Med Cannabis-bladet som iøynefallende symbol for Hempproduktene, er det vanskelig å tolke dette som noe annet enn et forsøk på å tjene penger på trenden med mer liberale narkotikaholdninger blant norske ungdommer. Og dessverre ser det ut som det der kan være mye å hente.
Dramatisk liberalisering
Historisk har vi sett at det er klare bølgebevegelser både i Norge og internasjonalt når det gjelder ungdoms holdninger til bruk av ulovlige rusmidler. I Norge så vi på 70-tallet at liberale holdninger preget mange ungdomsmiljøer, mens 80-tallet ga de restriktive kreftene vind i seilene. Dette er interessant, men må ikke forlede oss til å tro at utviklingen er uavhengig av hva som skjer for øvrig. Snarere er det grunn til å tro at nettopp innsats eller mangel på innsats for å redusere bruken av narkotika, er en vesentlig del av forklaringen på denne bølgebevegelsen, jf. for eksempel erfaringene fra "Slå tilbake hasjen" aksjonene på 80-tallet.
Utviklingen de siste årene har gått så raskt i feil retning at det er på høy tid å reagere. Sjøl om tallene for 1999 tyder på at økningen har stoppa opp, gir de følgende tabellene klare indikasjoner på at så vel holdninger til som faktisk bruk av det vanligste illegale rusmidlet blant norske ungdommer har gjennomgått en dramatisk utvikling på kort tid.
Prosent av ungdom i alderen 15-20 år som oppgir at de noen gang har brukt cannabis:
Andel (%) | |
1994 | 8,7 |
1995 | 9,9 |
1996 | 12,3 |
1997 | 13,4 |
1998 | 18,0 |
1999 | 17,8 |
Prosent av ungdom i alderen 15-20 år som sier at cannabis bør kunne selges fritt:
Andel (%) | |
1994 | 5,0 |
1995 | 5,5 |
1996 | 9,0 |
1997 | 10,8 |
1998 | 12,1 |
1999 | 11,9 |
Forklaringen på dette er langtfra endimensjonal. Fra mer eksogene størrelser som internasjonale dopliberale trender, generell holdningsendring i retning mer fokus på egoistiske prioriteringer, til forhold som i større grad omhandler de nære ting. Den sterke kommersialiseringen av ungdoms fritidstilbud er blant de klareste utviklingstrekkene i Norge på 90-tallet. Vi har sett en klar tendens til at tilgangen til kommersielt baserte aktivitetstilbud og oppholdssteder, er blitt viktigere for ungdom over hele landet. Parallelt med at frivillige organisasjoner har slitt med oppslutningen og kommunale ungdomsklubber i hvert fall ikke har styrka sin stilling, har tilbud der eiernes primære mål har vært å tjene penger blitt flere. Kjøpesentre, skjenkesteder og spillehaller er mange steder de viktigste samlingsstedene for ungdom.
Særlig bekymringsfullt er det at mange av disse stedene har alkoholsalg som en vesentlig del av inntektene, og derfor gjerne vil legge til rette for at rusmiddelbruk kan inngå som en naturlig del av samværet. Med den sterke sammenhengen mellom høyt alkoholforbruk og eksperimentering med ulovlige stoffer, er det uheldig at dette blir en del av hverdagen til unge mennesker.
Utviklingen har nå gått så langt at rusing på narkotika i enkelte unge, urbane kretser er så normalt at det motsatte nærmest blir avvikende. En konsekvens av dette er det vi ser når kommersielle interesser begynner å benytte seg av dopliberale signaler i sin markedsføring for å nå unge, urbane målgrupper.
Body Shop: Politisk korrekt til pipespissen?
Det alvorligste med denne saken er at det nettopp var Body Shop som her fiska i opprørte farvann i den norske narkotikadebatten. Det er mulig å se dette som et bevisst forsøk fra Body Shop på å forsterke den narkoliberale trenden blant norsk ungdom. Bl.a. kan Anita Roddick, Body Shops grunnlegger, erklærte narkotikaliberale holdninger brukes til å underbygge et slikt syn. Det er også mulig å se det som et forsøk på å få økt salg og oppmerksomhet gjennom å utnytte ungdoms narkotikaliberale holdninger. Uansett er det vanskelig å se hvordan de fikk dette til å passe med det etiske nivået som de har lagt seg på i andre saker.
Med deres høyt profilerte image i forhold til dyreforsøk, slankepress, miljøspørsmål, etc., har de stor troverdighet i de mer radikale ungdomsmiljøene. Dette er de samme miljøer som har stått fremst i liberaliseringskampen andre steder i verden. Det er en risiko for at Body Shops lansering av Hemp vil bidra til at disse gruppene vil inkludere narkoliberale holdninger i den politisk korrekte pakka sammen med miljøvern, solidaritet med den 3. verden, kamp mot rasisme, etc. på samme måte som vi for eksempel ser det i Tyskland. Det vil i tilfelle være et stort nederlag for de rusgiftpolitiske organisasjonene i Norge. En av deres fremste fortjenester er jo nettopp at radikale ungdommer hos oss er mot narkotika.
Hva kan vi lære?
Sikkert en hel masse, og det er viktig å ta seg tid til å gjennomgå de erfaringene man har trukket i dette slaget. Som en av dem som satt sentralt i planleggingen av mobiliseringen mot Body Shop, tar jeg sjansen på en kritisk oppsummering av hva vi bør ta med videre. Jeg vil peke på tre punkter:
- Allianser. Det er fordømt viktig å bygge gode allianser. Kampen mot liberaliseringstendensene ble hverken vunnet eller tapt i kampen mot Body Shop, men jeg føler meg sikker på at den ikke brakte oss i riktig retning. Den viktigste arenaen i åra som kommer vil være de radikale ungdomsmiljøene. Dersom narkotikaliberalismen brer seg der, er en svært viktig skanse tapt. Hvem snakker med Natur & Ungdom, SU og SOS-rasisme?
- Håndverk. Vi må ikke undervurdere håndverket i mobiliseringen. Ved flere anledninger i den seinere tid har rusgiftmotstanderne blitt kraftig overkjørt av liberaliseringstilhengerne - 1. mai på Rådhusplassen i Oslo var heller ikke så morsom. Det er ikke lett å lage gode markeringer, og gjør vi ikke en skikkelig jobb, har vi ikke sjangs.
- Smartness. På dette området var vi ikke så verst. Ingen lot seg friste til å påstå at man kunne bli stein av å røyke Hempsåpa til Body Shop. Og budskapet vårt var godt gjennomtenkt. Men vi lyktes heller ikke med å sette dagsorden, og tvinge Body Shop til å svare på våre anklager. Det kan skyldes dårlig håndverk, eller vellykka dekomponering fra Body Shops side. Som man sier: "The devil is in the details, and everything is details."