- En generell vurdering av skadevirkningene ved bruk av cannabis sett i forhold til andre narkotiske stoffer, herunder også i forhold til alkohol.
- I den grad det er mulig å foreta en sammenligning av hva det aktuelle parti hasjisj tilsvarer i ren alkohol.
Som bakgrunn for besvarelsen av oppdraget har den sakkyndige basert seg på en rekke forskjellige publiserte vitenskapelige artikler. Viktigst og mest omfattende i denne sammenheng er to større oversikter fra henholdsvis Australia og WHO. Detaljert referanse til disse oversiktene finnes vedlagt.
Som en generell bakgrunn for besvarelse av begge de angitte mandater skal det først anføres at begrepet cannabis i den aktuelle sammenheng må oppfattes som en fellesbetegnelse på flere rusgifter med opphav i cannabisplanten cannabis sativa. Cannabisplaten inneholder en rekke forskjellige kjemiske inneholdsstoffer, cannabinoider, hvor det viktigste psykoaktive stoff er rusgiften tetrahydrocannabinol (THC). Hasjisj og marihuana er navn på tørkede produkter som kan fremstilles fra deler av cannabisplanten og disse kalles også ved fellesbetegnelsen cannabis. Hasjisj eller hasj består av harpiks og pressede blomster fra cannabisplanten. Harpiksen kan utvinnes av stengler, blader, blomster og frø, men konsentrasjonen er størst i blomstertoppene. Hasjisj inneholder en rekke komponenter hvorav THC er det viktigste rusframkallende stoff og følgelig det som har interesse i denne saken. THC-inneholdet i hasjisj varierer sterkt, men ligger vanligvis mellom fire og ti vektprosent. Ved røking av hasjisj vil THC absorberes raskt fra røyken via lungene til blodet og THC kan måles meget kort tid etter at røykingen har begynt. Under cannabisrøking vil THC-konsentrasjonen i blodet etter relativt kort tid legge seg på et gitt (høyt) nivå som begynner å synke straks røykingen er avsluttet. THC vil kunne måles i blodet (noe avhengig av målemetodenes følsomhet) i inntil 12-24 timer(eventuelt noe lenger) etter avsluttet røking. De fleste subjektive og objektive rusvirkninger vil registreres under røyking og i løpet av en tidsperiode på 1-4 timer (eventuelt noe lenger) etter avsluttet røyking.
Rusgifters skadelige og farlige virkninger kan grovt inndeles i 3 hovedkategorier:
I Virkninger knyttet til den enkelte rus,
II Risiko for utvikling av avhengighetstilstander,
III Kroniske og eventuelt livsvarige skader knyttet til gjentatt bruk av rusgift.
Cannabisstoffer (THC) kan således som andre rusgifter vurderes risikomessig med hensyn til de nevnte tre områder. Det samme kan gjøres for en hver annen rusgift og følgelig kan det på bakgrunn av slike vurderinger også gjøres sammenligninger mellom de enkelt rusgifter med hensyn til farer og risiko innen de tre nevnte områder. Skal slike sammenligninger gjøres, vil det ofte være naturlig at de utføres først og fremst mellom rusgifter som har en rusvirkning (etter enkeltinntak) som er noenlunde lik. Selve rusvirkningen vil for de forskjellige stoffer kunne karakteriseres ved å gi en vurdering av hvilke virkninger stoffene har utover selve rusvirkningen, som synes å være nokså lik for de aller fleste rusgifter. Et eksempel på hvordan rusgifter kan plasseres etter sin akutte rusvirkning (etter enkeltinntak) er gitt nedenfor for elleve rusgiftgrupper.
På bakgrunn av ovennevnte figur finner man at det kan være naturlig å sammenligne THC (cannabis) med alkohol, benzodiazepiner og opiater (heroin) ut fra den plasseringen stoffene har med hensyn til akutt rusvirkning.
(1) En generell vurdering av skadevirkningene ved bruk av cannabis sett i forhold til andre narkotiske stoffer, herunder også i forhold til alkohol.
