Bjørn Stigum var NSUA sin første riksinstruktør frå 1948.
Han tror det var medstudenten Kåre Grytli som fikk han til å bli medlem. Det var ganske god aktivitet i Studentavholdslaget. Den aller største begivenheten i laget opplevde han forøvrig etter krigen. Johan Scharffenberg var foredragsholder. Folk sto i kø for å komme inn. Scharffenberg skulle holde foredrag om forfatningsmessige reformer, og han la fram sine synsmåter sterkt og logisk. Møteledelsen hadde fått en mann til å være opponent og åpne debatten. Vedkommende var imidlertid helt hjelpesløs i denne rollen. Å nei, det var ikke enkelt å hamle opp med Johan Scharffenberg.
Tilbake til krigen: Høsten 1943 stengte de tyske okkupasjons-myndighetene Universitetet. Mange av studentene ble arrester-te og sendt til Tyskland. Bjørn Stigum var blant "Tysklands-studentene", i likhet med Kåre Grytli. En annen framtredende NSUA-student, John Høgevold, var tidligere dømt til langvarig tukthusstraff av tysk krigsrett på grunn av illegalt arbeid.
Etter krigen fullførte Bjørn Stigum filologisk embetseksamen med norsk hovedfag. "Bjørnson og alkoholen" var tema i hovedfagsavhandlingen. Den ble senere, i 1949, utgitt i bokform på Gyldendal. Bjørn Stigum mener det var Kåre Grytli som ga han ideen til hovedfagstema.
Det at Universitetet ble stengt og mange av studentene arres-tert, rammet naturligvis NSUAs sentrale ledelse. Den opphørte. Det er imidlertid mulig at en viss lagsaktivitet fortsatte ved enkelte skoler. Avholdsorganisasjonene ble jo ikke forbudt under krigen. Etter krigen ble NSUA reorganisert. Bjørn Stigum mener å huske at Dagfinn Mannsåker var formann. Andre sentrale personer var Hallvard Magerøy, John Høgevold og Inger Sollid.
Under krigen var det strenge restriksjoner på alkoholsalg. Etter krigen ble det endringer i dette. Alkoholforbruket steg. Myndighetene var urolige over det, og det ble satset blant annet på opplysningsarbeid. I denne sammenhengen ble det opprettet en rekke riksinstruktør-stillinger som ble knyttet til avholdsorganisasjonene. Det aller meste av riksinstruktørenes lønn skulle dekkes av staten, og riksinstruktørene skulle på sin side i hovedsak drive opplysningsarbeid i skoler, institusjoner og i organisasjonslivet, med andre ord drive en utadrettet virksomhet. Virksomhet i egen organisasjon skulle komme i bakgrunnen.
NSUA og Norsk Læreravholdslag (NLA) fikk en riksinstruktør felles, med 2/3 av arbeidet for NSUA og 1/3 for NLA.
Bjørn Stigum var NSUAs første riksinstruktør, fra 1948 til 1953. Han ble godt mottatt på skolene, selv om det ikke ble den store oppslutning om avholdsstandpunktet. Opplysnings-arbeid aleine har vist seg ikke å ha særlig virkning på alkoholforbruket i samfunnet, men fordelen med riksinstruktørordninga var at forbundet på denne måten fikk mye bedre kontakt med sine lokallag utover landet. Landsmøtene var høydepunkt, med Ringebu som landsmøtested i reorgani- seringsfasen i tidlig etterkrigstid.
På landsmøtet i 1953 ble Bjørn Sigum valgt til formann i NSUA. Han var formann til 1955. Også i denne perioden var landsmøtene minneverdige hendinger. Bjørn Stigum minnes med glede Bjarne Vidars kåseri på landsmøtet på Ringsaker folkehøgskole, og like ens NSUAs 50-årsjubileum som ble markert på restaurant Grotten.
(Etter samtale i juni 2004 med Arne Sørli og Sigurd Birkelund)