flere faktorer og kan forklares av samspillet enkeltindivider har med sitt sosiale og fysiske miljø og den påvirkning overordnede kulturelle og samfunnsmessige forhold utøver på de yngste aldersgruppene. Unges alkoholbruk formes gjennom sosial påvirkning fra kultur, familie og venner (Abrams & Niaura, 1987).
Tilnærmingen til drikking blant unge kan forklares som en trinnvis utvikling før de blir regelmessige brukere av alkohol (Kandel, 1980). I fase en - forberedelsesfasen - utvikles holdninger og normer til eksperimentering med alkohol, og alkoholforventninger formes gjennom påvirkning fra 'viktige andre' som familie og venner. I fase to - initieringsfasen - kan initiering til drikking føre til negative opplevelser, men sannsynligheten for fortsatt eksperimentering er likevel stor. I den tredje fasen - sosialiseringsfasen - lærer de unge å drikke, og de negative erfaringene forsvinner gradvis mens de opplevde positive erfaringene får større vekt. Regelmessig drikking er den fjerde fasen der opplevde positive konsekvenser av drikking blir en del av personligheten til den unge. Hvert individ kan velge å stoppe drikkingen på hvert trinn i prosessen, men avgjørelsen vil være vanskeligere jo nærmere utviklingen er gått mot et regelmessig drikkemønster.
Sosial læringsteori
Social Learning Theory (Bandura 1977) eller Banduras (1986) sosialkognitive teori (SKT) peker på den psykologiske dynamikken som både er årsak til atferd og bør være grunnlag for valg av metoder som skal fremme atferdsendring. I følge SKT lærer unge både gjennom gjentatt praksis og gjennom vikarierende læring eller modellering ved å observere andre som gjennomfører en atferd. Den relative betydningen atferd, individ og miljø kan få, varierer for ulike aktiviteter, ulike individer og ulike situasjoner. I følge SKT er det fire sentrale prosesser som bestemmer læring:
- Attention (det å se venner drikke);
- Retention (å huske positive resultater av drikking);
- Motor reproduction (eksperimentering med alkohol);
- Motivation or incentives (akseptering av atferden fra bestevenner og venner).
Mestringsforventninger (self-efficacy expectations) viser til et individs oppfatning av egen evne til å utføre en spesiell handling (eksempelvis å avstå fra å drikke) i en gitt situasjon (eksempelvis når venner drikker). Oppfattede mestringsforventninger opptrer som en psykologisk mekanisme som kobler psykososial påvirkning til atferd (Bandura, 1992). Resultatforventninger er definert som et individs vurdering av konsekvensene av en atferd. Uavhengig av om et individ tror eller ikke tror han eller hun er i stand til å utføre en handling, kan individet ha spesielle oppfatninger om effekter av å gjennomføre handlingen (eks.: Hvis jeg lar være å drikke, vil jeg ikke bli akseptert av mine venner). Det er ikke en enkel sammenheng mellom vurdering av mestringsforventninger og resultatforventninger, fordi betydningen handlinger har for resultatet avhenger av aktiviteten. Alkohol kan ganske enkelt være et symbol på veien mot voksenlivet. Verdien av å fokusere på forventninger i helsefremmende tiltak er dokumentert gjennom en studie som rapporterte en signifikant sammenheng mellom høyt oppfattet evne til å kontrollere drikkingen og lav intensjon om å drikke (Schlegel et al., 1992).
Teorien om planlagt atferd.
Theory of Reasoned Action (TRA), utviklet av Fishbein og Ajzen (1975), er en expectancy-value'-teori som fokuserer på samspillet mellom forventning og verdisetting. TRA har vært anvendt i forskning på avhengighetsatferd (Sutton, 1987) og på bruk av rusgifter(Fishbein og Middelstadt, 1987). I følge TRA er en atferdsmessig hensikt det som mest øyeblikkelige bestemmer atferden mot å nå et mål. Intensjon om atferd er bygget opp av to hovedsett av variabler. Den ene er en holdningskomponent som er et sammenlagt mål på oppfattede effekter av kostnad og nytte (salient beliefs) ved en handling, der både kostnad og nytte er vektet med hvor godt eller dårlig individet vurderer hver av dem. Den andre er en subjektiv normkomponent som er et sammenlagt mål bestående av et individs oppfatning av andre individers positive støtte til eller negative reaksjon på egen utførelse av atferden (salient referents). TRA bidrar med en forståelse av hvordan samspillet mellom holdninger, subjektive eller oppfattede normer og atferdsmessig hensikt kan forutbestemme atferd.
