Våre hovedmål er at færre skal få kreft, flere skal overleve kreft, og det skal være bedre livskvalitet for pasienter og pårørende. Det bør legges til at ingen har noen garanti mot å få kreft, men vi kan gjøre ganske mye for å redusere risikoen.
Og det er ca. ett av tre krefttilfeller som henger sammen med levemåten vår, så forebyggingspotensialet er ganske stort.
Det første spørsmålet er: er alkohol kreftframkallende?
Det korte svaret det er ja. Det er over tretti år siden Verdens helseorganisasjon klassifiserte alkohol som et kreftframkallende stoff, og da plasserte de det i samme kategori som tobakk og radon og asbest.
Og siden den gang har vi nå dokumentasjon på at alkohol har sammenheng med syv ulike kreftformer, munn, svelg og strupe, lever, brystkreft, endetarms- og tykktarmskreft.
Så det er ganske mange kreftformer, og så er det andre kreftformer hvor man har indikasjoner, men hvor man ennå ikke har nok forskning til å kunne si dette med sikkerhet.
I Europa har man anslått at det er sirka 290 000 alkoholrelaterte dødsfall, og 92 000 av dem er da kreftrelatert, eller ca. en tredjedel. Og i Norge anslår vi at det er ca. 5 prosent av alle krefttilfeller som kan tilskrives alkohol.
Og i 2020 så var det litt i underkant av 35 000 mennesker som fikk en kreftdiagnose i Norge. Så selv om 5 prosent ikke høres så mye ut, så begynner det jo å bli litt. Og hvis vi ser litt framover i tid, så er jo prognosen at det vil være 10 000 alkoholrelaterte kreftdiagnoser i Norge de neste ti årene.
Dersom man tar utgangspunkt i disse tallene, så skjønner man at vi snakker om ganske mange alkoholrelaterte krefttilfeller.
Vet vi noe om hvorfor alkohol er kreftframkallende?
Det korte svaret på det er jo at akoholen omsettes til et toksisk stoff, et helseskadelig stoff i kroppen vår, som er med på å skade cellene og DNA-et vårt. Og det er det som er med på å øke risikoen for kreft.
Akkurat når det kommer til kreft og kreftrisiko så handler det ikke bare om stordrikkerne og de som drikker seg fulle veldig ofte. Det handler også om deg og meg som liker å ta et par glass vin til maten og sammen med venninnene.
Hvor mye alkohol? Eller hvor lite må tilfor at det skal bli kreftframkallende?
Det er et viktig spørsmål. For ofte når vi har snakket om alkohol i et folkehelseperspektiv, og om helserisiko, så er det ofte stordrikkerne vi nevner, og dem som har et risikofylt drikkemønster, som ofte drikker seg veldig fulle, og som drikker mange ganger i uka. Men akkurat når det kommer til kreft så finnes det ikke noen nedre, trygg grense for når denne kreftrisikoen slår inn.
Vi kan ikke si at hvis vi bare drikker ett glass vin i uken, eller du treffer venninnene dine i helgen og tar et par pils, så slår ikke denne risikoen inn. Det vet man ikke sikkert. Akkurat når det kommer til kreft og kreftrisiko så handler det ikke bare om stordrikkerne og de som drikker seg fulle veldig ofte. Det handler også om deg og meg som liker å ta et par glass vin til maten og sammen med venninnene og noen øl i helgene.
Hva hvis alle ville drikke ett glass mindre, hvordan ville det slå ut?
Ja, hvis alle hadde drukket ett glass mindre, så ville det synes på kreftstatistikken i framtiden. Og Kreftregisteret har også estimert at hvis nordmenn halverte alkoholkonsumet sitt, så ville vi kunne forebygge 3 200 krefttilfeller innen 2025.
Så er det en del tilfeller av munn-, hals-, strupe- og leverkreft som er de tradisjonelle alkoholkreftformene. Og der ser vi ofte en sammenheng med de som drikker veldig mye. Men særlig når det gjelder brystkreft, så ser man at den riskoen slår ut også ved veldig lavt alkholkonsum.
Og i Europa sier man at det er ca. halvparten av alle de alkoholrelaterte kreftformene som er knyttet til et lavt eller moderat alkoholkonsum, Og ca ett av ti av de tilfellene er knyttet til et lavt alkoholkonsum. Så når det handler om kreftrisiko er det beste å drikke minst mulig alkohol.
