Tidsskriftet RUSFRI

Dersom politiet avdekker innehav og bruk av narkotika, skal det ikke reageres på andre måter enn at personen blir bedt om å møte for en rådgivende enhet i kommunen, og stoffet skal beslaglegges. Dersom personen ikke møter, eller senere fortsetter med sitt narkotikabruk, skal ikke andre reaksjoner settes inn. Det er grunn til å frykte at dette vil føre til økning i narkotikabruk og dermed også i økte narkotikaskader.

Dersom politiet avdekker innehav og bruk av narkotika, skal det ikke reageres på andre måter enn at personen blir bedt om å møte for en rådgivende enhet i kommunen, og stoffet skal beslaglegges.

Vi må bli bedre på informasjon til ungdom og foreldre om skadevirkninger av narkotika

Også på forebyggingsområdet må det være viktig å foreta en nasjonal dugnad. Målgrupper som skoleelever, foreldre, organisasjonsmedlemmer, lokale og nasjonale politikere og presse må delta i denne dugnaden, både som mottakere og videreformidle.re av informasjon. 
Forskning har vist at enkeltstående informa.sjonstiltak kan ha liten innvirkning på holdninger og atferd, men at informasjonstiltak som ledd i en bredere forebyggingsinnsats kan ha stor betydning. Informasjonskampanjer fra Helsedirektoratet vil ha begrensede virkninger, dersom de ikke også blir støttet opp under av andre tiltak i samfunnet. 

Den såkalte Islandsmodellen viser hvordan en kombinasjon av tiltak som etablering av foreldre.nettverk, at foreldrene oppretter felles regelsett for ungdom i et lokalsamfunn, oppfølging fra presse, politi og lokale organisasjoner til sammen har ført til drastiske reduksjoner i bruken av tobakk, alkohol og narkotika på Island.

Narkotikaforebyggende tiltak kan ikke isoleres til en enkelt etat eller organisasjon. Både familie, lokalsamfunn, skole og nasjonale instanser og or.ganisasjoner må ta et ansvar dersom informasjonsinnsatsene skal lykkes.

Det er nødvendig med spesielle narkotikaforebyggende tiltak som tar sikte på å forsterke og skape avvisende holdninger til narkotikabruk. Skolen må være en målgruppe her, siden alle barn og unge be.finner seg her. Egne narkotikaspesifikke undervis.ningsprogrammer må inn på alle årstrinn i skolen. I tillegg til undervisning direkte mot elevene, må foreldrene involveres og informeres. 

Som et ledd i arbeidet bør også narkotikakritiske ungdomsorganisasjoner kunne bidra gjennom så.kalte ung til ung-tiltak, både som formidlere av in.formasjon og som rollemodeller. Det må utvikles læremidler tilpasset det enkelte skoletrinn Narko.tikaundervisningen må være planlagt og styrt av skolen, og må involvere foreldre og foresatte. 

Også forebyggende politi, utekontakter, helsesyke.pleier og andre naturlige samarbeidspartnere kan trekkes inn. Skadevirkningene av narkotika må be.lyses, men også de fordelene man har ved å leve et liv fritt for narkotika, og hvordan man kan motstå tilbud og press fra jevnaldrende Flertallsmisforståelser, dvs. at mange tror at alle andre gjør det, må oppklares. 
I alle skoleklasser kan det finnes noen elever som trenger mer omfattende oppfølging. De kan ha det tøft hjemme, være utsatt for mobbing, ha psykiske problemer eller på andre måter være mer sårbare enn andre elever. Her må skolen være flink til å kartlegge tidlig, og gi tilbud om oppfølging gjen.nom helsesykepleier, skolepsykolog eller rådgiver. Integrerte aktivitetstilbud ut over vanlig skoletid, gjennom SFO eller i samarbeid med lokale organi.sasjoner, idrettslag og foreldregrupper kan bidra til å hjelpe alle elever til å drive med positive fritids.aktiviteter.

