Disse rådene gis i et svært forsiktig språk, men gir likevel et annet inntrykk enn tilsvarende råd fra 80- og 90-tallet. Da forledet media oss til å tro at det var usunt å avholde seg fra alkohol, og at det sunneste var å drikke 1–2 glass rødvin hver dag. I takt med dette har det norske alkoholforbruket økt en del, og oppslutningen om en alkoholfri livsstil har sunket. I 2023 oppga 83 % at de hadde drukket siste år, og 66 % at de hadde drukket siste
4 uker (FHI 2024).

Det er blitt større oppmerksomhet rundt alkoholskader
de siste årene. Forskere finner stadig nye områder der alkohol virker negativt.

HVA GJØR ALKOHOL MED KROPPEN?

Det er blitt større oppmerksomhet rundt alkoholskader de siste årene. Forskere finner stadig nye områder der alkohol virker negativt. En ny gjennomgang av 150 studier viser at jo mer alkohol vi drikker gjennom livet, jo mindre hjernevolum har vi på våre eldre dager.

Så hvis vi sliter med hukommelsen, kommer det kanskje ikke bare av at vi er blitt eldre, men også av hvor mye alkohol vi har konsumert. Studien viser at alkohol påvirker hjernens funksjon og utvikling i alle aldre. F.eks. har det lenge vært kjent at mors alkoholbruk under svangerskapet kan bidra til lavere IQ for barnet.

Tenårene er en periode hvor hjernen er spesielt sårbar for alkohol. Drikker du deg full i puberteten, er det en stor belastning for hjernen, som først er ferdig utviklet i 25-årsalderen. En av studiene viser at flertallet av dem som utvikler alkoholavhengighet faktisk gjør det før de er 25 år, og halvparten ennå før de er fylt 21 år.

Heller ikke de voksnes hjerner tåler alkohol så godt. Hukommelse og intellektuell evne svekkes av å drikke. Også fenomener som angst og depresjon blir verre etter hvert. Selv om alkohol tilsynelatende kan dempe angst og uro, er effekten forbigående, og plagene kommer sterkere tilbake.

Eldres hjerne blir med årene mer sårbar for alkohol. Faren for å få demens, hjerneslag og fallulykker øker. Hjernen blir fortere gammel hos personer som drikker alkohol. I en forskningsrapport viste det seg at de forsøkspersonene som drakk minst ett glass vin om dagen også hadde mindre hjernevolum. Jo høyere oppgitt alkoholbruk, jo mindre hjernevolum.

Men flere fagfolk mener at ikke alt håp er ute. «Å drikke mindre eller helt avstå fra alkohol kan være det som påvirker kognitiv, nevrologisk og mental helse aller mest i alle aldre, sier professor Sven Andreassen i et intervju med Dagens Nyheter. Han mener det er håp for folk som i dag har et drikkeproblem. Hjernen kan hente seg inn igjen for de aller fleste om man slutter, eller kutter ned på drikkingen, mener han.

HVIT MÅNED?

Det kan være at ideen om en hvit måned f.eks. i januar kan være en god ide. I mange land har det vært kampanjer rundt dette. Spørreundersøkelser fra England har vist at selv om man ikke gjennom slike kampanjer markant kan påvirke folkehelsen, kan den likevel ha god effekt for den som gjennomfører en hvit måned.

Forskerne Jørgen Bramness og Torgeir Gilje Lid sier i en kronikk i Aftenposten at en måneds avhold fra alkohol kan bidra til at den psykiske helsen bedres, man får mindre depressive symptomer, mindre angst og bedre søvn.

Også for den fysiske helsen kan en måneds avholdenhet føre til lavere vekt, mindre insulinresistens, lavere blodtrykk og mindre kreftrelaterte vekstfaktorer. Kortere avhold reduserer altså risikoen for kreft, type 2-diabetes og fettlever.

Et lengre avhold er selvsagt enda bedre, men effekten kan sees allerede etter en måned, sier Bramness og Gilje Lid.