Når det gjelder kvinnehelse, er det noen kreftformer som er knyttet til alkohol som rammer kvinner spesielt?
Brystkreft er jo en av de kreftformene hvor det er påvist sterkest sammenheng mellom alkohol og kreft. I Europa sier man at det er ca. ett av fire brystkrefttilfeler som har sammenheng med lavt alkoholkonsum.
Og i Norge viser tall fra Kreftregisteret fra 2016, litt gamle tall, men ca. 250 brystkrefttilfeller hvert år som kan tilskrives alkohol. Så det er brystkrefttilfeller også i Norge som skyldes alkohol.
FOREBYGGINGSPARADOKSET
Så er det innenfor forebyggingsverdenen, når vi snakker faglig, at man ofte snakker om foreby gingsparadokset. De fleste drikker litt eller moderat, og det er få som drikker veldig mye. Så det store forebyggingspotensialet er i de store gruppene der det er mange mennesker som drikker moderat eller veldig lite.
Hvis alle disse hadde redusert konsumet litte grann, så ville det ha størst effekt på folkehelsen. Og når det kommer til brystkreft så ser man også at den risikoen øker for hver alkoholenhet.
Så det kan være lurt, hvis man er bekymret for brystkreft, å innimellom bytte ut et glass med noe alkoholfritt eller reflektere litt over sitt eget alkoholkonsum.
Når er det jeg drikker, hvor ofte er det,kan jeg bytte ut med noe alkoholfritt?
Det handler om å vite litt om hvilke risiko det kan innebære for seg. Særlig hvis man vet at man kom-mer fra en familie hvor det er en forhøyet brystkref-trisiko for eksempel. Men det er ingen innholdsfortegnelse, det er ingen advarsler, det står ingen ting på flaska.
Man kan jo putte nesten hva som helst i disse vinene egentlig, uten at det står noe bakpå om hva de inneholder. Druetype er vel det hele.
Tror du det hadde hatt en effekt å ha advarsler på flaskene?
Ja, det er paradoksalt egentlig at alkohol er det eneste produktet som er unntatt en næringsdeklarasjon. Og det handler også om forbrukerens rett til å vite hva vi putter i oss. Og det er litt det samme med denne kreftrisikoen også, og jeg liker mer å kalle det helseinformasjon enn advarsler.
Kreftforeningen ønsker en sånn type merkeordning som gjelder både helseinformasjon og næringsinformasjon og det inkluderer kreftfare. Irland er det første landet i verden som har vedtatt en sånn merkeordning med kreft.
Og så var det en provins i Canada som gjorde et lite forsøk på det, hvor de hadde kreftinformasjon som en del av en merkeordning, og de så jo også at kunnskapsnivået i befolkningen økte i denne prøveperioden i provinsen, og salget av alkohol gikk også ned. Og det har jo også internasjonal forskning vist om den typen merkeordning. Man øker kjennskapen til alkohol som en kreftrisiko.
Befolkningens oppslutning om en restriktiv alkoholpolitikk øker når man får den informasjonen, og det er viktig i seg selv, Men dette er jo ikke et valg man tar bare for seg selv. Det er jo ikke bare mitt ansvar å ta gode helsevalg, det handler jo i like stor grad om det samfunnet som vi er en del av. Samfunnet innebærer også føringer og begrensninger for de valgene vi tar.
Å ha en restriktiv alkoholpolitikk er jo kjempeviktig for å redusere krefttilffeller som henger sammen med alkoholkonsum. Så å få på plass en sånn merkeordning hadde vært bra for at vi fortsatt skal opprettholde den kloke alkoholpolitikken som vi har i Norge.
Det ville være bra for folkehelsa generelt og også for kampen mot kreft. Så dersom du får det som du vil, så vil alle vinflasker om ti år se ut som dagens sigarettpakker, ensfargete og med grusomme bilder på. Men dette snakkes det jo ikke spesielt mye om.
Hva kan grunnen være til at det snakkes så lite om både på samfunnsnivå og oss i mellom?
