Hilde Nicolaisen har alltid vært et idealistisk menneske. En sykepleier med fire barn som også makter å engasjere seg politisk må være det. Men etter en livskrise der hun begynte med selvmedisinering, havnet hun ut i en ond sirkel av rusgiftbruk. Det holdt på å ende veldig galt, men heldigvis gikk det bra. Selv om hun til VG for et par år siden uttalte at det å slutte med hasj var det verste hun måtte igjennom for å komme seg fri. Vesentlig verre enn å slutte med de andre rusgiftene hun tok.
– Nå driver du et tilbud for hasjrøykere i Tromsø, Hilde Nicolaisen. Fortell litt om din bakgrunn for å gjøre dette?
– Jeg er som du sier sykepleier med videreutdanning i avhengighetsproblematikk. Men den viktigste kompetansen her er at jeg selv er tidligere hasjrøyker. Det er også viktig å poengtere at jeg ikke driver kursing, men tilbyr individuell behandling for cannabisavhengige gjennom Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, RIOs prosjekt ”Cannabisprosjektet”.
– Hva er målet med denne behandlingen?
– Målet med behandlingen er å bevisstgjøre klientene om sitt eget forhold til hasjen, veilede og støtte dem i den endringsprosessen det er å skulle bli stoffri.
– Det synes å være bra interesse for dette tilbudet. Hvem er det som deltar?
– Jeg har en jevn strøm av nye klienter, og i tillegg har jeg mye pågang fra fagfeltet og brukere i hele landet som ønsker behandlingsmanualen tilsendt, eller bare ønsker råd og veiledning i forhold til hasjproblematikk. De som tar kontakt med meg, er folk som oppfatter sin egen hasjrøyking som et problem for dem. De ønsker å slutte, har gjerne prøvd selv flere ganger før uten å lykkes. Gjennomsnittalderen på dem som har vært hos meg ligger på rundt 30 år, men med et aldersspenn fra 15 til 51 år. De fleste har røykt hasj i mange år, og noen har også brukt andre rusgifter i tillegg. Ved slutten av 2008 hadde jeg hatt 81 klienter på to og et halvt år. Nå to måneder inn i 2009 har tallet økt med sju klienter, dvs. 88 til sammen siden oppstarten i november 2006.
– Vet du om dette tilbudet har noen effekt for dem som deltar?
– Pr. 31.12 2008 hadde 60,5 % av klientene som har vært innom prosjektet oppnådd rusgiftfrihet. I tillegg sitter de igjen med økt kunnskap om hasj og en økt bevissthet omkring sitt eget forhold til rusgiften.
– Hva er det viktigste innholdet i behandlingen?
– Det aller viktigste med behandlingen er at det skapes en trygg og god relasjon mellom meg og den som ønsker hjelp. Metodene jeg bruker er bl. a. motiverende intervju og kognitiv adferdsterapi. Jeg bruker i tillegg NADA-akupunktur som et hjelpemiddel, og dette hjelper prosessen i gang. Som hjelpemiddel i prosessen bruker jeg/vi en behandlingsmanual som jeg har oversatt til norsk fra National Drug and Alcohol Research Centre (NDARC) i Australia. Denne kan fås tilsendt ved å kontakte meg på mail. Folk trenger ingen henvisning for å ta kontakt og får behandling så lenge de har behov for det. Gjennomsnittlig behandlingstid er 6,5 mnd.
– Med din bakgrunn har du fått mye erfaring og faktisk kunnskap om hasj. Hva vil du si er den viktigste virkningen av hasj på hjernen – på kort og lang sikt?
– Den viktigste virkningen av hasj, både på kort og lang sikt er de kognitive endringene/skadevirkningene. Disse oppstår fordi hasj forstyrrer de naturlige signalsubstansene i hjernen og endrer utskillelsen av disse. Cannabisreseptorene finnes i ulike områder av hjernen og påvirker derfor mange funksjoner. I hjernebarken og tinninglappen i storehjernen som blant annet påvirker de kognitive evnene, korttidsminnet, evne til å dra slutninger og evne til langsiktig tenkning. I lillehjernen og i de basale gangliene (storehjernens nedre del) som styrer motorisk kontroll og bevegelse. Det er også cannabisreseptorer i hyphothalamus som styrer appetitten og hormonelle funksjoner og i de områdene som styrer søvn, temperatur, kvalme og smerte. Det er også mange reseptorer i det limbiske system som regulerer følelseslivet. Nesten alle av de jeg har og har hatt i behandling kan fortelle om en ”forflating” av følelseslivet. Spesielt savner de å føle glede over ting.
De akutte virkningene, d.v.s de kortvarige endringene som vil opphøre etter kort tid omfatter bl. a.
- rus, eufori
- forsterkede sanseinntrykk
- sedasjon (beroligende virkning)
- forverret kortidsminne
- oppmerksomhetssvikt
- svekket innlæringsevne
- manglende assosiasjonsevner
- endret oppfattelse av tid
- svekket reaksjonsevne og koordinasjon
- tankeflukt og mange assosiasjoner uten ”mål og mening”.
– Hva er det som kjennetegner den kroniske hasjpåvirkningen?
