Å bry seg

På mange måter ble denne usikkerheten det beste med samtalen vi fikk med den erfarne politimannen. Selvfølgelig er Øiseth en gjennom profesjonell politimann, og det på sin hals. Men kanskje er det i dette grenselandet mellom medmenneske, far og tjenestemann den beste politimannen finnes? Han som har fått så mye erfaring, og et så realistisk forhold til livet at han faktisk virkelig kan få til endringer, ikke bare sette mennesker bak lås og slå?

Ole Vidar Øiseth legger ikke skjul på at han har sett så mye av det som befinner seg bak samfunnets «rosa gardiner», at det som er politisk korrekt ikke lenger er så viktig. Derfor legger han da heller ikke noe i mellom når han snakker.

Et av mannens store engasjement i dag er helt åpenbart å bevisstgjøre helsepersonell, lærere, foreldre, idrettsledere, lokalmiljøer om rusgifter, og hvordan man ved å stå sammen i et organisert system, foreldrenettverk, lærere, helsevesen, idrett og politi, og bry seg på en god og gammeldags måte, kan få ting til som for mange i dag synes umulig. Noe empirisk forskning også bekrefter. Øiseth spør med store bokstaver hvorfor vi likevel har så store vansker med å gjøre dette i praksis?

– Det er 39 år siden løsgjengerloven ble opphevet. Jeg har to ganger vært hos statsministeren og snakket om disse tingene. Vi vet det virker. Hvorfor får vi det ikke til? spør den erfarne politimannen og familiemannen, som har bygget foreldrenettverk rundt egne barn og i et eget lokalmiljø siden guttene hans gikk i barnehagen.

Storfamilien

– Jeg drømmer på mange måter om å gjenoppvekke ideen om storfamilien, sier Øiseth til Mot Rusgifts utsendte. Han forstår ikke hvorfor foreldre allerede fra barna er i barnehagen ikke kan begynne å arbeide sammen til sine barns beste, lage foreldrenettverk. De bør forberede en tid da alle ser etter hver andres barn, og deler erfaringer. Ikke som et overvåkingssystem, men slik som man i tidligere tider faktisk tok vare på og brydde seg om hverandre. Jo flere som deler på å ta vare på barna, jo mer av barnas liv blir dekket av voksenkontakt

Et sentralt poeng for Øiseth i denne sammenheng er også foreldrene i mer direkte forstand. All forskning han har vært borte i, viser at det ikke er noen i et barns liv som er viktigere enn foreldrene. Han vil derfor lære foreldrene å ta de vanskelige samtalene med sine barn. Samtalene om rusgifter, seksualitet osv. Det ligger i Øiseths verden enormt mye forebyggende arbeid mot narkotikaproblemer i nettopp å styrke foreldre- og ”storfamilie”-rollen.

Mot Rusgift kom for å høre om tegn og symptomer på hasjbruk, og politimannen som har sett og opplevd vesentlig mer enn de fleste når det gjelder dette, har mye å si om det. Men engasjementet lå så ekte og solid utenpå mannen, at det ble en samtale over et vesentlig bredere spekter enn hva vi hadde tenkt.

Tegn og symptomer

– Dere har utarbeidet et kursopplegg som heter ”Tegn og symptom”. Hva er det og hvem er det beregnet på? ”Mot Rusgift” spør og Øiseth svarer ved først å vise oss PCen sin. Her har han et fullt digitalt kursopplegg, der eleven kan bruke datagrafikk til å simulere, se og lære. ”Tegn og symptom” viser seg å være et fascinerende opplegg der man får innføring i problematikken gjennom både lærer/elev samspill og ved bruk av de mest avanserte tekniske hjelpemidler. Alt satt sammen og laget nettopp på Politihøgskolen.

Dette er et opplegg som ble startet i 1993 og som ble pensum ved Politihøgskolen i 1998. Det besto i utgangspunktet av to lærebøker og med et klasseromskurs på 24 timer, med en avsluttende prøve. Det er denne delen som nå har blitt nettbasert.

