Hva er et dopingnettverk?
Først vil vi si noe om bakgrunnen for nettverket. I mai 2006 arrangerte vi i regi av Rusmiddeletatens kompetansesenter en konferanse om anabole steroider. Innleggene på konferansen hadde fokus på bruk av anabole steroider utenfor organisert idrett. Det kom cirka 90 deltakere på konferansen. Flere av deltakerne etterlyste at temaene på konferansen burde følges opp videre. Vi valgte da å starte et nettverk. Vi kontaktet alle som hadde vært på konferansen og ba dem om å melde sin interesse. Flere meldte seg på. Flere andre har meldt sin interesse etter hvert, forteller Audestad.
I 2007 ble den første nordiske konferansen om bruk av anabole steroider arrangert i Uppsala. Flere fra nettverket deltok her. Ragnhild Audestad og Runa Frydenlund forteller at folk fra nettverket også har vært på studiebesøk i Göteborg, for å se hvordan det arbeides der. I Göteborg har man et behandlingstilbud for mennesker som er avhengige av anabole steroider.
Doping utenom organisert idrett
Det har inntil nylig vært lite fokus på mennesker som bruker anabole steroider utenfor organisert idrett. Man har ikke visst hvor stort problemet har vært. Mange hevder at slik bruk av anabole steroider er økende. Omfangsundersøkelser i Norge viser at det kan være omtrent fra 1,2 til 6,8 % av unge menn som har brukt anabole steroider. Hvor mange av disse som har et omfattende bruksmønster vet vi ikke.
I forbindelse med nettverket har vi arrangert noen heldags samlinger. På disse samlingene har det vært tatt opp temaer knyttet til bruk av anabole steroider. Eksempler på dette har vært: informasjon fra tollvesenet, spørmålet om menn og vold, eksempler på forebyggende arbeid m.m. Vi har også brukt tid på å diskutere hva som bør gjøres videre i dette arbeidet. Vi har ingen entydige konklusjoner på dette. Når det har kommet nye rapporter, interessante nettsider og lignende, har vi sendt ut dette til nettverket, fortsetter Audestad. Hun og kollegene vet ikke hvilken rolle nettverket vil få i tiden fremover. De tror det på sikt kan bidra til å øke bevissthet og kunnskap om at anabole steroider også brukes utenfor den organiserte idretten i Norge. Samt at denne bruken kan medføre fysiske og psykiske bivirkninger.
Om man har lyst til å delta i dette nettverket, hva gjør man da?
Du kan sende en e-post til ragnhild.audestad@rme.oslo.kommune.no
Du vil da bli satt på en e-post liste. Får vi vite noe nytt om bruk av anabole steroider vil vi sende ut dette til nettverket. Hva som videre vil skje i form av samlinger, eventuelle konferanser vet vi ikke på det nåværende tidspunkt, svarer Audestad.
Hva med å forebygge?
Ettersom det åpenbart fortsatt er en del åpne luker i nettverkets aktivitetsplan, er det et spørsmål som meget raskt kommer opp. Er det behov for et eget forebyggingsarbeid i miljøer som ikke driver med idrett eller kroppsbygging?
Ja, men det er vanskelig å si på hvilken arena og hvilken form et slikt forebyggende arbeid skal ha. Mange har behov for mer kunnskap om anabole steroider. En målgruppe kan være opplæring av helsepersonell. www.dopingtelefonen.no er en gratis og anonym tjeneste for alle som har spørsmål om doping, svarer hun. Dopingtelefonen blir for øvrig presentert i en annen artikkel i denne utgaven av Mot Rusgift.
Nå har det seg jo slik at Ragnhild Audestad og hennes kolleger arbeider ved Rusmiddeletatens kompetansesenter. Man behøver ikke å være rakettforsker for å forstå at det må være en viss sammenheng mellom bruk av mer tradisjonelle rusgifter og bruk av steroider. Ragnhild Audestad er ikke uenig.
