Dette er teorien. Det interessante er å se hvordan den nye reguleringen påvirket narkotikasituasjonen i landet, hvis det var det den gjorde.
Hvordan stemmer Portugals politikk med FNs narkotikakonvensjoner?
Det vil være forhastet å fordype seg i statistiske bevis før vi har avklart hvordan denne endringen forholder seg til FNs konvensjoner om narkotikakontroll.
Den internasjonale narkotikakontrollrådet (INCB), som har som oppgave å overvåke gjennomføringen av disse konvensjonene, var i utgangspunktet ”bekymret” da den nye portugisiske forskriften trådte i kraft, men etter et besøk i Portugal i 2004, konkluderte INCB at ”praksisen med å unnta små mengder narkotika fra straffeforfølgelse er i samsvar med internasjonale narkotikakontrolltraktater ... ”(World Drug Report 2009). INCB er også fornøyd med måten rettsforfølgelse av narkotikatrafikk (import og omsetning) blir gjennomført i landet, og med det faktum at antallet lovbrudd vedr. narkotikaomsetning i Portugal er nær det europeiske gjennomsnittet. Rådet merket seg likevel at Portugal har hatt en økning i narkotikabruk etter at denne politikken ble gjennomført, men det gjorde sin konklusjon mindre skarp ved å legge til at det samme var tilfelle i mange andre europeiske land i samme tidsperiode.
”Rungende suksess”?
Flere internasjonale medier ga sitt besyv med i analysen av den portugisiske narkotikasituasjonen. For eksempel, The Economist rapporterer at ”Erfaringene fra Portugal siden 2001 er at avkriminalisering bruk og besittelse av narkotika har fordeler og ingen skadelige bivirkninger ”(august 2009). Som bakgrunn for denne påstanden lener The Economist seg på en evaluering av den portugisiske narkotikapolitikken, utført av advokat, Glenn Greenwald for den ultraliberale amerikanske tenke-tanken, Cato Institute. «Rungende suksess» sier Greenwald om effektene av den nye reguleringen (Se Mot Rusgift nr. 1-2010. Red.anm.). Dette frambringer sterke følelser. Assosiasjonen for et narkotikafritt Portugal, og presidenten der, Manuel Pinto Coelho, stiller spørsmålstegn ved konklusjonene fra The Economist / Cato Institute, og etterlyser en større forståelse for det komplekse i narkotikasituasjonen i hans hjemland.
I et brev til The ECAD Newsletter, peker Manuel Pinto Coelho på at statistikkbruken i artikkelen ganske enkelt ikke holder mål. Inspirert av Coelhos argumenter har The ECAD Newsletter sett på noen sentrale data som karakteriserer narkotikasituasjonen i Portugal.
En nasjonal strategi for kampen mot narkotika
I 1999 vedtok landet en nasjonal strategi for kampen mot narkotika. Formålet med den strategiske planen var å redusere narkotikabruken i befolkningen og de derav følgende negative sosiale og helsemessige konsekvensene. Den første strategiplanen, som ble gjennomført i perioden 1999 - 2004, ble evaluert av Det nasjonale instituttet for offentlig administrasjon (INA).
Rapporten konkluderte med at av de 30 satte målene, var bare 8 nådd mens 10 var delvis nådd, og 5 ikke var nådd. Om 7 fantes det ingen informasjon tilgjengelig, Den nye strategiplanen for perioden 2005-2012 har nå passert ”mellomlang sikt”. La oss se på dataene.
Narkotikabruk i befolkningen generelt
Fra EMCDDAs årsrapport for 2009 henter vi følgende:
Den første generelle befolkningsundersøkelsen om narkotikabruk ble gjennomført i Portugal i 2001. Et utvalg på 15 000 personer, representativt for den portugisiske befolkningen, ble kartlagt. Resultatene viste at 7,8% respondenter i alderen 15-64 hadde brukt en illegal rusgift minst én gang i livet (livstidsprevalens). Det mest rapporterte stoffet i denne sammenhengen var cannabis (7,6% livstidsprevalens). Bruk av andre illegale stoffer var mindre hyppig rapportert. Livstidsprevalens var lavere enn 1% for kokain, heroin, ecstasy, amfetamin og LSD.
Den andre nasjonale befolkningsundersøkelsen ble gjennomført i 2007. Et representativt utvalg på 12 202 personer ble kartlagt. Resultatene viser at 12% av respondentene i alderen 15-64 hadde brukt en ulovlig narkotikum minst én gang i sitt liv (Livstidsprevalens). Det mest rapporterte stoffet i denne sammenhengen var cannabis (11,7% livstidsprevalens). Livstidsprevalensen var mindre enn 1% for amfetamin, LSD og hallusinogene sopper, for kokain (1,9%), heroin (1,1%) og ecstasy (1,3%).