– Kurset var først beregnet for politiet, og var egentlig en konsekvens av at vi var på de fleste houseparties av noen størrelse. Vi fikk utviklet litt teknikk på hvordan vi skulle identifisere rusgiftpåvirkning hos dem vi møtte der, og fikk utviklet første versjon av ”Tegn og Symptom” på bakgrunn av disse erfaringene. Vi hadde behov for et verktøy til å kunne bekrefte eller avkrefte om personen vi hadde foran oss, og som all vår tidligere kunnskap sa det var noe gærn’t med, var påvirket. Verktøyet fikk vi med ”Tegn og Symptom”. I dag kan både tollvesen, lærere, helsepersonell, foreldre, idrettsledere, alle med relevant behov for å lære, ha nytte av kurset, sier Øiseth før han heller en smule malurt i begeret.

Urettmessig beskylding kan skade

Øiseth og hans kolleger er nemlig påholdne med hvem de vil lære dette bort til. Ikke så mye fordi det er noen hemmeligheter som skal læres bort, men fordi det i mange tilfeller kan være svært lett for en uerfaren å ta feil. Det finnes flere sykdommer med symptomer som kan skape mistanke om at vedkommende er påvirket av noe ulovlig. Blant annet kjenner Øiseth til et tilfelle der en ung kvinne som lider av en muskelsykdom ikke lenger makter å gå ut for å hygge seg i byen, fordi dørvakter og andre tror hun er rusgiftpåvirket. Hvilket hun definitivt ikke er. Slike problemer kan være svært traumatiske for dem det gjelder, og derfor er det så viktig at man ikke blir for skråsikker før man også har fått tilstrekkelig med erfaring i tillegg. Kurs alene er ikke nok, og dette er den viktigste grunnen til at Øiseth og kollegene er noe forsiktige med hvem som får følge kurset..

– Men du og kollegene dine da Øiseth. Hvor flinke er dere til å peke ut personer som er påvirket av cannabis? Hvor flink kan man bli?
– Med nok erfaring kan du tolke det meste. Jeg har personlig vært på de fleste store houseparties som har blitt arrangert her til lands, og har selvfølgelig fått mye erfaring av dette. Vi bruker ikke ”Tegn og Symptom” før den kunnskapen vi har fra før peker ut individet. Det kan være ytre tegn som lukt, cannabis lukter, atferd, stemmeleie, vi kan stå og se de ”mekker” osv.. Du føler ut fra erfaring at det er noe galt, og så velger du ut fra følelsen å begynne å bruke den kunnskapen du har lært i ”Tegn og Symptom”. Du begynner da å snakke med personen, du stiller ham en del spørsmål. Hvis du da under samtalens gang kommer fram til at du fortsatt tror noe er galt, kan du spørre ham om han vil bli med på en undersøkelse, noe som faktisk er frivillig. Til undersøkelsen har vi et skjema der vi kan eliminere oss fram til hva han har brukt, forteller Øiseth, før han nok en gang kommer tilbake til sin fanesak.

Kurs for alle

– For oss i politiet er selvfølgelig ”Tegn og Symptom” et vesentlig verktøy, og etter mange års ressursutfordringer, som har gjort at vi ikke har kunnet lære dette til andre enn større grupper, kan vi nå ved Politihøgskolen tilby kurs med individuelle påmeldinger, der foreldre kan melde seg på. Det er nok viktig å kunne gjenkjenne bruk av rusgifter, men jeg mener det spesielt for foreldre er enda viktigere med foreldrenettverk. Gjennom disse kan man bygge inn forsvarsverk som gjør at mange ikke vil begynne med slike rusgifter i det hele tatt, sier Øiseth.

Politioverbetjent Ole Vidar Øiseth er en meget engasjert mann som snakker både på innpust og utpust om disse spørsmålene, som har fylt en så stor del av mannens liv. Mot Rusgift fikk en samtale med ham fordi vi ønsket å høre om tegn og symptomer på nettopp hasj og annen bruk av cannabis. Vi beveger oss derfor tilbake til kjernespørsmålene.

Om cannabis

– Kan du si noe om de forskjellige typene cannabis som man nå finner på markedet i Norge?
– Her snakker vi om tre typer, hasjisj, marihuana og cannabisolje.

– Er det noen forskjell THC på cannabis som kommer fra planter som har vokst i friluft og den som kommer fra drivhusplanter? – Den viktigste forskjellen er at man kan stimulere drivhusplanter slik at de eksempelvis kan få vesentlig høyere virkestoff, THC-verdier enn hva du vil finne i frilandsplanter. Det er med andre ord menneskets mulighet til å gripe inn i naturlige prosesser som er den største forskjellen.

