Fra 1. februar 2012 ble det fastsatt straffbarhets- grenser for innhold av andre rusmidler enn alkohol for motorførere, tilsvarende en nedre grense
for alkoholinnhold i blodet ned mot 0,2 promille. På samme måte som for alkohol, vil en påvisning av et hvilket som helst stoff over grensen bli regnet som straffbart, uavhengig om føreren kan vurderes som klinisk ruspåvirket eller ikke.
Redusering av promillegrensen fra 0,5 til 0,2 promille i 2001 var uttrykk for et nulltoleranseprinsipp, kjøring med alkohol i blodet skulle ikke aksepteres. Erfaringene i tiåret etterpå, viste at færre kjørte i alkoholpåvirket tilstand.
Dette førte til at samme prinsipp ble fastsatt også for de andre rusmidlene.
En overtredelse av de tilsvarende grensene, enten det var alkohol, cannabis eller heroin, skulle gjelde som straffbare, uavhengig av graden av påvirkning. Den nedre grensen for straffbar cannabiskonsentrasjon i blodet ble satt til 0,004 mikromol pr. liter blod, som skal tilsvare en promille for alkoho på 0,2.
At staffbarhetsgrensen for cannabis i trafikken står fast etter høyesteretts- dom kan likevel bidra til at flere som har røykt cannabis tenker seg om før de setter seg inn bak rattet i en bil.
En annen viktig grunn til at dette nulltoleranseprinsippet ble innført, var at det var svært besparende for både helse- og rettsvesen.
I stedet for uenighet om en enkelt bilfører skul- le betraktes som skikket til å kjøre bil eller ikke, kunne man nå nøye seg med å fastslå at rusmiddelinnholdet i blodet var over straffbarhetsgrensen, og dermed slippe diskusjonen om loven var brutt eller ikke.
Dette innebærer at mange som har røykt cannabis, etter noen timer, ikke lenger vil være ruspåvirket, selv om de beveger seg rundt straffbarhetsgrensen for THC i blodet.
Men dette gjelder også for alkohol. Så mye som 90 prosent av alle bilførere med en alkoholpromille på ca. 0,2 vil være klinisk edru (Mørland), men vil likevel være straffbare, på samme måte som cannabisbrukere med THC-innhold ned mot straffbarhetsgrensen.
Lovgiverne uttrykker i forarbeidene at det var ett hensyn å unngå å ramme små restkonsentrasjoner av THC som ikke lenger ville gi ruspåvirkning, men hovedhensynet var å ramme alle tilfeller som kan gi påvirkning, for å ivareta trafikksikkerheten og nulltoleranseprinsippet.
FLERE TUSEN POSITIVE PRØVER
Siden 2013 har i underkant av 28.000 sjåfører i Norge fått påvist THC i blodet. Det viser data- grunnlaget for rusmiddelstatistikken til Oslo universitetssykehus (se QR-kode for mer info).
I rundt 11.200 av prøvene ble det kun påvist THC. De resterende prøvene inneholdt også andre rus- midler eller medikamenter i tillegg
I 2022 ble TH.C påvist i blodet hos mer enn 3700 sjåfører.
Statistikken viser at THC i blodet hos motorførere blir stadig mer utbredt. At staffbarhetsgrensen for cannabis i trafikken står fast etter høyesterettsdom kan likevel bidra til at flere som har røykt cannabis tenker seg om før de setter seg inn bak rattet i en bil. Slik kan dommen bidra til at cannabispåvirket kjøring holdes tilbake.
Les rusmiddelstatistikk fra Oslo Universitetssykehus her (PDF)