Flere ungdommer må få den hjelpen de trenger – oppfølgingen rundt ruskontrakter bør styrkes og være et tilbud også til unge voksne. 

Noen sårbare unge utvikler tidlig et stoffbruks- og avhengighetsproblem. Disse problemene går ofte ikke over av seg selv, de må avdekkes så fort som mulig, slik at hjelpetiltak kan settes inn. Noen av disse unge har kanskje hatt et vanskelig liv lenge, og narkotikabruk blir ofte sett som en følge av dette. 

Men narkotikabruken og avhengigheten blir ofte det innslaget i tilværelsen som gjør det vanskelig å bearbeide og løse andre livsproblemer. Det er derfor viktig at hjelpetiltakene kommer inn tidlig, før stoff.bruken og avhengigheten har fått virkelig tak. 

Andre ungdommer begynner å bruke narkotika fordi det kan oppleves spennende, fordi noen andre i kameratgjengen gjør det, eller fordi stoffbruk kan sees som et tegn på at man hører med i gjengen. Kanskje liker de rusopplevelsen, og undervurderer faren for avhengighet. Man behøver ikke å ha hatt det spesielt vanskelig hjemme eller på skolen for å utvikle rusavhengighet. 

Men, de fleste narkotikabrukere, ca. 90 prosent, er ikke avhengige, og trenger ingen oppfølging i helsevesenet og vil heller ikke ha slik oppfølging. Men dersom de fritt og uhemmet får anledning til å fortsette å bruke narkotika, vil mange av dem utvikle avhengighet og må slutte seg til den køen av pasienter i helsevesenet som allerede er inne i eller venter på behandling. 

I mellomtiden er eksperimentbrukerne og de rekreasjonelle brukerne den viktigste årsaken til at narkotikabruken sprer seg til stadig nye ung.dommer. Dette fordi alle mennesker påvirker an.dre med sin atferd, og den som bruker narkotika påvirker også andre i retning av å bruke. 

Dette skjer både ved at brukere deler f.eks. cannabis, eller at de selger til hverandre. En undersøkelse viser at hele 88% av brukerne skaffet seg cannabis ved at de enten fikk, eller de kjøpte av kjente ved siste brukstilfelle, mens bare 12% skaffet seg cannabis på andre måter (Sandøy: SI.RUS-rapport nr. 4/2015). 

Bruken av narkotika må altså ikke bare stop.pes, fordi den kan være farlig for den enkelte bruker, men også fordi brukere er med på å opprett.holde og spre en narkotikakultur som rekrutterer stadig nye brukere.

I de senere årene er det utviklet nye, alternative reaksjoner overfor unge narkotikabrukere. Det vanlige er at når de blir avdekket av politiet for sin omgang med narkotika, blir de kalt inn til en bekymringssamtale sammen med foreldrene, og de blir tilbudt en ruskontrakt med politiet, en påtale.unnlatelse på vilkår. 

Vilkårene kan være forskjellige, men ofte er ett av punktene at den unge skal forplikte seg til å holde seg borte fra narkotika, og dette kan kontrolleres gjennom urinprøver. Oftest skjer dette i samarbeid med helsesykepleier på skolen eller i kommunehelsetjenesten, noe som også skaper mulighet til å ta opp eventuelle underliggende livsproblemer. 
Evaluering av slike kontrakter har vist at man.ge har sluttet med narkotika som en følge av dem. Ofte er ikke dette gjort bare av frykt for å få nar.kotikalovbrudd på rullebladet, men like ofte er det et uttrykk for at de ønsker å gjenopprette tillitsfor.holdet til foreldre og foresatte. 

Noen unge bruker også ruskontraktene som et argument overfor andre ungdommer som forsøker å trekke dem med på stoffbruk. 