– Er det ene farligere enn det andre?
– La oss først slå fast at akutt forgifting ikke er noe sentralt faremoment med noen stoffer fra cannabisplanten. Dermed gir egentlig svaret seg selv. Faremomentet ligger ikke i forgiftning, men i bruksmønster. Noen ser ut til å tåle cannabis bedre enn andre, og folks reaksjon på cannabis henger blant annet sammen med THC verdien i stoffet. Innendørs dyrket vare kan øke risikoen for blant annet angst, schizofreni og depresjoner hos disponerte personer, svarer Øiseth.

Plantasjer

Vi velger å gå over på plantasjespørsmål, preget av de store beslagene som politiet gjorde fra spesielt vietnamesere.
– Det har vært mindre å høre om ”cannabisplantasjene” i det siste. Har politiet greid å få has på dem?
– Nei, ikke alle. At det ble så voldsomt mange var at vi fulgte et spor, vi fulgte en ”motorvei” og fanget opp alt på veien. Sporet var veldig godt, men vi vet ikke hvor mange som ellers er der ute.

– Hva består etter din mening farlighetsmomentene i ved å røyke hasj?
– La meg – før jeg svarer deg på dette - få si at jeg på mange måter anser cannabis for å være et av de farligste stoffer vi har, og en av grunnene til det er paradoksalt nok at så store deler ev befolkningen ser ut til å anse cannabis som ufarlig. I følge SIRUS, Statens Institutt for Rusforskning har en høy andel av norske menn prøvd cannabis iung alder. De må anse cannabis som bagatellmessig, og dette er jo farlig, når vi vet at såpass mange mennesker har fått problemer ved bruk av cannabis

Noe ved cannabis

Det er noe ved cannabis som gjør at enkeltmennesker ikke tåler det. Det er altfor mye som ikke kommer frem om dette. Willy Pedersen har henvist til utenlandsk forskning og sagt at: Røyker du cannabis en gang øker du faren for depresjon med 40 prosent, røyker du det to ganger så øker du faren med 80, fortsetter Øiseth før han sier at han ville lagt til ”hos disponerte”. Reaksjonene på cannabis er svært individuelle.

– Den store forskjellen for meg når det gjelder alkohol kontra cannabis er at førstnevnte er vannløselig mens cannabis er fettløselig. Alkohol er overhodet ikke ufarlig, men grunnet den relativt høye forbrenningstakten er den ute av kroppen innen maks 24 timer. Skal vi løse noe i forhold til narkotika må vi etter min mening som samfunn helt åpenbart se på vårt forhold også til alkohol spesielt, og til alle former for rusgifter generelt. Det er ikke noe galt med dagens unge som havner utpå med kjemisk rus. De er kun et produkt av samfunnet de lever i, vokst opp som de har i en verden der rusgifter er en sentral del av hverdagen.

Du kan også se at i norsk politikk vinner næringsinteresser alltid over helse- og sosial. Vi vet jo hva vi skulle gjøre for å redusert rusgiftproblemene. Det er bare å stenge igjen kranene det, færre vinmonopol, lavere tilgjengelighet. Men vi gjør ikke dette fordi det skaper arbeidsplasser, og disse er det manko på i distriktene.

La meg gi deg et eksempel. Vi hadde en arena der det var alkoholfritt, og det var idrettarrangement. Se bare på Lillehammer-OL Selv i idretten er det nå servering, i hvert fall på VIP-tribuner. Vi har ikke alkoholfrie arenaer lenger for idretten måtte tjene penger på det også.

Derfor er cannabis farlig

Alkohol er vannløselig og giftstoffene er borte etter 24 timer. Snakker vi om fettløselig cannabis binder den seg blant annet til fettvev, eggehvitestoffer, hvite blodlegemer. Ekspertene sier at du kan ha det i kroppen fra 12 dager og helt opp til åtte uker.

La oss tenke oss et forløp på 15 dager, for å forsøke å forklare hvorfor noen sier at de ikke tror man blir sløv av å røyke hasj.

