Rom for alle
«En trygg bosituasjon er viktig for mestring og livskvalitet». Slike og liknende utsagn forekommer i fjorårets stortingsmelding om rusgiftpolitikk (St.meld. 30 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk 2011-1012). Utover slike fraser går ikke rusgiftmeldinga videre inn på boligspørsmål her, men henviser til at den kommende boligmeldinga vil ta for seg «den målrettede innsatsen overfor personer som ikke selv klarer å skaffe seg en bolig og bli boende i den, deriblant mennesker med rusgiftavhengighet og/eller psykiske sykdommer.» ( S. 81)
Et utvalg – boligutvalget – har gjort et grundig forarbeid til stortingsmeldingen om bolig. I 2011 la utvalget fram en rekke råd om framtidens sosiale boligpolitikk, i NOU 2011: 15 Rom for alle – en sosial boligpolitikk for fremtiden. Her foreslår utvalget en mer samordnet statlig innsats på dette feltet, hvor samtlige berørte departementer med underliggende organer deltar i utformingen av nasjonale mål og virkemidler og hvor både boliginvestering, oppfølgingstjenester og kompetanseutvikling ses i sammenheng.
Etter boligutvalgets beregninger er det behov for en satsing på minimum 2500 flere egnede boliger til personer med rusgiftproblemer og/eller psykiske problemer og lidelser (500 pr år i fem år). Også Stoltenbergutvalget har tatt opp boligsituasjonen for rusgiftavhengige. Det foreslår at en trygg bosituasjon gjøres til en del av behandlingen; et prinsipp som boligutvalget støtter.
RIO har ikke vært direkte involvert i forarbeidene til stortingsmeldingen, men gjennomførte fra 2006 til 2011 prosjektet Boligsosialt brukerfokus, med støtte fra Husbanken. I rapporter fra prosjektet tilrår vi det samme som utvalgets rapport. Vi har også gitt høringsuttalelse til Rom for alle.
Flere inn i egen, eid bolig
Boligutvalget vil legge til rette for at flere kan eie sin egen bolig. Dette har også lenge vært Husbankens intensjon med å tilby startlån, tilskudd og mulighet for å benytte bostøtte til å nedbetale lån på egen bolig. RIO har pekt på at siden kommunenes praksis rundt dette er svært forskjellig, når ikke disse virkemidlene målgruppene de er ment for. Flere kan eie! Men; det må være forsvarlighet - og sammenheng mellom tilbud om arbeid, meningsfylt aktivitet og god, individuell oppfølging! Det er ikke en god løsning å «støvsuge» det kommunale leiemarkedet for å få flest mulig inn i eid bolig. Det å eie en bolig innbærer mye ansvar. RIO er bekymret for at mange aktive rusgiftavhengige kan havne i eid bolig som de ikke klarer å vedlikeholde og som dermed mister verdien, og fører til at vedkommende bare får mer gjeld og større problemer. Utvalget har et klart fokus på oppfølging og det er glimrende, men hverdagen i kommune-Norge er langt fra KRD s korridorer! Mange rusgiftavhengige mottar ikke den oppfølgingen de har bruk for, ofte er dette også fordi de ikke er i stand til å ta i mot tilbudet. Dette er logisk når din hovedprioritet er å skaffe rusgifter. Målet om at flest mulig skal kunne eie bolig krever at den som skal eie settes i stand til å kunne takle økonomi, møte krav om vedlikehold osv på best mulig måte. Man må forsikre seg om at mennesker mottar et helhetlig tilbud, ikke bare en bolig. Ting må henge sammen.
Et ryddigere utleiemarked
I de store byene er det et problem at private utleiere skor seg på de vanskeligstilte. I de mellomstore og mindre kommunene er det et større problem at de private utleierne ikke vil leie ut til vanskeligstilte. Utvalget ser behovet for å rydde opp i utleie-markedet, både kommunalt og privat gjennom å innføre sertifiseringsordning og kontroll og oppfølging med private utleiere. Her er også ansvarliggjøring av kommunen som huseier avgjørende! De kommunale boligselskapene bør få en liknende oppfølging og kontroll! Dessuten er det viktig med gode brobyggertiltak mellom kommune og det private utleiemarkedet for eksempel i form av boligkontaktordninger som kan fungere som bindeledd mellom huseier, leier og kommunen. Spesielt er det et stort problem at kommunene gir husleiegaranti, og ikke depositum. Huseierne har dårlig erfaringer med kommunene som ikke tar ansvar for hærverk og lignende – og som heller ikke følger opp beboere som er aktivt rusgiftavhengige og ofte psykisk syke.