Den sakkyndige har nedenfor gjennomgått virkningene av THC innen hvert av de tre hovedområdende hvoretter det er utført en kort sammenligning med alkohol, benzodiazepiner og heroin for hvert av disse områdene. Helt til slutt er andre del av mandatet (sammenligning av det aktuelle parti hasjisj med ren alkohol) utført først og fremst med hensyn til rusdoser.
I Rusvirkninger av THC.
1. Generelle rusvirkninger.
Etter røking av en vanlig rusgivende dose hasjisj, som vil representere et THC inntak på 20-25 mg, vil røkeren i løpet av de første timene oppleve en konsentrasjonssvekkelse, en følelse av avslappethet, en viss bevissthetsendring, samt hevning av stemningsleiet i form av en mild eufori. I tillegg vil de fleste merke at tidsopplevelsen endres, samt at visse sanseopplevelser subjektivt vil kunne skjerpes (f.eks opplevelse av musikk). En del motoriske ferdigheter vil reduseres under rus, reaksjonstider kan øke og hukommelse og innlæring vil svekkes. Den siste virkningen synes å kunne vedvare betydelig lenger enn følelsen av subjektiv rus, kanskje i mer enn 24 timer. Det er videre vist i en rekke forskjellige eksperimentelle studier og epidemiologiske risikostudier at personer som har røkt cannabisprodukter de nærmeste timer i forveien vil ha økt risiko for å fremkalle ulykker. Risikoøkningen etter vanlig rusgivende dose hasjisj synes å være av samme størrelsesorden (de første timer etter røking) som den man finner hos personer med blodalkoholkonsentrasjoner fra 0,5 til noe over 1 promille.
2. Risiko for avvikende (sinnssykelige) symptomer under rus.
Det foreligger rapporter om at akutt cannabisrus hos noen, enkelte ganger kan få et preg av angst, grensende mot panikk. I den forbindelse er det også registrert at cannabisbrukeren opplever forvrengninger av sanseinntrykk, blant annet opplevelsen av egen kropp. Hallusinasjoner er også rapportert i denne forbindelse. Dersom hasjisj eller andre cannabisprodukter brukes med korte tidsintervall (noen timer) over noe lengre perioder (opp til en uke) kan man se tilstander inntre med forvirring, utpreget sanseforvrengning, vrangforestillinger, opphisselse og paranoide tanker. Slike tilstander er satt i forbindelse med at høye THC konsentrasjoner finnes i kroppen og hjernen til røkeren. Slike tilstander anses å være kortvarige og vil vanligvis forsvinne når THC-nivået i blodet synker mot null (vanligvis i løpet av et par døgn) men det er rapportert at slike tilstander har vart i uker.
3. Medisinske bivirkninger under rus.
Den mest uttalte medisinske virkning som inntrer under enkeltrus er utvidelse av små blodkar og økt pulsfrekvens. Hjertet må øke sin hastighet for å opprettholde blodtrykket som elles vil synke som følge av utvidelse av blodkarene. Slike pulsøkninger kan være på opp til 50 % av normalhastigheten. Vanligvis vil dette ikke medføre noen risiko for brukeren, men det foreligger en del rapporter om alvorlige og tildels livstruende og dødelige komplikasjoner hos personer som etter alt å dømme på forhånd har hatt svekkelser i hjerte-karsystemet. Således har vi ved Statens rettstoksikologiske institutt i Oslo registrert i størrelsesorden seks dødsfall i løpet av de senere år, der den utløsende årsak etter alt å dømme har vært de akutte virkningene av THC på blodkar og hjerte. Overdosedødsfall ved inntak av store THC mengder er ikke rapportert i den mening av at man har fått lammelser av pustesenteret i hjernen eller andre livsviktige overordnede regulerende hjernesentra.
