Tidsskriftet RUSFRI

Problemer som idrettsskader, bulimi, anorexi, doping, og tribunefyll har vært sett som overflatekrusninger på en grunnleggende sunn aktivitet.

Har idrettsfolk et sunt forhold til alkohol?

En antar gjerne at idrettsfolk har et sunnere holdning til alkohol enn folk flest. I 1978 trodde 11 prosent av de spurte i en undersøkelse MMI gjorde for Edruskapsdirektoratet, at toppidrettsfolk stort sett ikke bruker alkohol, mens 50 prosent trodde at toppidrettsfolk drakk mindre en folk flest. Tilsvarende svar på spørsmål om andre aktive idrettsfolk var 7 og 34 prosent. I begge tilfeller var det bare 2 prosent som trodde idrettsfolk drakk mer enn andre (MMI 1978). Dette står i kontrast til noen av de avisoverskrifter som har versert de seneste årene. Pål Myrdams fyllekjøring etter feiringa av sluttspillseieren i håndball våren 1991 er ett eksempel. Skihopperen Jon Inge Kjørums ditto for et par år siden er et annet. Også på det tidspunktet undersøkelsen ble gjort var det tilsvarende overskrifter i avisene, og forholdene har høyst sannsynlig ikke endret seg vesentlig.

Alkohol og lagidrett

30 prosent trodde i nevnte undersøkelse at alkohol var mer utbredt i noen idretter enn i andre, og blant disse trakk 24 prosent fram lagidretter generelt, mens hele 57 prosent trakk fram fotball. Bare 2 prosent trakk fram individuelle idrettsgrener generelt. Det samme bildet holdt seg også stort sett blant de spurte som var aktive eller medlemmer av idrettslag, med unntak av at av de 17 idrettstrenerne som ble spurt, svarte alle at det ble drukket mest alkohol innen fotball. Også fra fotballmiljøet har vi en del avisoverskrifter å holde oss til. To Lillestrømspillere kjørte høsten 1991 ned en mann i Strømmen sentrum. Promillekjøring ble konstatert. "Champagnen flommet" heter det i en overskrift i Akers Avis etter at Ellingsruds lillegutter på 12 år hadde vunnet Groruddalsmesterskapet i fotball i sin klasse.

• Alle vet at det drikkes mye alkohol i idrettsmiljøer, sier en mor til Hamar Arbeiderblad for et par år siden.
• Lovende idrettstalenter er kanon fulle hver helg, og de andre tar etter. Ledere kjøper inn alkohol og blir med på en fest etter turneringer. Noen foreldre byr på en dram etter kamper, og fyllehistorier er stor underholdning. Hvis noen reagerer, blir ungene deres mobbet, både av ledere og medspillere.(HA 23/7-1990).

Turer og turneringer

Det er særlig turer og turneringer som er kjent som aktuelle alkoholanledninger innen idretten. I den nevnte MMI-undersøkelsen hadde 30 prosent inntrykk av at det ble drukket ganske mye/svært mye ved slike anledninger, mens 35 prosent mente det var ganske vanlig at ledere brukte alkohol sammen med aktive etter trening/kamp, 40 prosent mente det var svært vanlig/ganske vanlig at ledere brukte alkohol på turer innenlands, mens denne andelen økte til 53 prosent når det ble spurt om det var vanlig at ledere brukte alkohol på turer utenlands. På fester i idrettslagene var det hele 66 prosent som mente at det var svært vanlig/ganske vanlig at ledere brukte alkohol. På de fleste av disse spørsmålene var andelen som bekreftet alkoholbruk på turer/turneringer og blant ledere høyest blant dem som selv var aktive i idrettslag.

Likevel tillit til idrett som forebygging

Til tross for disse vurderingene som alle går ut på at alkohol finnes i idrettsmiljøene i betydelig grad, mente bare 4 prosent at ungdoms deltakelse i idrettsmiljø bidrar til å framskynde den første kontakten med alkohol. Vi legger merke til at tilliten til idrettens forebyggende effekt var betydelig, hele 44 prosent mente at deltakelse i idrett bidro til å utsette debutalderen. Halvparten mente imidlertid at deltakelse i idrettsmiljø var uten betydning for ungdoms forhold til alkohol. På spørsmål om eget forhold til alkohol svarte 17 prosent av utvalget at de ikke brukte alkohol i 1978, mens det blant aktive i idrettslag bare var 12 prosent som svarte det samme (MMI 1978).