Hjernen blir fortere gammel hos personer som drikker alkohol. I en forskningsrapport viste det seg at de forsøkspersonene som drakk minst ett glass vin om dagen også hadde mindre hjernevolum. Jo høyere oppgitt alkoholbruk, jo mindre hjernevolum.

Spørsmålet kan så være om en måneds avholdenhet kan bidra til noe på lengre sikt. Dersom gamle drikkevaner gjenopptas etter en måned, er kanskje langtidseffekten mindre.

Men den bevisstgjøringen som ligger i en hvit måned skal man ikke kimse av. Alkoholpausen kan bidra til atferdsendring og skape rom for samtaler om drikking og alkoholkultur.

Det blir greiere i sosiale sammenhenger å si nei til en øl, og de som gjennomfører en hvit måned får konkrete erfaringer om hvordan deres helse og livskvalitet påvirkes av alkohol.

ET LITE MIRAKEL

Christina Pletten skriver om å kutte ut alkoholen i en kommentarartikkel i Aftenposten i januar i år. Hun er som de fleste nordmenn en alkoholkonsument, uten å drikke alkohol i store mengder. Men hun tilhører en gruppe som befinner seg midt i livet, og som drikker aller oftest.

Blant nordmenn i alderen 44–66 år sier fire av ti at de drikker alkohol minst en gang i uken. Hun opplever at alkoholen fungerer både som belønning, tidsfordriv og sosial smurning.

Dette gjelder enten det er snakk om en fredagskveld foran TVen eller i sosiale lag med venner og kolleger. Men er det så ille da, spør Pletten. Ja, selv små mengder forstyrrer blant annet søvnen, og virker også på kroppen på andre måter.

Pletten kuttet ut alkohol, og merket etter kort tid store endringer i kroppen. «Min erfaring er at effekten å være totalt avholdende har vært nesten underlig stor», sier hun.

Hjernen kan hente seg inn igjen for de aller fleste om man slutter eller kutter ned på drikkingen.

«På kort tid merket jeg store endringer i kroppen, fra energinivå til søvn og konsentrasjon. Det aller mest overraskende var at muskel- og leddsmertene som jeg og mange andre kvinner på min alder plages med, forsvant helt. Det var som et lite mirakel».

Hun mener at dette ikke var så overraskende.

«Likevel medførte endringen en helsegevinst som var mye større og mer radikal enn jeg hadde trodd».

Å TA EN AVHOLDSPAUSE

Også folk som liker alkohol og «lykkepromille» bør ta seg en hvit måned, sier psykolog Fanny Duckert i en artikkel i forskning.no. Hun har lang erfaring i å hjelpe folk som har problem med å mestre alkoholen.

Hun er også kjent for å være en forkjemper for såkalt «kontrollert drikking». Men hun mener at en hvit måned kan bidra til bedre søvnkvalitet, bedre immunforsvar, bedre hukommelse, bedre psykisk helse og lavere blodtrykk.

Hun skriver: «Alkoholen er en belastning for kroppen. Derfor utvikler den mer effektive måter å nøytralisere og kvitte seg med alkoholen igjen. Jo mer ressurser den bruker på det, jo færre krefter vil den ha til å gjøre andre viktige ting», sier hun.

Dessuten, mener Duckert, den gode rusen blir vanskeligere å oppnå når kroppen er blitt vant til å håndtere den. «Årsaken er at når du har drukket en stund, tåler du mer alkohol enn om du er uerfaren med alkohol.

Det skal mer til å få en ruseffekt, blant annet fordi kroppen skrur opp forbrenningen for å kvitte seg raskere med alkoholen». En god måte å finne tilbake til denne ruseffekten på er å legge inn en avholdsperiode, mener hun.

MEN HVA MED VARIG AVHOLD?

Men hvorfor ikke gå inn for et varig avhold? All vitenskap taler jo for det. Hva om flere slo seg sammen i vennelag, organisasjoner og aktiviteter hvor det vil være sosial samhandling uten alkohol.

Hva vil være gevinsten for den enkelte? Og for folkehelsen? De nye, alkoholfrie trendene viser i alle fall at vi har et valg.