4. Risiko for omgivelser under rus.
Et spørsmål som ofte diskuteres i forbindelse med akutt påvirkning av flere rusgifter er hvorvidt de vil øke agresjonsnivået eller voldstendensen hos brukeren med risiko for andre som befinner seg i nærheten. Med hensyn til cannabis er det en utbredt oppfatning at cannabisbrukere sjelden blir voldelige eller aggressive under THC-påvirkning. Godt dokumentert kan man imidlertid ikke si at denne påstanden er. På den annen side er det få holdepunkter for at vold skal kunne oppstå selv om det kan virke som THC sammen med andre rusgifter kan lede til rusforsterkning med økte voldelige og aggressive tendenser. Dette er imidlertid heller ikke godt dokumentert.
Det har videre vært spekulert over om de relativt sjeldne, men dog forekommende tilfelle av cannabisrus med sanseforvrengninger, hallusinasjoner (se over) kan være knyttet risiko for voldsbruk under cannabispåvirkning
II Risiko for utvikling av avhengighet som følge av THC.
Det synes etter hvert godt dokumentert at gjentatt bruk av THC vil kunne lede til biologiske endringer i hjernen av samme type som sees ved bruk av andre rusgifter som leder til avhengighet. Det bør i denne sammenheng presiseres at avhengighet i medisinske sammenheng ikke er noe entydig begrep. Avhengighet kan for eksempel karakteriseres ved visse diagnostiske kriteria i medisinske diagnosesystemer. Slike diagnosesystemer åpner for at forandringer av en type hos en person kan karakteriseres som avhengighet, mens andre forandringer av en annen karakter hos en annen person også vil kunne karakteriseres som avhengighet. Felles for de forskjellige definisjoner er imidlertid at avhengighet innebærer en bruk av stoffet som medfører større eller mindre skader for brukeren, at brukeren er klar over dette men likevel ikke greier å slutte med bruken. Det foreligger en rekke undersøkelser som konkludere med at cannabisbruk ved slike definisjoner må anses å innebære risiko for avhengighetsutvikling.
Det kan videre på generelt grunnlag anføres at hos personer som har utviklet avhengighet for et hvilket som helst rusgift, vil risikoen for bruk av andre rusgifter være økt.
Hos brukere av cannabis har det vært observert en rekke forskjellige bruksmønstre. Disse kan variere fra cannabisrøking en sjelden gang, for eksempel en gang per uke eller hver fjortende dag, til bruksmønstre med bruk av cannabisstoffer flere ganger i løpet av hver eneste dag gjennom uken. De sistnevnte bruksmønstre vil det være mest nærliggende å knytte opp mot en inntrådt avhengighet.
III Kroniske skader ved gjentatt bruk av THC/hasjisj.
Hos personer som har brukt cannabis jevnlig gjennom lang tid er det så langt ikke påvist sikre strukturelle endringer i hjernen. Man har imidlertid registrert endringer i måten å tenke og resonnere på. Således er det funnet hos personer som har brukt cannabis flere ganger i uken gjennom måneder og år at de i perioden etter avsluttet cannabisbruk vil fremstå med endringer i hukommelsesfunksjon, oppmerksomhet, samt endringer i måten kompleks informasjon organiseres og integreres på. Personene kan ha vansker med oppgaver som krever høy grad av tankemessig fleksibilitet. Disse forandringene har vist seg å være mer uttalt jo lenger cannabis har vært brukt. Forandringene anses å være reversible, men dette er faktisk noe omdiskutert.
Et annet viktig spørsmål knyttet til langt tids gjentatt bruk av THC/hasjisj, er om bruken kan utløse latent sinnssykdom av schizofren type. Data bl.a. fra Sverige har gitt indikasjoner i denne retning. Mange vil hevde at bare personer med en viss disposisjon på forhånd vil kunne oppleve en slik effekt av langvarig cannabisbruk. De utløste tilstander synes å kunne være av lang varighet og vil være vanskelig å skille fra sinnssykdom som ikke har oppstått som følge av cannabisinntak.
Det er videre antatt at THC, eventuelt andre komponenter i hasjisj kan føre til helseskadelige forandringer i luftveiene med bronkitt til følge, eventuelt forstadier til forskjellige kreftformer. Det er også rapportert virkninger på immunsystemet, men disse synes noe usikre. Gjentatt bruk av hasjisj har vært knyttet til nedsatt fertilitet hos menn og til fødsel av noe for små barn i forhold til fødselsalder hos kvinner som har røkt hasjisj under graviditeten. Økt risiko for leukemi hos barn av hasjisj-røkende kvinner er også rapportert.