Du forbrenner hasj fra det tidspunktet du inntar det. Forbrenningen er ikke konstant, men størst de tre første dagene etter inntak. I følge rettstoksikolog og professor dr. med. Jørg Møland vil korttidshukommelsen være dårlig i disse tre dagene. Han sier videre at i disse tre dagene bør man ikke legge noe inn i korttidsminnet, da evnen til på ta dette inn vil være svært redusert.

La oss nå tenke oss at fjortenåringen fram til han er femten røyker hasj fire ganger. Han fyller på hver nittiende dag, og han er totalt kvitt det på 15 dager. Han har tre dager hvor han ikke legger noe inn i korttidshukommelsen. Han røyker på en fredag, er relativt klar i hodet på mandag og leverer ikke dårligere på skolen. Verken han eller læreren merker noen ting. Men vi bør merke oss at han når han bruker stoffet gjør han det når han har mindre risiko for å bli oppdaget av foreldre eller andre.

Mellom 15 og 16 år gjør han det 12 ganger. Han fyller på hver 30. dag, men er kvitt det på 15. Så det bygges ikke depoter av THC forbindelser i kroppen her heller. Har man høyere inntak av cannabis går det fortere i gal retning. Men vi bruker denne modellen som eksempel.

Mellom 16 og 17 gjør han det 52 ganger. Nå begynner denne typen rus å bli en sentral del av ungdomstiden hans. Han gjør dette hver sjuende dag, mens kroppen må ha 15 dager på å bli kvitt stoffet. Nå bygger det seg opp depoter i kroppen, og kortidsminnet vil kunne påvirkes konstant. Røyker han kanskje to ganger i uken må det være grunn til å spørre om han lærer noe på skolen i det hele tatt?

Om dette jeg sier er sant så kommer vi frem til mitt største problem med cannabis. Hvis læreren merker at ”Per” røyker hasj i skoletid eller på fritiden og skolen ikke bryr seg om det, og slik er det på mange skoler, kan da eleven lære noe som helst? Hva har han i så fall på en skole å gjøre i det hele tatt? Her har du mitt største ankepunkt mot cannabis i forhold til alkohol, tiden det tar før kroppen kvitter seg med det, sukker Ole Vidar Øiseth.

Dropper ut fra skolen

Hvordan vi som samfunn kan leve med dette gedigne problemet er for ham helt ubegripelig, og enda mindre når det blir bagatellisert, slik så mange gjør. Øiseth påpeker at Statistisk Sentralbyrå i sine 2006 tall sier at vi har en drop-out fra videregående skole på 30 prosent i dag. Noe som selvfølgelig ikke bare har med cannabis å gjøre. Det er også fordi mange ikke klarer teori, og dette håper jeg man nå får endret på. Sentralbyrået har også funnet en overrepresentasjon av multikulturelle gutter. Det er uansett en gåte for meg hvordan vi som samfunn kan leve med dette. Når det gjelder personene som dropper ut grunnet bruk av cannabis, så vet mange (lærere, politi, barnevern, PP-tjeneste, helsesøster) at han bruker/har brukt dette. Men det er ikke noe automatikk i at hjelperne samhandler flerfaglig, sukker Øiseth.

Han viser for øvrig til et forsøk i USA, der flygere ble satt i en flysimulator å skulle lande. De hadde i snitt 4,1 meter avvik på landingsstripen i edru tilstand, litt varierende i forhold til vindsimulering osv.. I cannabispåvirket tilstand økte avviket til over ni meter. Men selv etter at cannabis ikke lenger kunne måles i blodet etter 24 timer lå avviket på over åtte meter. Kroppen påvirkes med andre ord lenge etter at det kan måles i blodet.

– Hvilke umiddelbare effekter får inntak av cannabis på brukeren?
– Brukeren opplever antagelig påvirkningen som positiv, ellers hadde han ikke gjort det.

Effekter

 

– Hvilke langtidseffekter har cannabis etter din mening på regelmessige brukere?
– Passivisering, man faller utenfor, blir marginalisert, ting blir vanskelige. Cannabisrusen kan skjematisk deles i to, en aktiv og en passiv del, hvor den passive er den dominerende. Det passive tilstanden blir kronisk om inntaket er høyt nok. På 80 tallet opplevde vi at noen røykte for å oppleve en aktiv tilstand - egorøykere som røykte cannabis, 17-20 gram om dagen. De røykte for å oppleve den aktive fasen, som ble kortere og kortere. I dag er nok veien kortere til å ta noe som gir dem gass og noe annet som gir dem brems, men ikke nødvendigvis det samme stoffet.

