Terje Johannesen

Påstanden om at bruk av lavdose alkohol beskytter mot dødelighet av alle årsaker i den generelle befolkningen, fortsetter å være kontroversiell 1.

Observasjonsstudier har en tendens til å vise at personer som er klassifisert som ”moderate drikkere”, har lengre forventet levealder og har mindre sannsynlighet for å dø av hjertesykdom enn de som er klassifisert som avholdsmenn og -kvinner 2.

Systematiske oversikter og metaanalyser av denne litteraturen 3 bekrefter J-formede risikokurver – beskyttende assosiasjoner ved lave doser og økende risiko ved høyere doser. Det mistenkes imidlertid at disse sammenhengene skyldes systematiske feil.

En tidligere metaanalyse 4 av sammenhengen mellom alkoholbruk og dødelighet av alle årsaker fant ingen statistisk signifikante reduksjoner i dødelig- hetsrisiko ved lave forbruksnivåer sammenlignet med livslange ikke-drikkere. Imidlertid kan risikoestimatene ha blitt påvirket av antallet og kvaliteten på studier som da var tilgjengelige, spesielt de for kvinner og yngre kohorter.

Som mål på bruk av alkohol benyttes alkoholen- heter. En alkoholenhet er definert lik 12 gram ren alkohol, for eksempel ved:

  • 1 liten flaske øl, 0,33 l
  • 1 glass rødvin (ca. 6 enheter i en helflaske)
  • 1 lite glass hetvin (ca. 10 enheter i en helflaske)
  • 1 dobbel drink med brennevin, 4 cl (ca. 18 enheter i en helflaske)

INGEN ØKT RISIKO FOR DE SOM ALDRI DRAKK ALKOHOL

Formålet med den aktuelle systematiske oversikten basert på kohortstudier publisert i JAMA Network Open 5 var å undersøke sammenhengen mellom alkoholbruk og mortalitet av alle årsaker, og hvordan feilkilder kan påvirke resultatene.

107 kohortstudier med totalt 4.838.825 deltakere og 425.564 døde ble analysert. Metaanalysen fant ingen signifikant redusert risiko for død av alle årsaker blant de som inntok alkohol av og til (fra 0 til 1,3 g per dag) eller de som hadde et lavt forbruk (1,3-24,0 g per dag), sammenlignet med de som aldri inntok alkohol.

I den fullt justerte modellen var det en ikke-sig- nifikant økt risiko for de som drakk 24 til 44 g per dag, mens det var en signifikant økt risiko blant de som drakk 45 til 64 gram per dag eller mer (RR 1.19). Det var signifikant høyere mortalitetsrisiko blant kvinner som drakk alkohol sammenlignet med ikke-drikkende kvinner (RR 1,22).

I denne systematiske oversikten og metaanalysen fant forfatterne at daglig lavt eller moderat alko- holinntak ikke var signifikant assosiert med døde- lighetsrisiko av alle årsaker, mens økt risiko var tydelig ved høyere forbruksnivåer, med start på lavere nivåer for kvinner enn menn.

Referanser

  1. Hawkins BR, McCambridge J. Partners or opponents? Alcohol INDUSTRY STRATEGY AND THE 2016 REVISION of the U.K. LOW-RISK DRINKING GUIDELINES. J Stud Alcohol Drugs. 2021;82(1):84-92. doi:10.15288/jsad.2021.82.84 DOI
  2. Fillmore KM, Kerr WC, Stockwell T, Chikritzhs T, Bostrom A. Moderate alcohol use and reduced mortality risk: systematic error in prospective studies. Addict Res Theory. 2006;14(2):101-132. doi:10.1080/16066350500497983 DOI
  3. Roerecke M, Rehm J. The cardioprotective association of average alcohol consumption and ischaemic heart disease: a systematic review and meta-analysis. Addiction. 2012;107(7):1246-1260. doi:10.1111/j.1360-0443.2012.03780.x DOI
  4. Stockwell T, Zhao J, Panwar S, Roemer A, Naimi T, Chikritzhs T. Do “moderate” drinkers have reduced mortality risk? A systematic review and meta-analysis of alcohol consumption and all-cause mortality. J Stud Alcohol Drugs. 2016;77(2):185-198. doi:10.15288/ jsad.2016.77.185 DOI
  5. Zhao J, Stockwell T, Naimi T, et al. Association Between Daily Alco- hol Intake and Risk of All-Cause Mortality: A Systematic Review and Meta-analyses. JAMA Netw Open. 2023;6(3):e236185. doi:10.1001/ jamanetworkopen.2023.6185 DOI

Artikkelen er hentet fra NHI.no