Men ruskontraktene preges mange steder av at ressursene hos politiet og kommune-/skolehelsetje.nesten er for dårlige. Dette er et hinder for at alle unge som trenger det kan få en ruskontrakt. Et annet problem er at dette pr. i dag bare gis til ung.dom under 18 år. Dette også på grunn av ressurs.knapphet. Men i Ringsaker kommune har de gode erfaringer med ruskontrakter for unge helt opp til 24 år. Vi mener ruskontrakter mellom den enkelte unge og politiet, i samarbeid med foreldre og hel.setjeneste bør bli en standard for alle unge som på et tidlig stadium blir avdekket for narkotikabruk.

Behandlingstilbudet til rusavhengige må forbedres

Det er mange som har fått og får god hjelp innen.for behandlingstilbudene i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder både de som blir lagt inn i helseforeta.kenes egne avgiftnings- og behandlingstilbud, men også de som legges inn i de mange behandlingsinsti.tusjonene som blir drevet av ideelle organisasjoner. 

Det er likevel viktig å peke på at rusavhengighet er en langvarig tilstand. Har man brukt noe tid på å utvikle slik avhengighet, må man også regne med en viss tid for å normalisere situasjonen. Her har imid.lertid de regionale helseforetakene presset på for at behandlingstiden skal bli kortere, dels av økonomis.ke grunner, dels for å gi plass til nye pasienter.
Et annet viktig problem innenfor behandlingsfel.tet er at mange pasienter dropper ut tidlig i behand.lingsforløpet. Forskning viser at i jo større grad den planlagte behandlingen blir gjennomført, jo bedre blir resultatet. Hvis man dropper ut tidlig, er man snart tilbake til det gamle miljøet og den samme nar.kotikaproblematikken som før, og må igjen stille seg i den behandlingskøen som man sto i forrige gang. 

Ofte er det behov for tilrettelagte boliger, for skole-, arbeids- eller aktivitetstilbud, som kan bi.dra til en meningsfull tilværelse. Behovet for et mil.øskifte, hvor man etablerer et nytt, narkotikafritt nettverk er viktig.

Det finnes muligheter innenfor helse- og om.sorgsloven, §10-4 for å pålegge den innlagte pa.sienten å underskrive på at han/hun kan hentes tilbake dersom vedkommende dropper ut. Bl.a. institusjoner som Tyrilistiftelsen bruker dette. Det øker gjennomføringsgraden, og dermed utsiktene til et vellykket resultat.
Men et vellykket behandlingsresultat kan li.kevel være bortkastet dersom en utskrevet av.hengighetspasient ikke blitt tatt godt vare på når vedkommende skal vende tilbake til hjemkommunen. Ofte er det behov for tilrettelagte boliger, for skole-, arbeids- eller aktivitetstilbud, som kan bi.dra til en meningsfull tilværelse. Behovet for et mil.øskifte, hvor man etablerer et nytt, narkotikafritt nettverk er viktig. Her kan organisasjoner som AA og NA være et tilbud, men også kommunalt oppret.tede selvhjelpsgrupper kan være en mulighet. Også brukerorganisasjoner som ProLAR o.l. kan være et tilbud f.eks til LAR-pasienter i kommunene.

Men det største problemet for mange rusavhen.gige er å komme seg inn i behandling. Delvis tar det tid fra man henvender seg til fastlegen eller NAV for å få en henvisning til en ruspolitiklinikk og til man får time hos poliklinikkens vurderingsteam. 

Delvis skal det betales egenandeler. Men hvis man får time og blir gitt en pasientrettighet, så kan det også ta tid før man kan få en avtale om å kom.me inn i behandling. På tiden fra den første henven.delsen til man er inne i behandling kan det ha gått uker og måneder. Imens kan behandlingsmotivasjo.nen ha skiftet mange ganger.