Sammenligning av ovennevnte virkninger av THC (hasjisj) med virkningene av alkohol, benzodiazepiner og heroin.
I Rusvirkninger.
1. Generelle rusvirkninger.
Det synes ikke å foreligge markerte vesensforskjeller mellom THC på den ene siden og benzodiazepiner, alkohol og heroin på den annen side når det gjelder generelle rusvirkninger. Rusbildet vil kunne være noe forskjellig for de forskjellige stoffene (se "ringene" ovenfor) men så sant doseringen har vært rettet mot å oppnå "et akseptabelt" rusnivå, vil virkningene stor sett være sammenlignbare for de forskjellige rusgiftene.
2. Risiko for sinnssykelige symptomer under rus.
Verken alkohol, benzodiazepiner eller heroin vil innebære noen vesentlig risiko for at det inntrer sanseforvrengninger, hallusinasjoner eller lignende under enkeltrus. I så måte vil THC innebære en større risiko sammenlignet med de tre nevnte rusgifter.
3. Medisinske bivirkninger under rus.
Av de aktuelle rusgifter vil heroin være det mest risikable i forbindelse med enkeltrus, da inntatt heroin særlig med sprøyter, men også ved røyking, vil utgjøre en betydelig risiko for overdosedød. Det samme vil være tilfellet for alkohol, men antallet overdosedødsfall her synes for tiden å være betydelig lavere enn for heroin, spesielt i relasjon til utbredelsen av rusgiftene. Benzodiazepiner synes å utgjøre den minste risiko. Med tanke på overdosedød synes benzodiazepinstoffene å være like ufarlige som THC. Benzodiazepinene vil heller ikke utgjøre noen risiko for medisinske komplikasjoner for for eksempel hjertekarsykdommer.
4. Risiko for omgivelser under rus.
Alkohol synes med den viten vi har i dag utgjøre den største risiko for virkninger av denne type for de fire rusgiftgrupper som sammenlignes. Heroin og benzodiazepiner vil, som THC, på generelt grunnlag anses å utgjøre en liten risiko, men i kombinasjoner med andre stoff og under gitte omstendigheter, på samme måte som for THC, vil de antagelig kunne utgjøre en viss risiko.
II Risiko for utvikling av avhengighet.
Av de aktuelle stoff vil man i dag anse heroin for å være det stoff med størst potensiale for avhengighetsutvikling. Videre vil man bedømme en utviklet avhengighet som følge av heroin å være langt vanskeligere å avslutte enn avhengighet av de andre stoffene. Det kan diskuteres hvilket av de tre øvrige stoff som representere størst risiko med tanke på utvikling på avhengighet, mange vil anse alkohol og THC å inneha det samme potensial, mens benzodiazepiner muligens vil ha et noe mindre risikopotensial når det gjelder avhengighetsutvikling.
III Kroniske skader ved gjentatt bruk.
Med tanke på utvikling av strukturelle hjerneorganiske skader vil alkohol utgjøre den største risikoen i de tilfeller hvor store mengder rusgift konsumeres. Ved mindre, mer sosialt akseptable inntak av alkohol, som kanskje vil være sammenligbare med rusgiftbruk av THC, heroin og benzodiazepiner, behøver ikke alkoholen å føre til markerte forandringer i hjernen. Heroin vil i liten grad føre til hjernorganiske forandringer, så sant rusgiftbrukere ikke har vært i "nær døden" situasjoner på grunn av høydosebruk av heroin i løpet av en stoffbrukskarriere. Dersom slike episoder er inntrådt, kan man få betydelig skader av sentralnervesystemet som følge av surstoffmangel over kortere eller lengre tidsrom i forbindelse med nesten overdosedødsfall. Benzodiazepiner er ikke rapportert å gi hjerneorganiske virkninger.
