Hva er begrunnelsen?

Ulf Krange Johansen fra De Grønne i Akershus har latt seg intervjue av Klassekampen og hevder der at det ikke er andre problemer knyttet til hasjbruk enn de som forbudet skaper. Han har tydeligvis ikke fulgt altfor godt med i dokumentasjonen av skadevirkningene av cannabis. For å nevne noe, så har en australsk forskergruppe for et par år siden gjennomgått forskningslitteraturen om cannabis, og kom bl.a. ut med følgende:

Akutte effekter:

  • engstelse, dysfori (nedtrykthet), panikk og paranoia, spesielt for nybegynnere
  • kognitiv (tankemessig) svekkelse, spesielt av oppmerksomhetsevne og hukommelse så lenge cannabispåvirkningen varer
  • psykomotorisk svekkelse, og sannsynligvis en økt risiko for ulykker hvis en påvirket person prøver å kjøre motorkjøretøy eller manøvrere maskiner
  • en økt risiko for å oppleve psykotiske symptomer blant folk som er særlig utsatt på grunn av tidligere psykoseforløp i familen eller hos den enkelte
  • en økt risiko for å føde babyer med lav fødselsvekt hvis cannabis blir brukt under svangerskapet

Kroniske effekter:

De viktigste helse- og psykologiske effektene av kronisk, tung cannabisbruk, spesielt daglig bruk gjennom mange år, er fortsatt usikre. På grunnlag av tilgjengelige forskningsfakta synes de sannsynlige negative hovedeffektene å være:

  • luftveissykdommer knyttet til røyking som bruksmåte, som kronisk bronkitt, og forekomsten av sykelige vevsendringer som kan være forstadier til utvikling av ondartede svulster.
  • utvikling av et cannabis avhengighetssyndrom, kjennetegnet ved manglende evne til å avstå fra eller kontrollere cannabisbruken.
  • lette former for tankemessig svekkelse mest knyttet til oppmerksomhet og hukommelse, noe som består mens brukeren er kronisk påvirket, noe som kanskje kan være gjenopprettbart etter langvarig avhold fra cannabis.

Det følgende er de viktigste mulige skadevirkningene av kronisk, tung cannabisbruk. Disse gjenstår det å få bekreftet gjennom ytterligere forskning:

  • økt risiko for å utvikle kreft i luft- og spiseveiene, munnhule svelg og spiserør.
  • en økt risiko for leukemi blant avkom som har vært cannabisutsatt i mors liv
  • en reduksjon i yrkesmessig ytelse, kjennetegnet ved dårlig gjennomføring av oppgaver i yrker som krever høy tankemessig dyktighet, og redusert skolemessig ytelse hos ungdom
  • misdannelser blant barn av kvinner som brukte cannabis under svangerskapet

Forskergruppen uttaler seg med alle mulige forbehold, slik at faren er stor for at de heller under- enn overvurderer farene. Men det kan ikke være særlig tvil om at dette spenner beina under De Grønnes ufarlighetslinje i forhold til cannabis.

Vil legalisering føre til økt bruk?

Krange Johansen hevder at cannabisbruken i Nederland har gått tilbake de senere åra. Hvor har han det fra? De Nederlandske myndighetene sier den har økt, selv om de ikke tilskriver det den nederlandske narkotikapolitikken. De sier også at tilgjengeligheten av coffeshops (hvor hasjen blir solgt) kan føre til at tilfeldige brukere fortsetter å bruke cannabis lenger (Drugs Policy in the Netherlands, Continuity and Change, Helse- og sportsministeriet 1995). I 1992 hadde 46,8 prosent av 18-årige gutter og 22 prosent av 18-årige jenter brukt cannabis i Nederland. For hele aldersgruppa 12-18 år var det samlede tallet 13,6 prosent (NIAD, Key Data 1992). Nye tall vil bli lagt fram i høst som vil komme til å vise en ytterligere økning. Vi har ikke direkte sammenlignbare tall fra Norge, men tall fra 1996 viser at 9 prosent av all ungdom i aldersgruppen 15-21 år noengang har brukt hasj (St.meld nr. 16 1996-97). Til tross for at den norske aldersgruppen er eldre, er forekomsten av cannabisbruk klart lavere i Norge. Dette stikker hull på myten om at norsk narkotikapolitikk skulle være mislykket. Dersom formålet er å holde cannabisbruken nede, må forbudet opprettholdes.

Overdosene en gang til

Det er mange som dør av overdoser i Norge. Alt for mange. De dør bl.a. som følge av rusgiftfrie opphold i behandlingsinstitusjoner. Dette brukes av Krange Johansen som et bevis på at norsk narkotikapolitikk er mislykket. Norge har et større tilbud når det gjelder institusjonsbehandling enn kanskje noe annet land. Problemet er at gjennomtrekken er ganske stor, med bl. a. overdosefare som konsekvens. Men vi kan ikke stoppe å gi behandlingstilbud for det. Vi må heller anstrenge oss for å finne bedre metoder til å få stoffavhengige til å stå behandlingstida ut, og få til en bedre oppfølging av dem som avbryter. Likevel, for å fortsette sammenligningene med Nederland: Dødeligheten pr. år blant de registrerte stoffavhengige er den samme i Norge og Nederland (Waal 1996), det er bare dødsårsaken som varierer. Og Nederland har flere registrerte narkomane pr. innbygger enn Norge (A guide to Dutch Policy, Nederlands Utenriksdepartement 1996), og følgelig flere narkotikarelaterte dødsfall. Det er ingen grunn til å heve Nederlands narkotikapolitikk opp i skyene. Tvert imot, nederlenderne er bekymret selv.

Intervjuet har flere besynderlige resonnementer, som det ikke er mulig å berøre her. Men vi håper å ha gått grundig nok inn på noen av dem til at folk ser med skepsis på De Grønnes narkotikapolitikk i fortsettelsen.