Alkohol i lagidrett

Undersøkelsen viste i alle fall at alkoholforbruk ikke forekom i mindre omfang blant idrettsfolk enn blant andre, og at folk oppfatter lagidrett som mer alkoholbelastet enn individuelle idretter. I Sverige ble det gjort en undersøkelse i 1972, hvor alkoholvanene til 508 håndball- og fotballspillere, halvparten av hver ble sammenlignet med et tilsvarende antall ungdommer i alderen 17-25 år som var tilfeldig plukket ut. Resultatet var forbausende:

"Angående jämförelser mellan handbollspelarna och normalmaterialet kan först konstateras at andelen alkoholkonsumenter er större bland handbollspelarna...Bland dem som är alkoholkonsumenter uppvisar handbollspelarna genomsnittligt en högre total årlig alkoholkonsumtion, mätt med konsumtionsindex, än ungdomarna i normalmaterialet... Vidare kan nämnas att det är signifikant fler handbollspelare som någon gång druckit alkohol motsvarande minst en halvflaska sprit eller en helflaska vin vid samma tilfälle (storkonsumtion). Det er även vanligare bland handbollspelarna än i normalmaterialet att man någon gång dricker så stora mängder alkohol att man känner sig påverkad...I samtliga fall där skillnader förekommer, är det handbollspelarna som uppvisar mer Œutbredda alkoholvanor'"

(Hibell og Nilsson 1976)

Det er grunn til å tro at forholdene i Norge idag ikke er særlig forskjellige fra det denne undersøkelsen viser.

En risikofaktor å delta i organisert idrett?

At alkohol og idrett ikke er fremmede for hverandre ble også delvis bekreftet i en annen undersøkelse som ble foretatt i 1978 av Statens Institutt for Alkohol- og Narkotikaforskning. Her har en beregnet årsforbruket av alkohol hos ungdom i Vest-Agder med medlemskap i forskjellige organisasjoner. Totalt sett hadde idrettsungdom et noe lavere årsforbruk av alkohol enn hele ungdomsbefolkningen. Dette gjaldt for begge kjønn. Men her ser en at i aldersgruppen over 18 år har idrettsfolk større alkoholforbruk enn andre i samme aldersgruppe (Duckert 1978). En kunne konkludere med at etter 18-årsalderen blir det en risikofaktor å delta i organisert idrett.

Situasjonen i dag

I mellomtiden har vi hatt flere viktige kampanjer mot alkoholproblemer. Alko-Kutt, Aksjon Mot Russkader og Aksjon Mot Tribunefyll var alle viktige publikumskampanjer på 80-tallet. Alkoholforbruket generelt gikk også ned. Spørsmålet er derfor om situasjonen blant idrettsungdom fortsatt er den samme. Det er gjort noen undersøkelser som kan belyse situasjonen de siste åra. I en befolkningsundersøkelse i Oslo som MMI foretok for Rusmiddeldirektoratet i mai 1989 var det en større andel blant medlemmene av idrettslag som drakk alkohol minst en gang pr. uke enn blant ikke-medlemmer, men forskjellen var ikke stor, 41 mot 37 prosent. Dette kan tyde på at det fortsatt ikke er spesielt alkoholforebyggende å delta i idrett, snarere er det en liten tendens i motsatt retning.

Situasjonen kan også illustreres gjennom en landsomfattende undersøkelse som Norsk Gallupp gjorde for Rusmiddeldirektoratet i november 1989. En har her sammenlignet medlemmer av idrettslag med uorganiserte og med totalutvalget, alle tre gruppert etter alder, under 30 år og 30 år eller mer. På spørsmål om forbruk av øl, vin og brennevin de siste tolv måneder, får en en fordeling som i tabell 1. I tabellen har en bare tatt med de to mest langtgående alternativene for hver drikkesort, nemlig minst en gang pr. uke og aldri. Det er små forskjeller mellom medlemmer av idrettslag og tilsvarende aldersgrupper i befolkningen totalt når det gjelder hyppighet av alkoholbruk. Det kan være en tendens til hyppigere bruk blant idrettsmedlemmer i den eldste aldersgruppen, både av øl og brennevin, mens de uorganiserte heller ligger litt under tilsvarende aldersgrupper i totalutvalget. Men forskjellene er for små til å være statistisk signifikante. Når det gjelder andelen som aldri smaker de respektive drikkesortene, finner vi små forskjeller mellom idrettsmedlemmer og andre i aldersgruppen under 30 år, mens det blir markant færre ikke-brukere av alle de tre alkoholtypene blant idrettsmedlemmer i aldersgruppa fra 30 år og oppover, sammenlignet med tilsvarende aldersgrupper uorganiserte og i utvalget totalt. I den grad eldre idrettsmedlemmer opptrer som ledere, kan deres større tilbøyelighet til å være alkoholbrukere være med på å sette en standard for alkoholbruk i idrettsmiljøene generelt.