Med hensyn til risiko for fremkalling av sinnssykdom ved gjentatt bruk vil det være den sakkyndiges vurdering at risikoen for dette er lavere for alkohol, benzodiazepiner samt heroin, sammenlignet med THC/hasjisj.
Funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet, i form av endret tenkeevne er observert både hos storbrukere av alkohol og heroin, i de aller fleste tilfeller knyttet til de situasjoner hvor bruken av disse rusgiftene har ført til strukturelle endringer i hjernen (se ovenfor). Det er videre holdepunkter for at alkoholbruk uten strukturelle endringer også vil kunne føre til endringer i tankefunksjonen ikke helt ulike det som er rapportert for THC/hasjisj (se ovenfor). Benzodiazepinbruk og heroinbruk uten strukturelle hjerneskader synes i liten grad å påvirke kognitive funksjoner og tenkeevne.
Med hensyn til øvrige medisinske skadevirkninger ved gjentatt bruk finner man jevnt over at høydosebruk av alkohol er langt mer organskadelig enn noen av de andre aktuelle rusgifter, det være seg THC, benzodiazepiner eller heroin. Heroin brukt med sprøyte innebærer en betydelig risiko for infeksjonskomplikasjoner, det vil si komplikasjoner som er knyttet til bruk av urene sprøyter og ikke nødvendigvis til bruken av heroin i seg selv. De viktigste komplikasjoner er livstruende hepatitter, HIV og AIDS.
Sluttkommentar.
Som det fremgår av ovenstående vil sammenligningen mellom de skadelige virkninger av THC (hasjisj) med andre rusgifter i stor grad avhenge av hvilken virkning som sammenlignes. Som det fremgår av det ovennevnte vil det være betydelig variasjon med hensyn på rangering av rusgiftenes farlighetsgrad avhengig av hvilke forhold som vurderes.
For ikke å gjøre forholdene for kompliserte har den sakkyndige derfor valgt å besvare annen del av mandatet (sammenligningen mellom det aktuelle beslag av hasjisj og alkohol) utelukkende med hensyn til rusdoser. På bakgrunn av ovenstående gjennomgang vil det imidlertid være mulig for eksempel for en domstol å vektlegge andre forhold enn selve rusdosene og derved kunne komme til andre resultater.
En sammenligning av hva det aktuelle parti hasjisj tilsvarer i ren alkohol.
THC-styrken i beslaget er ikke kjent for den sakkyndige. Det legges til grunn at beslaget inneholder ca 5 % (vektprosent) THC. Skulle det reelle innhold vise seg å avvike vesentlig fra dette, bør beregningen nedenfor justeres.
270 kilo hasjisj vil med en THC vektprosent på 5, innebære at den totale THC-mengden i beslaget er 13,5 kilo, hvilket igjen utgjør 13 500 000 mg THC.
Dersom det legges til grunn at en vanlig rusdoser THC er representert i 25 mg, vil beslaget inneholde 540 000 rusdoser.
For alkohol finnes det ikke definerte rusdoser, men etter den sakkyndiges vurdering vil en mengde på 75 g ren alkohol (den alkoholmengde som for eksempel finnes i en hel flaske vin) kunne anses som en rusdose.
540 000 rusdoser alkohol vil følgelig være 40 500 000 gram alkohol, som igjen tilsvarer 40 500 kilo ren alkohol.
Dersom denne mengden skal omregnes i 96 % (volumprosent) alkohol får man en mengde på 50 625 liter 96 % alkohol.
Med de forbehold som er angitt ovenfor vil således en rusdoseberegning lede til at det aktuelle beslag med hensyn til rusdoser vil kunne likestilles med et beslag på 50 625 liter 96 (volum)prosent alkohol.
Litteraturhenvisninger:
(1) Eds (Hall W et al) National Drug Strategy: The health and psychological consequences of cannabis use. Monograph series No 25, Australian Government Publishing Service, Canberra 1994. (p1-210).
(2) WHO, Programme on substance abuse - Cannabis: A health perspective and research agenda. WHO/MSA/PSA/97.4, Geneva 1997. (p1-49).