Hilde Marie Erøy Edvardsen, Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS
Peder Polman, avdeling for rettsmedisinske fag, OUS
Hilde Marie Erøy Edvardsen, Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo Universitetssykehus, gjengir her funn som spesielt omhandlet cannabis. Antallet blodprøver som ble innsendt i voldssaker fordoblet seg fra 2010 til 2019, og andelen blodprøver med cannabis økte i tillegg til at konsentrasjonen av virkestoffet tetrahydrocannabinol (THC) økte med 50 % i løpet av disse ti årene.
Siden 2016 har THC vært det nest hyppigst påviste stoffet i voldssaker.I politisaker som omhandler vold blir det ofte tatt blodprøver av de involverte for å undersøke om de kan ha vært påvirket av rusmidler under hendelsen. Politiet sender ikke inn blodprøver til Avdeling for rettsmedisinske fag fra alle som er siktet for vold. Blodprøver tas nok oftere i tilfeller der politiet har mistanke om rus.
Resultatene det vises til fra rapporten omhandler dermed bare de voldssakene der politiet har valgt å sende inn blodprøver. Det betyr at resultatene ikke nødvendigvis kan overføres til all vold.
Rapporten presenterer funn fra blodprøvene politiet sendte til analyse ved Avdeling for rettsmedisinske fag i perioden 2010–2019 i forbindelse med etterforskning av vold.
CANNABISEFFEKTER
Cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet i verden, og det finnes mer enn 400 ulike komponenter i cannabis. Tetrahydrocannabinol (THC) er det vik- tigste psykoaktive virkestoffet.
Vanligst inntaksmåte av cannabis er via røy- king, men det kan også inhaleres (vapes), spises, drikkes, has i e-sigaretter, smøres på huden og tas opp i kroppen via tamponger.
I følge Oslo universitetssykehus’ faktaark om cannabis er vanlige psykiske effekter ved enkeltinntak eufori, avslapning, endret tidsopplevelse, redusert oppmerksomhet, redusert lærings- og hukommelseskapasitet og humørforandringer. Vanlige fysiske effekter ved enkeltinntak er økt hjertefrekvens, røde øyne, tørr munn og hals og økt appetitt.
SAMMENHENG MELLOM CANNABISBRUK OG VOLD?
Populasjonsstudier tyder på at det er en korrelasjon mellom cannabisbruk og vold, men kan ikke belyse hvorvidt cannabisbruk forårsaker eller bidrar til vold. Det finnes bakenforliggende (konfunderende) faktorer som gjør at enkelte individer har økt risiko for vold og cannabisbruk uten at den ene nødvendigvis er årsaken til den andre.
For eksempel finnes det genetiske faktorer som er forbundet med personlighetstrekk eller psykiske lidelser som gir økt risiko for vold og rusmisbruk uavhengig av hverandre. I en studie av gjengmed- lemmer med høy voldsrisiko, ble det rapportert at motivet for å innta cannabis ofte var å roe seg ned.
Eksperimentelle studier tyder på at akutt cannabispåvirkning reduserer aggresjon hos friske fri- villige men kan øke aggresjonsnivået hos personer med personlighetsforstyrrelser som disponerer for aggresjon og vold.
Cannabisbruk kan dessuten føre til psykosesymptomer (hallusinasjoner, vrangforestillinger og tankeforstyrrelser m.m.), hovedsakelig hos personer med spesiell sårbarhet og ved stort forbruk over tid. Psykose øker risiko for vold, og cannabisbruk er assosiert med høyere forekomst av vold hos personer med psykoselidelser.
Politiet sender ikke inn blodprøver til Avdeling for rettsmedisinske fag fra alle som er siktet for vold. Blodprøver tas nok oftere i tilfeller der politiet har mistanke om rus.
Selv om det er grunn til å tro at cannabis’ akutte effekter kan øke aggresjons ved å forverre psykosesymptomer, er det viktig å huske på at cannabisbruk i nær tidsmessig sammenheng med vold, også kan skyldes at brukere øker sitt forbruk av cannabis for å roe seg ned i perioder med økt symptomtrykk.
Personer som har brukt mye cannabis over tid, kan få abstinenssymptomer i form av irritabilitet og aggresjon, noe som trolig kan øke risikoen for vold.
Oppsummert er det ikke forskningsmessig belegg for at cannabis’ akutte effekter øker tilbøyeligheten til vold hos de fleste brukere. Det er dog grunn til å tro at cannabisbruk øker risiko for aggresjon og vold hos personer som i utgangspunktet har forhøyet voldsrisiko pga. psykisk lidelse.
Bildet er sammensatt, og det er vanskelig å si om økt forekomst av cannabis vil føre til mer (eller eventuelt mindre) vold i samfunnet.
Andel prøver med THC fra år til år
Gjennomsnittlig THC-konsentrasjon i prøvene (µmol/liter). Kilde: Oslo universitetssykehus.
Stoffer som ble påvist samtidig med THC. Flere stoffer kan ha vært påvist samtidig. Kilde: Oslo universitetssykehus.
THC BLE PÅVIST I 29 %
Når det gjelder THC fant Holman og medarbeidere at THC ble påvist i 29 % av alle prøver. Det var det eneste stoffet i 5 % av alle prøver, mens det også ble påvist andre stoffer i 83 % av prøvene der THC var påvist. De andre stoffene var oftest benzodiazepi- ner, amfetaminer og/eller alkohol.
Andelen prøver med THC økte signifikant i løpet av tiårsperioden (figur 1), og THC hadde en svært betydningsfull økning fordi stoffet både var blant de hyppigst påviste og blant dem som økte raskest (figur 2). Mengden THC i blod økte med 55 % fra 2010 til 2019.
ØKENDE BLODKONSENTRASJON AV THC
Forskrift om faste grenser for påvirkning av an- dre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m. viser til at en blodkonsentrasjon av THC på 0,010 µmol/L anses som tilsvarende en blodkonsentrasjon av alkohol på 0,5 promille i trafikksaker.
Det er vanligst med slike konsentrasjoner noen få timer etter røyking av en rusgivende dose canna- bis, men tilsvarende konsentrasjoner kan også ses opptil flere dager etter siste inntak hos enkelte stor- forbrukere av cannabis.
THC ble påvist alene i 17 % av prøvene med THC, og denne andelen har gått ned over tid. Figur 3 viser hvilke stoffer som ble påvist samtidig i de øvrige prøvene med THC.
RUS- OG VOLDSSTATISTIKK 2010–2019
Funn i blodprøver tatt i forbindelse med politietterforskning av vold i perioden 2010–2019
Avdeling for rettsmedisinske fag
