Farlig godt

Handler om ungjenta Rafaella, som har en normal bakgrunn, men likevel fanges inn i narkotikaens avhengighetsskapende sirkler. Hun forteller selv hvordan hun utviklet sin stoffbruk, tilknytningen hun hadde til stoffbrukermiljøene, hvordan hun etterhvert skaffet seg penger til stoff via stofflanging og prostitusjon. Vi hører også om hennes møysommelige vei ut av avhengighetsforholdet og vi får en forståelse av hvordan hun forklarer sin situasjon, bl.a. ved å se på stoffavhengighetsforholdet som en tvingende sykdom. Et etterord av psykiater Knut Haakenaasen bidrar til å sette fortellingen inn i en slags faglig sammeheng. De fleste som har interesse av å få en umiddelbar virkelighetsbeskrivelse, bør lese denne boka. Som forklaringskilde er den kanskje av mindre verdi.

Rafaella Fletcher og Peter Mayle:
"Farlig godt - en sann historie om stoff og avhengighet"
Gyldendal,
Oslo 1992. 92 sider.

Alene - nå igjen

Paal-Andre Grinderud er blitt kjent over hele landet som representant for de barna som vokser opp med alkoholproblemer i familien. Hans bok skal nå også bli til film. Boka gir en god forståelse for hvordan det opplevdes å ha en mor med alkoholproblem, og hvordan hovedpersonen, Potten, tok på seg alt ansvaret og forsøkte å glatte over mest mulig. Boka beskriver også de første famlende skritt i hjelpeapparatet, og hvordan han etterhvert kom seg gjennom og fikk bearbeidet mange av opplevelsene fra barndom og ungdom, slik at han kan begynne å leve sitt eget liv. Fortellingen er medrivende, men mangler noe avstand til det som har skjedd. Er boka skrevet litt for tidlig?

Paal-Andre Grinderud:
"Alene - nå igjen"
Gyldendal Norsk Forlag
Oslo 1992 179 sider

Flaskebarn

Randi Sætre Follerås, som er intervjuet i dette nummeret, har selv intervjuet mange barn/ungdommer som er vokst opp i hjem hvor mor, eller far eller begge hadde alkoholproblemer, og som hun er kommet i kontakt med gjennom sin terapeutiske virksomhet. 11 av disse intervjuene er gjengitt i boka "Flaskebarn", og den gir et innblikk inn i den variasjon av reaksjonsmønstre som disse barna har. Her er intet lagt til og intet trukket fra. Konklusjonene skal leseren trekke selv. Men forfatteren sier at en hovedhensikt med boka har vært at mennesker som har tilsvarende problemer, og som leser boka, kan kjenne seg igjen og vite at de ikke er alene om sin skjebne. Det kan kanskje gi mot til å gå ut og prøve å bearbeide de skadene som er oppstått. Anbefales.

Randi Sætre Follerås:
"Flaskebarn - når mor eller far drikker for mye"
Nye Luther Forlag
Oslo 1990 151 sider.

Voksne barn av alkoholikere

Janet G. Woititz er en av USAs fremste eksperter på hvordan det går med barn som er vokst opp i familier hvor mor eller far har hatt alkoholproblemer. Hun har skrevet bok om sine erfaringer med voksne, som hadde en alkoholpreget familiesituasjon i barndommen. Boka er spunnet rundt 13 punkter:

  1. Voksne barn av alkoholikere gjetter seg til hva som er normalt.
  2. Voksne barn av alkoholikere har problemer med å gjennomføre en oppgave fra begynnelse til slutt.
  3. Voksne barn av alkoholikere lyver når det er like enkelt å snakke sant.
  4. Voksne barn av alkoholikere er nådeløse i sin selvkritikk.
  5. Voksne barn av alkoholikere finner det vanskelig å more seg.
  6. Voksne barn av alkoholikere tar seg selv svært alvorlig.
  7. Voksne barn av alkoholikere har problemer med intime forhold.
  8. Voksne barn av alkoholikere overreagerer på forandringer de ikke har kontroll over.
  9. Voksne barn av alkoholikere søker hele tiden ros og bekreftelser.
  10. Voksne barn av alkoholikere føler seg annerledes enn andre mennesker.
  11. Voksne barn av alkoholikere er enten enormt ansvarsfulle eller enormt ansvarsløse.
  12. Voksne barn av alkoholikere er ekstremt lojale, selv når de vet at lojaliteten er ufortjent.
  13. Voksne barn av alkoholikere er impulsive. De har en tendens til å låse seg fast i et handlingsmønster uten å tenke alvorlig på alternative væremåter eller hvilke konsekvenser det kan få. Denne impulsiviteten fører til forvirring, selvforakt og manglende kontroll over omgivelsene. Dessuten bruker de mer energi på å rydde opp i rotet enn de ville ha gjort hvis de først hadde undersøkt alternativene og konsekvensene.

Boka er skrevet både for å gi folk i hjelpeapparatet større innsikt i hvilke senvirkninger det kan gi å vokse opp i alkoholiserte familiforhold, men også for å gi enkeltmennesker hjelp til selvhjelp og selvinnsikt, og den kan brukes som grunnlag for diskusjonsgrupper av voksne barn fra alkoholproblem-familier.

Overlege Olaf Aasland har skrevet et norsk forord, hvor han påpeker forskjellen mellom amerikansk og norsk måte å oppfatte alkoholproblemet på. Mens alkoholisme i USA gjerne blir oppfattet som en egen sykdom, blir alkoholavhengighet hos oss betraktet som en atferdsforstyrrelse, et resultat av et innviklet samspill mellom, personlighet, omgivelser og alkoholtilgjengelighet. Aasland påpeker imidlertid at de praktiske eksemplene ikke er avhengig av hvordan en oppfatter alkoholisme, og at boka står støtt på egne ben.

Janet G. Woititz:
"Voksne barn av alkoholikere"
Aventura forlag
Oslo 1989. 136 sider.