Sammenheng mellom rusgiftbruk og doping
Flere undersøkelser viser at det er sammenheng mellom bruk av anabole steroider og illegale rusgifter. Imidlertid er dette et område det er forsket lite på i Norge. Forskere i Uppsala har vist at anabole steroider fører til forandringer i hjernens belønningssystem. Dette kan føre til økt følsomhet for stimulering av alkohol, nikotin og narkotiske stoffer. Det blir også vanligere at stoffbrukere anvender anabole steroider i en blandingsbruk, forteller hun og leder oss med dette over på et av de store spørsmålene innen norsk dopingarbeid, den skrikende mangelen på behandlingsmuligheter for dem som har falt utpå dopinggaleien.
Ragnhild Audestad, hva vet vi om behandlingsbehov for personer som har fått problemer etter bruk av anabole steroider?
Behandlingsbehov
Noen vil ha behov for medisinsk behandling på grunn av fysiske bivirkninger direkte knyttet til bruken.
I Sverige konkluderes det med at det blir stadig større behov for profesjonell behandling, også knyttet til psykiske forhold som bivirkninger og avhengighetsproblematikk. Det finnes tre steder man i Sverige tilbyr slik profesjonell behandling. Det er i Göteborg, Örebro og Huddinge. Men det finnes
Har vi i det hele tatt noen behandlingstilbud som kan avhjelpe dette behovet? Spørsmålet er ikke til å komme utenom. Både ja og nei. Behandling kan starte hos fastlegen. Fastlegen henviser videre ved behov.
Det er planer om på sikt å utvikle et poliklinisk behandlingstilbud, bl.a. på Aker Universitetssykehus. Ennå finnes det ikke et spesialisert tilbud i forbindelse med avhengighet til anabole steroider og psykiske bivirkninger, sier Audestad
Men hvilke behandlingsmiljøer er best skikket til å ta seg av et slikt behov?
Når det gjelder psykiske bivirkninger og avhengighet vil vi anta et det er et behandlingsmiljø som både er spesialisert innenfor avhengighetsbehandling og behandling for psykiske lidelser. Det å slutte med anabole steroider har likhetstrekk med å slutte med å bruke andre rusgifter. Noen kjente bivirkninger som man kan få etter avbrutt bruk er: lavere selvtillit, mindre seksualdrift, apati, angst, konsentrasjonsproblemer og depresjon. Når man slutter å bruke anabole steroider kan det være risiko for en overgang til andre stoffer, svarer hun.
Illegale rusgifter
Når det er slik, er det ut fra din erfaring noen som ønsker behandling for sin bruk av anabole steroider? Hva vil de oppnå?
Dette vet vi lite om. Vi vet at mange ønsker medisinsk behandling når det gjelder fysiske og hormonelle bivirkninger som akne, brystutvikling (på menn) og nedsatt seksualdrift. Det er vanskelig å si noe om hvor mange som ønsker hjelp til å slutte og/eller behandling for psykiske bivirkninger.
Dersom bruk av steroider blir forbudt, vil det øke eller redusere etterspørselen etter behandling?
Hvis man antar at de som står i en risikosituasjon for å bruke anabole steroider vil la være å bruke dette fordi det er forbudt, så vil man jo på sikt få færre brukere. Dette kan bidra til å redusere problemer knyttet til bruken av anabole steroider. Når det gjelder illegale rusgifter generelt så er ikke disse vanskelig å få tak i selv om man har et forbud. En stor andel av unge mennesker i Oslo har brukt cannabis en eller flere ganger selv om det er ulovlig å bruke stoffet.
Det virker som om det eksisterer mange tabu når det gjelder bruk av anabole steroider og det er på mange måter et skjult problem. Hvis bruk av anabole steroider er noe det snakkes mer åpent om, kan vi kanskje anta at etterspørselen etter behandling vil øke. Vi tror ikke dette har noe med lovverket å gjøre, avslutter Ragnhild Audestad ved Rusmiddeletatens kompetansesenter.