Samme helg hadde skiskytterne sin sesongavslutningsfest på Holmenkollen Park Hotell. Ikke vet jeg hvilken rolle alkoholen har spilt der, men det har den sikkert! Ja, for de færreste går ut i hotellgangen midt på natten og utløser brannalarmen. Flere ganger. Uroer hotellgjestene og besørger full utrykning av politi og brannvesen. Og varsling til media.
Artikkelforfatteren, Harald Bråthen under kunnskapsturneens besøk i Tromsø Swingklubb.
Skiskytterne er kjent for å være noen «skøyerfanter». Som da de stod på løypekanten og viste de kvinnelige skiskytterne «blanke messingen». Eller da de samme slapp luften ut av dekkene på bobilen til legenden, perfeksjonisten, avholdsmannen Ole Einar Bjørndalen. Ganske uskyldig, kanskje litt morsomt også, men neppe for han som stod der med fire flate dekk. Eller for de flere hundrede gjestene på Holmenkollen Park.
NÅ SKAL DERE VEL FEIRE?
I intervju og samtaler med Erik Røste, skipresidenten, (Skiskytterne er ikke organisert i Norges Skiforbund) har vi snakket mye om festing, sesongavslutninger og reporternes evinnelige spørsmål: «Nå skal dere vel feire?» Og Erik Røste har vært ganske klar på at selv om det skal feires, så må du kunne gjøre det uten at det blir avisoverskrifter av det. Kanskje er det sånn skiskytterne har tenkt også, men du er garantert medieomtale når du trykker på brannalarmen og tilkaller både politi, brannvesen og media.
LEKNE GUTTER – LETTE Å LEDE
Selv har jeg min idrettsbakgrunn fra ishockey, sykkel, fotball (som gutte- og bedriftsspiller), og fem år som president i Norges Danseforbund. Ishockeygutta de fleste av oss med oppvekst på Oslo Øst, var gjennom mange år sett på som verstingene. Ishockeymiljøet var avgjort ikke alkoholfritt. Samtidig var vi en gruppe oppegående, glade og lekne ungdommer – både på og utenfor banen. «Ishockeygutta var snille gutter, men lette å lede,» sa jeg alltid. Og når det skulle ledes, så var det jo til noe som noen syntes var morsomt.
FEIRET MED PIZZA OG KAKE
En av historiene fra norsk ishockey i forrige århundre, var da en av spillerne etter landskamper i Sveits brukte brannslokkingsapparatene til å slokke den brannen som ikke var. Ikke særlig populært nei. Før OL i Grenoble i 1968 fikk vi de strengeste formaninger om ikke å røre alkohol de 16 dagene det hele stod på. Og for egen del verken så eller luktet jeg en dråpe alkohol disse dagene. Positivt da å høre at hockeygutta etter seier i OL-kvalifiseringen sist høst feiret med pizza i garderoben på Amfi’n. Og det var det. «Nå skal vi feire med en god middag og kake», svarte moren til Majken Caspersen Falla NRK etter at Majken sikret VM-gull i Lahti. Helt i tråd med Skipresidentens ånd.
Bjørn Einar Romøren bekrefter at han er fratatt førerkortet på grunn av fyllekjøring, nå legger han seg helt flat og er skuffet over seg selv. Skjermdump fra SPORTEN.COM
SJAMPANJE HØRER TIL – ELLER?
Det skal ikke store seieren til før det feires og skåles i sjampanje. Håndballjentene fikk hele forsiden av VG med sprutende sjampanje etter at EM-gullet var sikret i vinter. Og misforstå meg rett det var ingen liten seier! Men hvorfor all sjampanjen og alkoholen? Erik Røste forklarer i intervjuet med han annet sted i bladet at både sjampanje og øl ofte kommer fra en sponsor som gjør arrangementet mulig. Like fullt, signalene til barn og unge som drømmer om en idrettskarriere, kan også lett forbinde suksessen med sjampanje og annen alkohol. Og dette er stikk i strid med den klare holdningen Norges Idrettsforbund har til sammenblandingen av idrett og alkohol.
SKILLE MELLOM IDRETT OG ALKOHOL
Til tross for klare holdninger og målsettinger, ser vi alle at Idrett og alkohol oftere enn vi kunne tenke oss går hånd i hånd. Som idrettsleder, har jeg for egen del gjennom de siste ti-år holdt et knallhardt skille mellom idrett og alkohol. Om det har vært Idrettsgalla, Ledermøte, styremøte, internasjonalt møte, eller hva det har vært, så har jeg sagt nei takk til alkohol. Hovedgrunnen til dette, er at jeg ønsker full kontroll på hva jeg sier, og hvordan jeg oppfører meg. Sier jeg dumme ting og oppfører meg dumt, skal det være fordi det er sånn, Ikke fordi jeg har drukket alkohol.
IDRETTEN – ENESTÅENDE ALTERNATIV
Gjennom livet er de fleste av oss tilbudt bøttevis med alkohol. Mange av oss har også sagt nei takk uendelig mange ganger. Og alle kjenner vi en eller flere som har fått problematisk mye alkohol. Også mange som har drukket så mye at de heller ikke makter å komme seg ut av avhengigheten på egen hånd.
Det er her idretten har en så enestående viktig oppgave i å være et alkohollfritt alternativ for de oppvoksende slekter. Og det må være tillatt å si «Nei takk!» Det må være naturlig å si:
NEI TAKK – JEG DRIVER IDRETT!