Tunge brukere bør ikke straffes for eget bruk. Dette kan gjøres også innenfor dagens lovverk gjennom et påtaledirektiv. 
(Forslag fra mindretall i rusreformutvalget)

Rusreformen var i utgangspunktet en reform som skulle forbedre situasjonen for de tyngste bruker.ne. Rusreformutvalgets forslag bidrar ikke til dette. Først og fremst fordi politiet allerede i dag unngår å forfølge tungt rusavhengige kun for sine brukerdo.ser. En utvikling vi ønsker velkommen, og som ikke krever noen lovendring. 

Mindretallet i rusreformutvalget, Rune Swahn foreslår at et påtaledirektiv kan løse dette, på sam.me måte som politiet i henhold til Brukerromslo.ven ikke slår ned på stoffbrukere som er på vei til sprøyterommene i Oslo og Bergen for å bruke sine illegalt anskaffede stoffer.

På tiden fra den første henven.delsen til man er inne i behandling kan det ha gått uker og måneder. Imens kan behandlingsmotivasjo.nen ha skiftet mange ganger.

De fleste tunge brukere er imidlertid også selge.re av narkotika. Men de begår også en rekke andre lovbrudd, som de også straffes for. Til tross for at innehav og bruk av narkotika i dag ikke straffes med fengsel, vet vi at ca. 70 prosent av innsatte i norske fengsler har et rusproblem. Disse blir ikke straffet for innehav og bruk av narkotika, men for andre lovbrudd som er begått, og som samfunnet ikke kan tolerere, som vold, overgrep, innbrudd i leiligheter og biler, ran, tyveri, kjøring i påvirket til.stand, narkotikasalg etc. 

Vi går ut fra at kriminalomsorgen og retts.vesenet som en del av justissektoren fortsatt skal ha hovedansvaret for disse. Men vi mener at det må etableres smidigere ordninger for tilgang til avhengighetsbehandling for innsatte og personer med rusproblemer som befinner seg i kriminalom.sorgen. Programmer som Narkotikaprogram med domstolskontroll, som nå er rullet ut over hele landet har vist seg å ha bedre effekt overfor tunge stoffbrukere enn de fleste andre behandlingstilbud. Også Straffegjennomføringslovens §12, som gir rett til å søke om soning i institusjon istedenfor fengsel, bør praktiseres i langt større grad, hvis det er sik.kerhetsmessig forsvarlig. 

Dette betinger at søknaden må avsendes og av.gjøres før soningen begynner, slik at den rusavhen.gige slipper å ta veien om fengselet i det hele tatt.

Flere må få hjelp til å leve narkotikafritt

At innehav og bruk av narkotika er forbudt, er med på å opprettholde en norm i samfunnet, som sier at stoffbruk er uønsket og uakseptabelt. For de fleste unge i vårt land er narkotikafrihet en selvfølge, og vi må legge til rette for at dette kan fortsette gjen.nom gode oppvekst- lærings- og fritidsmiljøer.
Dette må også bli minnet på gjennom utdannings- og informasjonstiltak i samfunnet, som kan forsterke de avvisende holdningene som allerede er der.

Men de som av nysgjerrighet, eller av andre grunner kan tenkes å prøve eller eksperimentere med narkotika, må vite at det også finnes sam.funnsrammer rundt i form av politi, skole, foreldre, organisasjonsledere, trenere og andre som støtter opp under og håndhever narkotikafriheten.
Personer som kommer ut fra behandling eller feng.sel må også få tilbud om å delta i de samme narko.tikafrie miljøene, hvor narkotika ikke blir tolerert, men hvor aktivitetene, samværet og fellesskapet er så attraktivt at det oppveier et eventuelt sug etter narkotika på nytt.

For de fleste unge i vårt land er narkotikafrihet en selvfølge, og vi må legge til rette for at dette kan fortsette gjen.nom gode oppvekst- lærings- og fritidsmiljøer.

Dersom politiet avdekker inne.hav og bruk av narkotika, skal det ikke reageres på andre måter enn at personen blir bedt om å møte for en rådgivende enhet i kommunen, og stoffet skal beslaglegges. 