– Det viktigste kjemiske virkestoffet i hasj, THC lagres i fettvevet i kroppen og hjernen da det er et fettløselig stoff. Det skilles ut langsomt, det kan gå mer enn seks uker før alt er utskilt. Når man røyker oftere enn hver 6. uke vil det derfor bygge seg opp et lager av THC i fettvevet. Man får en kronisk påvirkning fordi THC har en virkning så lenge det finnes i kroppen. Når man røyker ofte vil det derfor bygges opp et lager av THC i kroppen. Den kroniske påvirkningen domineres av kognitive svekkelser. Disse omfatter bl. a. hukommelse, innlæringsevne, språklig evne, konsentrasjonsproblemer og at man mister interessen for omgivelsene og relasjoner til andre mennesker. Langvarig bruk av hasj er også forbundet med en rekke psykiske lidelser, som angst og depresjoner. Det kan også knyttes til mer alvorlige lidelser som psykoser og schizofreni.
– Hvilken betydning har regelmessig hasjrøyking over lang tid på dagliglivet?
– Nettopp på grunn av de kognitive skadevirkningene, nevnt ovenfor, vil mange ting bli vanskelig å forholde seg til for en kronisk hasjrøyker. Man kan få problemer med å huske ting, kommunikasjon kan bli vanskelig fordi språket er svekket, man ”mister” ord. Relasjonen til de nærmeste blir dårligere p.g.a. manglende interesse og tilbaketrekning. Man går gradvis inn i en tilstand av stillstand, man utvikler seg ikke lengre, står ”på stedet hvil” eller ”pause”. Livet for en kronisk hasjrøyker går langsommere enn for andre og man blir ”hengende etter” i utviklingen. Dette gjør at det for mange blir vanskelig å følge en vanlig skolegang, ha en utfordrende jobb osv. Fordi relasjoner blir skadelidende og følelseslivet svekkes får det negativ innvirkning på familielivet, foreldrefunksjonen f. eks blir svekket fordi man mangler evne til empati og å sette seg inn i andres situasjon. Man får også et svært svingende humør når tilgangen er dårlig, abstinenssymptomene kan være belastende for de nærmeste.
– Har vi gode nok behandlingsmetoder for hasjavhengighet?
– Etter min oppfatning er det fortsatt mangel på kunnskap om hasj i hjelpeapparatet. Det er også blitt vanskeligere å få tilbud om behandling generelt. I dag skal man ha mye større problemer enn hasjrøyking for å bli en rettighetspasient. Undersøkelser har vist at kroniske brukere av hasj ikke søker seg til tradisjonelle behandligstiltak, men får de spesielt tilrettelagte tilbud, vil de melde seg. Min oppfordring blir derfor at flere går ut å skaffer seg kunnskap om hasj, og at flere tilbyr spesielle behandlingsopplegg for hasjbrukere.
– Vil du si at cannabis-avhengighet blir tatt alvorlig nok i behandlingsapparatet i dag?
– Ikke alle steder. Det er fremdeles en oppfatning av at hasjbruk ikke er spesielt alvorlig i forhold til andre rusgifter. Det kan virke som at mange fremdeles har en oppfatning om at man ikke blir avhengig av hasj og at det er lett å slutte hvis man vil. Min oppfatning er at hasj kanskje er noe av det vanskeligste å slutte med, nettopp fordi skadevirkningen kommer så gradvis at man ikke merker det selv. Det er den mest brukte rusgiften etter alkohol, og burde derfor fått mye større plass i behandlingsapparatet enn det har i dag.
– Hvilken betydning tror du cannabisbruk har for drop-out fra behandling og tilbakefall for personer som gjennomgår medikamentfri behandling?
– Jeg vil tro at de fleste som er i behandling for andre narkotiske stoffer også bruker cannabis. Og med tanke på hasjens dempende effekt på motivasjon og interesse, vil jeg tro dette kan ha betydning for hvorvidt man klarer å følge et behandlingsopplegg eller ikke.
– Er farene ved cannabisbruk undervurdert blant ungdom flest i dag?
– Det er vanskelig å svare på. De fleste ungdommer har jo ikke noe problem med hasj. Det er kanskje bare en av ti som prøver hasj noen gang, som vil fortsette med det. Men blant dem som røyker daglig vil jeg nok tro at de ikke har kunnskap nok om skadevirkningen, det gjelder i alle fall de ungdommene jeg har vært i kontakt med. Men selv om de skaffer seg kunnskap, er det vanskelig å huske den og bruke den kunnskapen for å klare å slutte…. Mange trenger lang tid og gjentatte repetisjoner for at ting skal sitte. Det går tregt å få kunnskap til å sitte i en hjerne full av THC…. .
Hilde Nicolaisen lar sitt siste utsagn henge. Hun vet hun har ”hengt bjella på katten” og pekt på det overlegent vanskeligste problemet med cannabis og hasj, den stadig tiltagende sløvheten og manglende evnen til å lære. På papiret vil mange mene at hasj ikke kan være særlig farligere enn alkohol. Men de overser en ting, og det er nettopp dette, at virkestoffenes natur gjør at evnen til læring og dermed livsendring gradvis blir så sløvet at den i verste fall kan bli nesten borte.
Kan vi sitte stille og se på at mennesker uforvarende roter seg inn i en slik bakevje av et liv? Hilde Nicolaisen gjør ikke det. Hun gjør hva hun kan, og driver kurs med rusgiftfrihet i ordets rette betydning som mål. Hva gjør du med disse samfunnsproblemene?