Teorien om alkoholforventninger
Alcohol Expectancy Theory (AET) eller alkoholforventningsteori (Goldman, Brown og Christiansen, 1987) bygger på sosialkognitiv teori og kan betraktes som en spesifisering av SKT spesielt egnet for bruk i alkoholforskning. Alkoholstudier (Hull & Bond, 1986; Laberg, 1987; Marlatt & Rohsenow, 1980) har vist at endringer i sosial atferd i relativt høy grad henger sammen med alkoholforventninger i tillegg til og noen ganger uavhengig av den farmakologiske effekten av alkohol. Forskning viser at forventninger til alkoholbruk er årsaksmessig koblet til alkoholdebut og drikking. Blant unge med høye alkoholforventninger før de begynte å drikke første gang, økte forventningene når de begynte å drikke. Blant unge med opprinnelig lave alkoholforventninger ble det ikke funnet en økning i forventninger når de debuterte. En studie av norske 13- 14 åringer viser at jo høyere forventningene er, dess lavere er intensjonen om å la være å drikke (Wilhelmsen, 1997). Det er derfor anbefalt at forebyggende tiltak har som mål å redusere positive forventninger til drikking.Skolen som arena for forebygging
Skolen er oppholds- og arbeidssted for hele kull av barn og unge i en periode av livet der grunnlaget for livsstil som voksen blir lagt. Derfor peker skolen seg ut som en sentral arena for helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge. Med læreplanverket L97 som ramme kan vi si at det helsefremmende og forebyggende arbeidet har en klar plass i norsk skole. Ved starten på et nytt årtusen kan vi si at helsefremmende opplæring er en naturlig del av tverrfaglig arbeid og arbeid i flere fag. Helsefremmende opplæring er egnet som samarbeid mellom skole og foreldre/foresatte. Positive resultater av skolens innsats på det forebyggende feltet forutsetter tett oppfølging i hjem og nærmiljø. En forutsetning for at skolen og den enkelte lærer tar utfordringene om barn og unges bruk av rusgifter på alvor, er at den helsefremmende og forebyggende opplæringen elevene deltar i er organisatorisk tilrettelagt og synlig i de årsplanene skolene arbeider etter.
Det er en klar sammenheng mellom kvalitet over forebyggende opplæring i grunnskolen og kvalitet over profesjonsutdanningen for denne opplæringen. Norsk lærerutdanning spiller en sentral rolle i profesjonsutdanning av lærere som skal ta ansvar for helsefremmende og forebyggende opplæring i skolen.
Strategier for forebyggende tiltak
Internasjonal og nasjonal forskning over flere tiår har gitt oss relativt klar dokumentasjon på hvilke strategier som gir positive resultater i helsefremmende og forebyggende arbeid. Forskning har ført til at det forebyggende arbeidet for å redusere bruk av rusgifter blant barn og unge har fått et bedre teoretisk grunnlag. I dette ligger det en innsikt i at årsaker til bruk av rusgifter i yngre aldersgrupper er komplekse og knyttet til individet selv og det sosiale og fysiske miljøet individet er en del av (Green & Kreuter, 1999). Videre er det en forståelse av at årsaker til bruk av rusgifter må påvirkes for å oppnå positive atferdsmessige resultater av tiltak blant barn og unge. Det er også en innsikt i at helhetlige tiltak med fokus på å påvirke både individ, sosialt miljø og fysisk miljø, har det største forebyggende potensialet (Green & Kreuter, 1999). Sist, men ikke minst gir forskning signaler om at en reduksjon i etterspørselen etter rusgifter i unge aldersgrupper forutsetter bruk av strategier som gir målgruppa for forebyggende arbeid et aktivt ansvar i gjennomføringen av tiltak (Wilhelmsen, 1997). Helsefremmende og forebyggende tiltak må satse på strategier som fremmer læring i målgruppa for tiltak. Kilde: Britt Unni Wilhelmsen: "Er alkoholbruk en utfordring" kronikk på www.forebygging.no