I alle skoleklasser kan det finnes noen elever som trenger mer omfattende opp.følging. De kan ha det tøft hjemme, være utsatt for mobbing, ha psykiske problemer eller på andre måter være mer sårbare enn andre elever. Her må skolen være flink til å kartlegge tidlig, og gi tilbud om oppfølging gjennom helsesykepleier, skolepsykolog eller rådgiver. 

På tiden fra den første henvendelsen til man er inne i behandling kan det ha gått uker og måneder. Imens kan behandlings.motivasjonen ha skiftet mange ganger.

Ofte er det behov for tilrettelagte boliger, for skole-, arbeids- eller 
aktivitetstilbud, som kan bidra til en meningsfull tilværelse. Behovet for et miljøskifte, hvor man etablerer et nytt, narkotikafritt nettverk er viktig. 

For de fleste unge i vårt land er narkotikafrihet en selvfølge, og vi må legge til rette for at dette kan fortsette gjennom gode oppvekst- lærings- og fritidsmiljøer.

FMR har reist følgende krav: 

• a. Midler til narkotikaforebyggende virksomhet legges inn som øremerkede midler til alle kommuner.
• b. Opplæring i sosiale og helsemessige sider av narkotikaspørsmålet samt metodikk i AN-under.visning må inn som obligatoriske deler av lærer-, helse- og sosialutdanningene.
• c. Forebygging av narkotikabruk skal med i utdan.ningsløpet/ profesjonsutdanningen for alle som skal arbeide med barn og unge.
• d. Obligatorisk narkotikaundervisning på alle klassetrinn i grunn- og videregående skole, med aktivt deltakende lærere. Det skal utpekes en AN-lærer på hver skole.
• e. Skolen har hovedansvaret for å legge opp den narkotikaforebyggende virksomheten på den enkelte skole.
• f. Narkotikaundervisning må inn i læreplanene på alle klassetrinn.
• g. Ung til ung-programmer med kontinuerlig forebyggingsvirksomhet introduseres på ungdomstrinnet og i alle videregående skoler.
• h. Offentlig støtte til rusfrie miljøtiltak i regi av kommuner og frivillige organisasjoner.
• i. Offentlige tilskudd til narkotikaforebygging i lokale og landsomfattende organisasjoner.
• Det er et offentlig ansvar, så vel som et frivillig organisasjonsansvar å arbeide for en rusfri fest- og samværskultur, bl.a. ved å legge til rette for rusfrie miljøtiltak, samlingslokaler og serveringssteder, festivaler og informasjon rettet mot russen vedr. narkotika.
• k. Idrettsbevegelsen har et spesielt ansvar for å skape en rusfri idrettskultur.
• l. Sterkere samordning av den forebyggende innsatsen i kommunene og tett og samordnet oppfølging fra skole, barnevern, sosial- og helsesektor og politi overfor elever med atferdsproblemer.
• m. Påtaleunnlatelse med vilkår, ungdomsstraff og andre alternative reaksjoner bør anvendes overfor eksperimenterende narkotikalovbrytere som blir tatt av politiet tidlig i stoffkarrieren.
• n. Vi må få til et system hvor folk raskt kan tas inn i behandling, når de ønsker det.
• o. Det må være en sømløs overgang mellom avgiftning og behandling. 
• p. Personer som er i poliklinisk avhengighetsbehand.ling, må samtidig ha tilrettelagt skole-, aktivitets- eller arbeidstilbud i kommunen. 
• q. Ved utskrivning fra døgnbehandling må slike tilbud også finnes.
• r. Tunge stoffbrukere må få tilbud om behandling også for sine somatiske og psykiske plager, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen.
• s. LAR-pasienter som ønsker det må få hjelp av spesialisthelsetjenesten til å trappe ned eller gå ut av LAR på en forsvarlig måte.
• t. LAR-pasienter som går ut av LAR og personer som skrives ut fra medikamentfri behandling må tilbys overdosebeskyttelse gjennom langtidsvirkende naltrekson eller buprenorfin.