Utvalgets forslag til tiltak
Boligutvalget foreslår en satsing der det hvert år i fem år bygges 500 egnede boliger til personer med rusgiftproblemer og/eller psykiske problemer. RIO mener at bygging av 2500 nye boliger er for lite! Vi har allerede over 6000 registrerte bostedløse, og mørketallene tilsier kanskje det dobbelte. Det må bygges minst det tredobbelte, samt at man må ha en opptrappingsperiode der det følger øremerkede midler med! Dessuten må det stilles krav til kommunene om differensiert og målrettet innhold og rammer i botilbudene.
Utvalgets anbefalinger om styrking av oppfølgingstjenester i boligene er klare, men RIO vil påpeke at vi ikke trenger flere helsefagarbeidere, men folk med boligsosial/ sosialfaglig bakgrunn! Vi trenger målrettede, dyktige og tilstedeværende mennesker med fokus på positive forventninger, utvikling og mestring. Ikke i prosjektstillinger, men i stillinger som videreføres!
Definer en trygg bosituasjon som en del av behandlingen!
Stoltenbergutvalget foreslo «en trygg bosituasjon definert som en del av behandlingen» og NOU 15:2011 Rom for alle støtter dette. Her står det også:
«Dagens rusbehandling består i polikliniske tilbud og kortere behandlingsopplegg. Tilbud om ettervernsboliger og «halvveishus» er ikke lenger en like stor del av behandlingen. For å skape bedre livskvalitet for rusavhengige har kommuner etablert lavterskeltilbud og væresteder uten krav om rusfrihet. Boligbehovet for en person som mottar skadereduserende bistand, er ikke nødvendigvis det samme som for en som har blitt rusfri.» (NOU 15:11)
Ja! Vi må få til en storsatsning på rusgiftfrie oppfølgingsprosjekter/ boligprosjekter! RIO Rusfri Bolig i Sarpsborg, Brukerbasen MARBORG og WayBack overgangsbolig er eksempler på at det er mulig med rusgiftfrie boliger, under forutsetning at det finnes et differensiert boligtilbud ellers. Alt for mange slippes ut av fengsel eller avhengighetsbehandling uten et trygt sted å bo, mange slippes ut uten noe boligtilbud overhode.
NOU 15 foreslår også at spesialisthelsetjenesten (TSB og psykisk helsevern) gis ansvar for at brukere/pasienter ikke skrives ut fra behandling uten at det er et egnet botilbud i kommunen.
Lovfestet kommunalt ansvar for å skaffe boliger
RIO stiller seg 100 prosent bak forslaget om at Helse og omsorgsloven endres slik at vanskeligstilte på boligmarkedet får rett til bistand med å skaffe varig bolig. I dag har bostedløse ingen formelle rettigheter utenom den retten de etter navloven (paragraf 27) har til midlertidig «tak over hodet».
Det er på tide at vi får en lovfestet rett til bolig, ansvarliggjøring av kommune og stat og ikke minst reell og meningsfull tilrettelegging og oppfølging slik at vi har en «fair» sjanse til å komme oss videre.
RIO er svært fornøyd med utvalgets anbefalinger – og håper at KRD vil ta dem til etterretning.
Forslag i Rom til alle
- Øremerkede statlige tilskudd til egnede boliger til rusgiftavhengige, personer med psykiske lidelser og personer med både rusgiftproblemer og psykiske lidelser.
- Øremerkede statlige stimuleringsmidler til utvikling av oppfølgingstjenester i disse boligene.
- At en trygg bosituasjon gjøres til en del av behandlingen innen avhengighetsbehandling og psykisk helsevern, ved at spesialisthelsetjenesten (TSB og psykisk helsevern) gis ansvar for at brukere/pasienter ikke skrives ut fra behandling uten at det er et egnet botilbud i kommunen.
- At Lov om sosiale tjenester i NAV (paragraf 27) endres slik at kommunene ikke gis mulighet til å bruke midlertidig botilbud over lengre tid enn totalt tre måneder.
At Helse og omsorgsloven (paragraf 3-7) endres fra at vanskeligstilte på boligmarkedet skal gis råd, veiledning og assistanse til at de skal gis bistand til å få et forsvarlig botilbud.