Men Aftenpostens forhåndsavsløring den 24. januar av Straffelovkommisjonens forslag om å legalisere bruk og besittelse av alle narkotika bringer tankene hen på omkamp. Forbundet Mot Rusgift oppfatter dette som unødvendig, all den tid Kommisjonen ikke har lagt fram sin innstilling, og kommisjonsleder Einar Høgetveit ikke vil kommentere opplysningene.
Opplysningene bringer imidlertid legaliseringstilhengerne til nye høyder. Direktør for stiftelsen Bergensklinikkene, Erling Pedersen, som også er leder for Fagrådet innen Rusfeltet i Norge, sier dagen etter til Bergens Tidende at dette er rett vei å gå. Det kan stilles spørsmål ved om det har hjulpet oss å kriminalisere ungdom som er i eksperimentfasen, sier han. "Slike reaksjoner har i mange tilfeller skapt unødvendig kriminell identitet hos unge mennesker", sier han til avisen. Ville han bruke samme logikk på promillekjøring, skatteunndragelse og gjengkriminalitet? Skal vi avkriminalisere disse fenomenene også, for å unngå å skape kriminell identitet?
En undersøkelse som Norsk Gallupp gjennomførte for Aftenposten sist sommer viste at 48 prosent av norske foreldre svarer narkotika når de blir spurt om hva som bekymrer dem ved barnas oppvekstmiljø. Det tyder på at norske foreldre har en helt annen oppfatning om hva som bør være forbudt og bekjempes enn legaliseringstilhengerne.
Pedersen henviser til at alkoholproblemet har eksplodert de siste årene og betydelig større enn narkotikaproblemet. Det er grunn til å være bekymret for det, og også lære av det. Alkohol er legalt og ca. 85 prosent av befolkningen er alkoholbrukere. Betydelig færre er brukere av narkotika, som er forbudt. En WHO-rapport som sammenlignet farligheten av alkohol og cannabis, konkluderer bl.a. slik:
"Med de eksisterende bruksmønstre utgjør cannabis et langt mindre folkehelseproblem enn alkohol og tobakk i de vestlige land. Dette gir imidlertid ingen grunn til tilfredshet, fordi alkohol og tobakk utgjør store folkehelseproblemer, og cannabis' betydning for folkehelsen kan øke dersom andelen som bruker mye cannabis daglig skulle nærme seg andelen som bruker mye alkohol blant unge voksne eller utbredelsen av daglig sigarettrøyking blant voksne".
Det gjelder å hindre at narkotika får samme utbredelse som alkohol. Vi har nok med det alvorlige rusgiftproblemet som alkoholen utgjør, om vi ikke også skal gjøre hva vi kan for å få et voksende narkotikaproblem i tillegg.
Noen sier at forbud ikke virker? Vi vet at straffetrusler ikke virker når det gjelder vold og drap, som ofte begås i affekt. Men når det gjelder den typen lovbrudd som de fleste kan tenkes å begå, så virker de. Og alle ungdommer kan tenkes å bruke narkotika, dersom kjæresten eller bestekameraten byr på, eller dersom gjengen krever det. Mange er i faresonen. De som da vil si nei, trenger en straffetrussel å støtte seg på. At mange voksne, foreldre, lærere, fritidsledere, organisasjonsaktive og andre med innflytelse i forhold til den enkelte unge begynner å bry seg, vil også hjelpe. Også for dem kan straffetrusselen være et argument.
Forbundet Mot Rusgift vil med dette motsette seg enhver legalisering av narkotiske stoffer, og vet at vi har et overveldende flertall i folket med oss i synet på dette.
For ytterligere lesning:
Knut T. Reinås: "Farlighetskriterier for rusgifter - eller hva gjør farlige stoffer farlige?"
Artikkel i tidsskriftet Mot Rusgift nr. 64
Knut T. Reinås: "Narkolovbrudd og straff"
Artikkel i Tidsskriftet Mot Rusgift nr. 64