Det registrerte alkoholforbruket regnes for å være en god indikator for forbruksutviklingen. (Det uregistrerte forbruket regnes for å være en mindre del). I 1987 var det registrerte alkoholforbruket 5,38 liter ren alkohol (forklaring under) pr. innbygger over 15 år, og skulle med en 25 prosent reduksjon i år 2000 vært 4,04 liter.
Hvor mye ble det? Jo i år 2000 var det registrerte alkoholforbruket 5,66 liter. Dvs. en økning på 5,2 prosent. WHO og regjeringens målsetting på 25 prosent reduksjon, ble ikke tatt tak i, og fikk heller ingen betydning.
Men i 2013 gikk WHO ut med en ny global målsetting, om at alkoholforbruket i verden skulle reduseres, denne gangen med 10 prosent innen 2025, sammenlignet med forbruket i 2010.
Regjeringen har gjort dette til en nasjonal målsetting og tatt den inn i sin nasjonale alkoholstrategi. Dette innebærer at forbruket i 2025 skal være på maksimum 5,9 liter.
Dersom vi ser på forbruksutviklingen i årene etter 2010, ser vi at forbruket allerede på forhånd var svakt minkende, og at målet kanskje var innen rekkevidde.
Men av tallene for 2020 og 2021, ser vi en bratt økning. Det registrerte forbruket steg til hele 7,23 og 7,44 liter i 2020 og 2021, før det igjen gikk noe tilbake til 6,64 liter i 2022 og 6,37 liter i 2023. Studerer vi figuren, ser vi at det spesielt er vin som har steget, men ikke øl og i liten grad brennevin.
I 2023 ser alkoholforbruket ut til å normalisere seg, men det er fortsatt et stykke ned til målsettingen i 2025 på 5,93 liter.
Når regjeringen nå skal legge fram en ny forebyggings- og behandlingsstrategi for rusfeltet, forventer vi at det blir lagt stor vekt på forebygging av alkoholskader. Fra forskning vet vi at gjennomsnittlig alkoholforbruk er det viktigste målet for folkehelsen.
Ren alkohol: Alkoholinnholdet i øl, vin og brennevin, omregnet til 100% alkohol.
De nordiske kostholdsrådene anbefaler at flest mulig avstår fra å bruke alkohol. I Nasjonal alkoholstrategi strategi snakkes det en del om alkoholfrie arenaer, som det blir stadig færre av.
Den tiendedelen av alkoholbrukerne som forbruker mest alkohol, drikker alene opp ca. halvparten av den alkoholen som konsumeres. Men vi ser også at sykdomsbyrden av mange utbredte og alvorlige sykdommer, som flere kreftformer og hjertekarsykdommer, er størst i den gruppen som ikke tilhører høyrisikogruppene.
Derfor må målet være å redusere alkoholforbruket i hele befolkningen. I tillegg vet vi at mange andre enn dem som drikker mye også opplever negative virkninger av alkoholbruken i samfunnet.
De nordiske kostholdsrådene anbefaler at flest mulig avstår fra å bruke alkohol. I Nasjonal alkoholstrategi snakkes det en del om alkoholfrie arenaer, som det blir stadig færre av.
Det nevnes at regjeringen vil samarbeide med frivilligheten, idretten, skolen og arbeidslivets parter for å fremme alkoholfrie arenaer, men lite om hvordan dette skal gjøres.
At det finnes en gruppe mennesker som av helsemessige eller prinsipielle grunner avstår fra bruk av alkohol, nevnes ikke.
Avgiftsbelagt omsetning av alkoholdige drikkevarer, liter ren alkohol per innbygger, 15 år og eldre, 1990–2022.
Kilde: SSB, 2023. (for 1998 mangler omsetningstall).
Studerer vi figuren, ser vi at det spesielt er vin som har steget, men ikke øl og i liten grad brennevin.
Burde vi nå ikke styrke disse miljøene og deres muligheter til å både delta i og bidra til alkoholfrie aktiviteter? Burde vi ikke styrke de organisasjoner som eksplisitt arbeider for en alkoholfri livsstil?
Likevel vet vi at totalforbruket av alkoholforbruk er avgjørende for det totale alkoholskadevolumet, og dette igjen henger sammen med tilgjengelighet, pris og sosial akseptering av alkohol i samfunnet.
Burde vi kanskje sette en ny målsetting for alkoholforbruket innen 2030, og også vise til noen tiltak for å nå dette målet?
Knut T. Reinås