Til sammen har man spurt 674 av klientene i legemiddelassistert rehabilitering om deltakelse i studien via LAR-Nett Norge. I alt er det kommet svar fra 227 respondenter, det vil si en svarprosent på 34.
Et stort flertall av klientene i utvalget opplever at de har fått høyere livskvalitet etter at de
begynte behandlingen. De aller fleste klientene i utvalget er fortsatt meget motivert for
behandling. Flertallet av klientene i utvalget har sluttet med andre rusgifter etter at de
begynte i LAR. Halvparten av klientene i utvalget mener at de er mer opplagte etter at de
begynte behandlingen. Med tanke på effekter i forhold til depresjoner er det store ulikheter
mellom klientene i utvalget. Flertallet av klientene i utvalget har opplevd negative effekter i
forhold til seksuell lyst og evne.
Hovedproblemet er jo alle de klienten man ikke har fått svar fra. Skiller disse seg ut fra de man har fått svar fra?
Rapporten har gjort en oppsummering
Herfra kan man lese:
Forskningsstudien Det gode liv med LAR? er gjennomført fra august 2006 til februar 2007.
Dette er en kvantitativ studie av hvordan legemiddelassistert rehabilitering fungerer.
Noen av hovedfunnene er:
Flertallet av respondentene har sluttet med andre rusgifter etter at de begynte i LAR.
- 60 prosent av respondentene bruker verken cannabis, opiater, amfetamin eller
benzodiasepiner - 27 prosent benytter seg av benzodiasepiner.
- 24 prosent benytter seg av cannabis.
- 7 prosent benytter seg av amfetamin.
- 5 prosent benytter seg av opiater.
Med tanke på effekter i forhold til depresjoner er det store ulikheter mellom respondentene.
- 1 av 3 av respondentene er ofte deprimerte etter at de begynte med LAR-behandling,
- 4 av 10 er av og til deprimerte, mens 1 av 4 respondenter ikke er deprimerte.
Av de 76 prosent som er deprimerte er det bare 31 prosent som har fått tilbud om psykososiale/terapeutiske tiltak.
- 1 av 3 av respondentene mener at de har hatt en positiv effekt i forhold til depresjoner etter at de begynte i LAR, 1 av 3 har ikke merket noen forskjell, mens 1 av 3 respondenter har opplevd en negativ effekt.
Halvparten av respondentene mener at de er mer opplagte etter at de begynte behandlingen.
- 52 prosent av respondentene føler seg mer opplagte, 15 prosent opplever ingen endring før og etter behandling, mens 33 prosent av respondentene opplever at de var mer opplagte før behandlingen
Flertallet av respondentene har opplevd negative effekter i forhold til seksuell lyst og evne.
- 54 prosent av respondentene opplever at LAR-medikamentet har virket negativt både på seksuell lyst og evne, 12 prosent har opplevd negativ effekt på lyst og ingen effekt på evne, 21 prosent har ikke opplevd endring, mens 5 prosent har opplevd positive effekte på lyst og evne.
De aller fleste respondentene opplever at de har fått høyere livskvalitet etter at de begynte behandlingen.
- 88 prosent av respondentene opplever en positiv effekt på livskvaliteten, 3 prosent har ikke merket noen endring, mens 9 prosent mener at LAR-medikamentet har hatt ennegativ effekt.
- På en skala fra 0 til 10 som er et forsøk på å måle livskvalitet plasserer respondentene seg med et gjennomsnitt og en median på skåren 7; de nederste 25 prosent befinner seg i skårene 0 til 4 og de høyeste 25 prosent befinner seg i skårene 8 til 10.
De aller fleste respondentene er fortsatt meget motivert for behandling.
- På en skala fra 0 til 10 som er et forsøk på å måle motivasjon i dag plasserer klientene seg med et gjennomsnitt på 7,6: 33 prosent har den samme motivasjonen nå som da de begynte, 37 prosent har fått økt motivasjon i løpet av perioden, mens 30 prosent har noe
mindre motivasjon nå enn da de startet.
Flertallet av respondentene er/har vært smittet av hepatitt C, men få av de som er smittet har fått informasjon og tilbud om behandling.
- 68 prosent av respondentene er/har vært smittet av hepatitt C
- Bare 1 av 3 av de som er smittet har fått tilbud om behandling
- Bare i overkant av 1 av 4 har fått god informasjon om sykdommen
Du finner hele rapporten hos Østlandsforskning.