 

– Hvordan kan man se at en person er påvirket av cannabis? – Dette har jeg ikke lyst til å svare kortfattet på. De har stor pupill. De har en normalreaksjon på lys, men faktisk vil pupillen vokse i direkte lys. De sliter med å motta ordre og utføre dem, klare flere ting samtidig. Men det krever at du har gått kurset for at svaret på dette spørsmålet egentlig skal ha særlig mening.

– Hvor lenge etter at hasjen er inntatt kan du merke at en person er eller har vært påvirket?
– Dette er bare fire timer, og den siste timen kan det være vanskelig. Da er det gjerne lukten som avgjør.

– Hvilke strafferettslige konsekvenser kan det få å bli tatt for hasjrøyking?
– Det er bot, mens det kanskje burde være tvungen urinprøve i ett år. Dette har det vært gjort masse forsøk på, men da vil straffen fra politiet være påtaleunnlatelse på det vilkår at du går til urinprøve. Men påtaleunnlatelse er straff, og jeg har ved flere anledninger ymtet frampå at hvis vi straffer, kan det være en av årsakene til at sosialetat, barnevern, PP-tjeneste og andre ikke vil samarbeide med oss, for da kommer den unge inn i strafferegisteret?

Sammenhenger

– Er det etter din mening noen sammenheng mellom bruk av sigaretter, alkohol, og cannabis?
– Av dem som begynte å røyke tobakk i Willy Pedersens forskning prøvde over 60 prosent å røyke hasj. Det er nok ikke alle dem som fortsetter, men tenk på alle som har prøvd og som er disponert for å få problemer. Jo flere som prøver, jo mer narkotika vil det være i markedet. Dermed vil også flere av de disponerte bli eksponert. Derfor er det i min verden svært farlig at politiet i en periode har slått til sjeldnere ned på synlig bruk av narkotika.

– Foreldre og andre familiemedlemmer kan kanskje ikke nok om hva de skal være oppmerksomme på når det gjelder hasjbruk. Vi har snakket om dette. Kan du gi noen gode og forkortede råd?
– Bygg foreldrenettverk! Jeg har vært med på det siden mine gutter, som nå er 21 og 24 år, gikk i barnehagen. Jeg kan ikke fullrose hva vi fikk tilbake, også fra velfungerende unger i forhold til at de er vant til at det er voksne der. Vi må bygge en annerledes storfamilie, ha samvær der ungene er.

For øvrig anbefaler jeg at du som mor eller far har en dønn åpen dialog med ungene. Du bør for eksempel ikke ha noen ”strafferettslig forføyning” om de tar alkohol før de er 18, men skuffet kan man bli, og det i full åpenhet. Mine barn visste det. Det er bedre at de forteller hva de gjør utenfor hjemmet enn at de må lyve. Hvorfor skal vi lage en straffereaksjon som fører til at barn må lyve?

Det å være politi, selv om det kan være vanskelig nok, er en kurant jobb. Selv om det å behandle mennesker ikke alltid er det. Det å være far derimot er en livsoppgave, smiler Øiseth og viser svært tydelig at han mener hva han sier..

– Dersom det blir klart at en tenåring har brukt hasj, hva bør foreldrene/fritidslederne/skolen etter din mening foreta seg?
– Det blir kort sagt det vi allerede har snakket om. Ha et apparat. En kommune burde sette inn tiltak, en plan, rusgiftpolitisk handlingsplan, oppvekstvilkår barn unge. De bør også ha et tiltak som heter Foreldrenettverk. La oss kalle den offentlige delen for SLT – Samling av Lokalforebyggende Tiltak. Disse bør fullt og helt støtte foreldrenettverkene, med foredrag og annen hjelp.

– Sist, men ikke minst Øiseth. Trenger vi egne behandlingsopplegg for hasjavhengige?
– På dette spørsmålet har jeg ikke noe kompetent svar. I min verden vil jeg ha et system som oppdager når ungdom gjør gale ting, både eksperimenterer med rusgifter eller annet. Da vil vi oppdage problemene før de avstedkommer alvorlig skade, finne ungdom tidlig. Da blir behandlingsopplegg for hasjavhengighet ikke så nødvendig.