Hvor mye drikker idrettsfolk hver gang?

Det ble også spurt hvor mye av henholdsvis øl, vin og brennevin som ble drukket ved siste gangs bruk av alkohol. For hver av disse drikkesortene var det vel 30 prosent ubesvarte. En analyse av disse viste at en stor del av dem som ikke hadde svart var avholdsfolk, og de øvrige skilte seg ikke ut fra totalfordelingen på forbruksmengder ellers (Reinås 1991).

Tabell 2 viser at det ikke er noen markant forskjell mellom medlemmer av idrettslag og andre når det gjelder ikke-bruk av øl ved siste gangs alkoholbruk. For idrettsfolk under 30 år ligger andelen på 11, mens den i den eldste aldersgruppa stiger til 23. Heller ikke blant dem som drakk mest øl er det markante forskjeller mellom idrettsfolk og andre. Men vi legger merke til at 24 prosent av idrettsfolkene under 30 år oppga å ha drukket 6 flasker eller mer ved siste gangs alkoholbruk, mot bare 3 prosent i den eldste aldersgruppen. Det ser ut til at unge idrettsfolk har mindre motforestillinger mot å drikke store mengder øl enn tilsvarende mengder alkohol i form av vin og brennevin. Heller ikke for bruk av vin er det utpregede forskjeller mellom idrettsmedlemmer og andre. For brennevin synes det ikke å være noen forskjell i mengde ved siste gangs alkoholforbruk mellom idrettsmedlemmene under 30 år og tilsvarende aldersgruppe i totalutvalget. En noe større andel av de eldste idrettsmedlemmene drakk ikke brennevin, sammenlignet med totalutvalget.

Dersom en grovt sett regner både en flaske øl, ett glass vin og en drink som like store mengder alkohol, dvs. en "alkoholenhet", slik det er gjort i tabell 3, finner vi en svak tendens til at idrettsmedlemmer gjennomsnittlig har et litt høyere siste gangs forbruk, sammenlignet med tilsvarende grupper i totalutvalget. Et gjennomsnittsforbruk på 6,5 alkoholenhet for de yngste idrettsfolkene tyder ikke på utstrakt måtehold i idrettskretser, selv om en må ha i mente at forbruksvanene også her er svært skjevt fordelt.

Konklusjon

Det er mulig deltakelse i idrett kan ha noen forebyggende funksjoner. Men det er intet som tyder på at den er spesielt alkohol-forebyggende. Tvert imot kan det se ut til å være like mye alkohol i idrettsmiljøene som ellers i tilsvarende aldersgrupper, og i noen idrettsmiljøer til og med mer. Dette gjelder spesielt lagidretter hvor alkoholpresset til dels kan være sterkt. Dersom idretten skal være et trygt sted å sende ungene, dersom den skal gjøre seg fortjent til de betydelige samfunnsoverføringer som den mottar hvert år, må det også stilles krav til den. At lederne viser seg voksne nok til å holde en alkoholfri linje i samvær med barn og unge burde egentlig være en selvfølge. Men også innenfor de voksne idrettsmiljøene burde det manes til forsiktighet. Som idealer for unge idrettsutøvere, har de voksne aktive et stort ansvar for å fremme sunne alkoholholdninger. Det inkluderer ikke en øl etter trening, feiring av seire med champagne og fyll på reiser og turneringer.

Referanser

Hibell, Bjørn og Nilsson, Tom:

"Alkoholvanor bland idrottsmän", Linköping 1976.

Reinås, Knut T.:

"Alkoholens kilder", Rusmiddeldirektoratet 1991

Markeds- og mediainstituttet:

Rapport spørsmål idrett/alkohol

september 1978

Norsk Gallupp Institutt:

Tabellrapport alkohol/foreningstilknytning

November 1989.