Det er gjort litt ulike undersøkelser.rundt dette med alkohol. Og de viser de samme år etter år. Kunnskapen er lav, og senest nå i høst ble det gjort en undersøkelse som viste at det var bare syv prosent av av befolkningen som visste at alkohol er en risikofaktor for brystkreft. Det ene er at vi ikke har lyst til å ta det helt inn over oss. Det er litt interessant.
De første forskerne på begynnelsen av 1900-tallet begynte å dokumentere at det var en sammenheng mellom alkohol og kreft, så var deres umiddelbare reaksjon helt identisk, de lukket øynene for det og ville ikke forholde seg til det. Så det er nok litt i menneskets natur at vi liker å kose oss med alkohol og den gir oss mange gleder. Så de negative sidene har vi lyst til å ignorere litt.
Alkoholen er jo en veldig stor del av norsk kultur også, det er høytider som jul med øl og akevitt, det er sjampanjefeiring og nyttårsaften, det er lønningspils, det er hvitvin til rekene osv. Det er så mange mønstre der alkohol inngår. Så når man får dette kreftspøkelset inn over seg så bidrar det til å spolere hygge.
Men vi som kreftorganisasjon har selvfølgelig også et ansvar for å ta opp dette og snakke om det. Men vi tenker også at helsemyndighetene har forsømt seg litt her.
Dette er jo noe som de burde ha tatt ansvar for og sørget for at flere får vite om, slik at man kan ta gode helsevalg på vegne av seg selv. Det er sammensatt, men vi trenger å få opp kunnskapsnivået.
BEDRE HELSEVALG
Når det gjelder kreft, så er det mye vi ikke kan sikre oss mot, men det å kunne få et bedre grunnlag for våre helsevalg, er nok noe som mange av oss ønsker å kunne ha.
Og vi får jo også tilbakemeldinger fra kreftpasienter som sier «hvorfor er det ingen som har fortalt meg om dette før? Hvorfor er det ingen leger, ingen i møte med helsetjenesten, ingen offentlig kommunikasjon der ute som har fortalt meg at jeg utsetter meg for en kreftrisiko når jeg drikker alkohol?»
Og så må dette selvfølgelig balanseres opp mot at man ikke skal legge sten til byrden for dem som får en kreftdiagnose, skyld og skam. Det er en vanskellig kommunikasjonsutfordring, men det betyr ikke at man ikke skal gjøre det.
Hvordan skal man snakke om det med noen som har kreft?
Det er den spagaten vi også står i i Kreftforeningen, men vi mener jo liksom at vi har en plikt da, at det er vårt samfunnsoppdrag å dele denne informasjonen med befolkningen der ute.
Når man snakker om risiko, så snakker man om befolkning og større grupper av mennesker, og så vet vi jo ikke hvordan det slår ut for deg som enkeltmenneske, vi snakker om dette på litt ulike nivåer.
Har du noen tips som kan gjøre det litt enklere for oss å snakke om?
Vi i Kreftforeningen, vi maner heller ikke til totalavhold, alkoholen er her, den er kommet for å bli. Men det er ganske mange myter ute og går også. For eksempel at et glass rødvin er godt for hjertet.
Det kan være mange grunner til å drikke alkohol, men at det er helsebringende, det er det ikke.
Og så tror jeg det er viktig å si at det å kutte ut alkoholen helt ikke nødvendigvis er en løsning for alle, men at å drikke et glass mindre innimellom, det kan være bra for helsa di.
Så når det gjelder livsstilsendringer, handler det kanskje om å legge lista der det er håndterbart for folk å ta inn over seg.
At man ikke sier, nei nå skal du kutte ut alkoholen så og så lenge, eller du skal ikke drikke, men du kan sette deg noen mindre mål, som f.eks. at jeg kan kanskje ikke ta den siste ølen, eller kanskje jeg skal bytte ut det glasset med noe alkoholfritt?
Og så si at vi vet faktisk ikke at det er en trygg nedre grense for alkohol og kreftrisiko. Det er lurt å ha med seg for alle oss som drikker alkohol.
Vi har jo også en alkoholindustri som ikke er så veldig interessert i å snakke om at produktet sitt skal assosieres med en kreftrisiko. Så de liker veldig godt å snakke om risikofylt drikkemønster og stordrikking, og mye mindre om oss som drikker litt inn i mellom.
Men akkurat når det gjelder alkohol, så er det en helserisiko som også gjelder for oss.
