Det er vanskelig å finne Bruce uten at han om ikke lenge skal på ett møte, enten i «Lenkene» eller faktisk en og annen gang også i AA. Menneskene han møter der har på mange vis blitt hans utvidede familie, og han kan ikke få fullrost muligheten for å bli forstått, det at noen hører på, som faktisk selv vet hva han snakker om. Og ikke bare når det gjelder det gamle livet, det er blitt ett svært godt kameratskap i gruppen, og det prates om alt hva livet ellers består av også. Alle er bevisst på at det gamle livet ikke må stimuleres ved at det prates unødig mye om det.

En av mange måter å takle det nye livet på

– Jeg vil innledningsvis starte med å opplyse at på en del av spørsmålene dine kan jeg bare svare for meg selv på. Vi er ca. 15 medlemmer i gruppa, og det er 15 forskjellige måter å takle det nye livet på sier Bruce før han lar oss begynne på spørsmålene. Dette er selvfølgelig en viktig presisering.

– Vi går ut fra at dere i De Norske Lenker, som i andre foreninger, har fester og sammenkomster. Hvilke tiltak planlegger dere for å få deltakerne til å slappe av og kose seg?

– Vi har vel egentlig ingen strategi ved fester og sosiale sammenkomster. Vi er jo et inkluderende fellesskap, som etter beste evne prøver å ta vare på medlemmer som føler seg litt utenfor. Ingen sitter alene/ensomme ved slike anledninger. Det viktigste er nettopp det at vi kommer sammen og har sosialt samvær. De fleste vil da slappe av og hygge seg etter hvert. Nykommerne med kort tids tørrlegging vil jo selvfølgelig ha “piggene” ute den første tiden og slite med angst, sjenanse, lavt selvbilde osv. Men de får jo en ekstra oppfølging i startfasen.

– Hvilken rolle spiller selskapsleker, allsanger, underholdning og servering?

– Som folk flest liker også vi å ha en fest en gang i mellom. Den eneste forskjellen på våre fester og andres er at det ikke serveres alkohol. Det blir pyntet til fest i lokalet, servert god mat og på enkelte store fester blir det leid inn levende musikk. Så blir det å lære seg å danse edru. Allsang er en viktig del av behandlingsmønsteret til D.N.L. vi synger både under oppladningsmøtene og fester, og da sanger som er skrevet av tørrlagte alkoholikere til kjente og kjære melodier. Gjennomsnittsalderen er nok litt for høy til at selskapsleker er et tema, selv om guttungen kommer frem i oss av og til. Det har hendt at vi har kastet litt på «stikka» og andre uskyldige ting uten at det har stått på festprogrammet.

Savner ikke alkoholen

– Hender det at noen gir uttrykk for at de savner alkoholen?

– I lenkesammenheng, det være seg på møter, fester eller bare sosialt samvær er det få eller ingen som uttrykker savn etter alkohol der og da, selv om det nok er noen nykommere som i den vanskelige oppstartfasen savner det på festene. Men på oppladningsmøtene kommer det frem at de fleste kommer ut for situasjoner hvor lysten på alkohol kan komme brått og uventet, men det langvarige suget/savnet blir etter hvert borte.

– Dere i Norske Lenker har jo totalavhold fra alkohol som et prinsipp. Hvordan opptrer dere når dere er eller må være sammen med folk som drikker alkohol, på f.eks. firmasammenkomster, foreningsfester eller familieselskaper?

– Der er vi veldig individuelle. Noen er ikke på slike sammenkomster i det hele tatt, mens andre kan være tilstede hele tiden. Jeg møter opp, men går som regel lenge før det er slutt. Spesielt hvis det blir mye fyll. Så lenge en er trygg og sikker på seg selv går det bra, men kommer usikkerheten er det bare å gå.

Drikkepress?

– Hender det ofte at dere blir utsatt for direkte drikkepress?

– Drikkepress vil en jo stort sett bare få fra tidligere drikkekamerater, som ikke aksepterer/forstår at en har sluttet og drikke. Familie, andre venner og eventuelle arbeidskolleger legger jo merke til forandringen og vil hjelpe til så godt de kan. Noen vil jo også komme ut for situasjoner hvor noen uvitende vil spandere alkohol i beste mening, men jeg vil ikke kalle det drikkepress. Etter hvert vil en kutte ut all kontakt med tidligere drikkekompiser, og da løser problemet seg av seg selv.

