Bröder, akta er för spriten, fast den smaker fan så bra. Det sang trubaduren Fred Åkerström, lenge før EU-medlemskapet slo beina unna den sosiale alkoholpolitikken i Sverige. Nå kapitulerer svenskene for alkoholliberalismen. Det skjer uten glede, og uten evne eller vilje til å stå imot. Dermed øker presset for billigere alkohol, mer fyll og flere alkoholskader også i Norge.
Politikernes nederlag for alkoholprofitørene og den liberalistiske teologien må være vår tids tydeligste eksempel på at samfunnsmessig styring blir overkjørt av en markedsideologi uten sosiale sideblikk. I EU fjernes systematisk restriksjoner mot omsetning og alkoholtransport over grensene. Avgiftspolitikken avgjøres i prinsippet av de enkelte medlemslanda. Men nasjonale politikere har resignert, på grunn av det overordnede prinsippet om fri flyt.
Alkohol er ifølge Sosialdepartementet den tredje største risikofaktor for helseskader og død i Europa. Det en gryende bekymring for dette i mange land, men det er typisk nok den handlekraftige Dagfinn Høybråten, EU-motstanderen fra utenforlandet, som gyver løs på problemet. -Verden rundt oss tvinger fram endringer i alkoholpolitikken som regjeringene i de nordiske landene ikke ønsker, og dette er det vårt mål å gjøre noe med, som han sier.
Denne uka var Høybråten i Sverige og svingte tuktens ris over forslaget fra en svensk ekspertgruppe om å redusere brennevinsavgiften med 40 prosent. Han beklaget i et radiointervju at det svenske forslaget overhodet ikke vurderer konsekvensene for nabolandet Norge, siden Sverige så smertelig får erfare hvor utsatt landet er på grunn av dumpingpriser i andre naboland. De nordiske landa går etter norsk initiativ sammen for å påvirke EU og WHO til større innsats for å begrense alkoholskadene i Europa. I høst skal de nordiske sosialministrene ha eget møte om dette i København.
Tre nordiske land er med i EU, to ikke. Vi som er medlemmer presses på en helt annen måte enn Norge og Island, sier Sveriges folkehelseminister Morgan Johansson ifølge Aftenposten. Han mener at en økning av EUs minimumsavgifter for alkohol er det eneste som vil nytte, men dette er på kort sikt helt urealistisk.
Dramatisk avgiftskutt på brennevin er et logisk avskjedskyss til de høye ambisjonene for folkehelsa som har preget svensk alkoholpolitikk, skriver Henrik Brors i Dagens Nyheter. Han mener at Sverige ga opp kampen om å få føre en nasjonal alkoholpolitikk kort tid etter at landet gikk inn i EU for 10 år siden, og at regjeringa den gangen kunne gjort mye mer for å forsvare Sveriges sosialpolitiske tradisjoner. Nå pågår det bare en desperat forsvarskamp for å redde Systembolaget.
Heller ikke forslagsstillerne er i tvil om at billigere sprit vil føre til langt høyere forbruk og dramatisk økning av alkoholskadene i Sverige. Dette er som å slå fast at to og to er fire. Likevel blir forslaget trolig vedtatt, muligens i en moderert form. Dette er en dypt skremmende maktesløshet, og verre blir det når vi ser på Finland som eksempel.
Noen måneder etter at Finland senket alkoholprisene kraftig for å demme opp mot fylleturer til og masseimport fra Estland, står finnene i ei sosialpolitisk hengemyr som følge av billig sprit. Norske og nordiske medier rapporterer om en bølge av alkoholrelatert vold og kriminalitet, økt ungdomsvold og mer fyllekjøring.
Hufvudstadsbladet skriver at politiet i enkelte distrikter rykker ut 20 prosent mer enn før til private hjem, nesten alltid på grunn av alkohol. 40 prosent av guttene og 30 prosent av jentene på 17 år drikker seg dritings minst en gang i måneden. Brennevinsforbruket har økt med 25 prosent. Politiet, sosialsystemet og forskerne advarer på sterkeste mot utviklinga, men foreløpig vil ikke politikerne øke alkoholavgiftene, fordi de ikke tror det nytter.
Høyrepopulistene i politikk og presse gjør seg lystige over politikere som Kjell Magne Bondevik og Dagfinn Høybråten, som er så forhistoriske at de vil regulere alkoholforbruket ved hjelp av priser og tilgjengelighet, og til og med tror de kan påvirke omverdenen. Men det har vært mindre gapflir de siste ukene, mens rapportene om alkoholproblemene i våre naboland har kommet på bordet i all sin gru. Og alt tyder på at Høyre i denne omgang gir opp kampen for lavere alkoholavgifter i statsbudsjettet.
Samspillet mellom den barnslige alkoholpropagandaen i underholdningsmediene og den hysteriske interessen for billig børst i deler av befolkningen, gir likevel liten grunn til optimisme. Typisk er ukas forventningsfulle avisoppslag om ny priskrig på øl når Lidl gjør sitt inntog neste måned. Alkoholpriser er ikke som andre priser.
Du kan lese hele artikkelen i Nationen.