– Hvordan opptrer dere i så fall da?

– Dette er et ganske innfløkt spørsmål å svare på, det er veldig individuelt fra person til person. Men de fleste vil vel fortelle til drikkekompisene at en har sluttet å drikke. Jeg inviterte noen tidligere drikkekompiser inn på kaffe og brus etter at de gjentatte ganger kom og lurte på om jeg hadde noe å drikke på. De kom aldri tilbake…. Men det var meg.

– Har dere noen «standardunnskyldninger» som dere bruker?

– Nei, egentlig ikke. Det varierer i fra at noen skylder på at de kjører, noen på at de skal på jobb dagen etter osv. og andre forteller det slik det er. Det siste vil bli oftere brukt av de fleste når de begynner å bli sikre på sin eget edruskap, selv om det også finnes medlemmer som aldri vil stå fram som alkoholiker ovenfor fremmede/ukjente.

Hvordan opptre ute blant folk?

– Vi antar at dere også av og til er ute på restaurant eller andre utesteder hvor det serveres alkohol. Hva gjør dere når dere skal bestille drikke til maten eller drikkevarer?

– En lager vel ikke så mye vesen ut av det, en bestiller alkoholfritt og mange forteller i den sammenheng at de legger merke til det er veldig mange ikke-alkoholikere som gjør det samme. Det la de jo aldri merke til før.

– Hender det ofte at dere må diskutere med andre mennesker p. g. a. at dere ikke drikker?

– Jeg vil ikke si ofte for min egen del, men det hender at det blir diskusjoner, spørsmål blant de nærmeste. Med fremmede diskuterer jeg aldri dette. Jeg ser bort i fra informasjonen vi har på noen klinikker og institusjoner.

Fellesskapet er viktig

– Hva er de viktigste synspunktene dere framholder da?

– Det vil i hovedsak gå ut på at vi har drukket så mye at vi ikke har noe valg. vi måtte slutte å drikke, og for å greie det så måtte vi finne et fellesskap. Vi greier ikke dette alene.

– Har du inntrykk av at folk flest har den nødvendige respekt for det standpunktet dere har inntatt og den totalavholdspraksisen dere har?

– Hvis vi står frem og forteller at vi er tørrlagte alkoholikere får vi som regel full respekt og forståelse for dette. Jeg vil i denne sammenheng nevne at vi sjelden eller aldri bruker benevnelsen «totalavhold» om oss selv. Vi bruker utrykket «tørrlagte/edrue alkoholikere», for oss er det en stor forskjell.

– Det hender vel at medlemmer i De Norske Lenker også «faller fra» og begynner å drikke alkohol igjen. Hva er de viktigste årsakene til det?

– Vi bruker å si at de ikke har drukket ferdig, og at de ikke har nådd sin personlige bunn. Den som sprekker har nok mange andre unnskyldninger og forklaringer, men svaret ligger i det jeg nevnte. Personlig bunn er jo hvor langt ned en har sunket, og det varierer stort fra person til person. For noen er det når en er i ferd med å miste familie eller jobb, mens andre må miste absolutt alt før de innser det.

Er det mulig for andre å hjelpe?

– Tror du folk flest kunne bidra til å forhindre slike tilbakefall? I så fall hvordan?

– På samme måten som at det bare er alkoholikeren selv som må ta erkjennelsene og avgjørelsene på å slutte å drikke, så er det også bare alkoholikeren selv som kan forhindre tilbakefall/sprekker. Vi har sett det så mange ganger, ingen andre kan stoppe det. Når det er nevnt så får jeg tilføye at en samtale, personlig eller via telefon kan hindre noen impulsive sprekker, men slike som har bygget seg opp over tid er det nærmest umulig for andre å forhindre, svarer Jon Bruce til slutt.

Folk som ønsker å vite mer om De Norske Lenker kan kontakte lokale organisasjoner både i Oslo, Drammen, Kongsvinger, Ullensaker, Gjøvik og Rana. Det finnes dessverre intet sentralt nettsted, men blant annet Ullensakeravdelingen har et eget nettsted.