For å summere opp: Nasjonale undersøkelser viser en økning i livstidsforekomst av narkotikabruk i befolkningen generelt, spesielt når det gjelder cannabisbruk.
Bruken av andre rusgifter er ganske stabil, men med en oppadgående trend. Bruken av kokain er nesten doblet. Det er viktig å ta hensyn til at nasjonale undersøkelser har begrensninger når det gjelder å representere marginaliserte sosiale grupper.
Kokainbeslag og forekomst av drap
The World Drug Report 2009 peker i sin vurdering av den portugisiske situasjonen på at antallet kokainbeslag økte til det sjudobbelte mellom 2001 og 2006. Rapporten fortsetter og bemerker at ”mens kokainbeslagene i en rekke europeiske land har økt kraftig i løpet av denne perioden, hadde Portugal i 2006 plutselig det sjette høyeste antallet kokainbeslag totalt i verden. Antallet drap økte med 40% i løpet av den samme perioden, noe som kan være relatert til menneskehandelsaktivitet. Selv om drapsnivået fremdeles er lavt og Lisboa er en av Europas tryggeste byer, ble Portugal det eneste europeiske landet som viser en betydelig økning i drap i løpet av denne perioden ”.
HIV og AIDS
Ifølge EMCDDAs Årsrapport for 2009 sank antallet nyoppdagede tilfeller av : HIV-smitte hos injiserende stoffbrukere fra 108,9 tilfeller pr. million i 2002 til 63,2 tilfeller i 2007. Antallet nyoppdagede AIDS- syke er 8,6 nye tilfeller per million i 2007, men tendensen peker nedover. EMCDDA konkluderer med at ”den høye årlige rate av nye HIV-diagnoser relatert til sprøytebruk av narkotika i Portugal tyder på at smitteoverføring fremdeles skjer på et relativt høyt nivå, selv om nivået nå er synkende”. Når det gjelder andre infeksjoner relatert til injeksjonsbruk av narkotika, synes den nedadgående trenden å flate ut.
HIV / AIDS overvåkingsrapport gir følgende tall (etter meldingsår)
HIV tilfeller nylig diagnostisert hos injiserende stoffbrukere:
2003 - 853 saker
2004 - 973 saker
2006 - 699 saker
2007 - 670 saker.
AIDS-tilfeller hos injiserende stoffbrukere etter diagnoseår:
2003 - 397 tilfeller
2004 - 311 tilfeller,
2005 - 302 tilfeller
2006 - 222 tilfeler,
2007 - 91 tilfeller.
Dødelighet
I 2007 ble 314 direkte narkotikarelaterte dødsfall (DRD) rapportert av Spesialregisteret, definert som et individ hvor post-mortem toksikologiske analyser gir positivt utslag for noen illegale rusgifter. Det tilsvarer 39,6 per million, mens gjennomsnittet i Europa er 22. Den nasjonale definisjonen for narkotikalrelaterte dødsfall gjelder alle positive toksikologiske resultater for narkotika uansett dødsårsak (overdose, trafikkulykke, etc), og er ikke i tråd med EMCDDAs standard for narkotikarelaterte dødsfall. 2007-tallene representerer en økning på 45% i forhold til 2006 (216) og er det høyeste tallet siden 2001 (280).
Ungdom
La oss se nå på den yngre generasjonen. Det europeiske overvåkningsverktøyet når det gjelder bruk av narkotika blant 15-16 åringer er ESPAD (The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs).
Ett av de parametrene som viser hvordan narkotikapolitiske mål oppnås, er oppfatningen blant unge når det gjelder tilgjengeligheten av stoffer. De nyeste dataene er fra 2007. Prosentandelen av elevene som svarte at marihuana eller hasj ville være ”ganske lett” eller ”svært lett” å få tak i var som følger (merk at spanske data har begrenset sammenlignbarhet):
Portugal 29%
Spania 55%
Storbritannia 51%
Sverige 28%
Hellas 22%,
Årlig sammenligninger for Portugal:
25% i 1995
26% i 1999
29% i 2003
Noen gangs bruk av marihuana eller hasj:
Portugal 13%
Spania 36%
Storbritannia 29%
Sverige 7%
Hellas 6%
Årlig sammenligninger for Portugal:
7% i 1995
9% i 1999
15% i 2003
Nylig bruk er vist gjennom denne indikatoren. Bruk av marihuana eller hasj i løpet av siste 30 dager:
Portugal 6%
Spania 20%
Storbritannia 11%
Sverige 2%
Hellas 3%
Årlig sammenligninger for Portugal:
4% i 1995
5% i 1999
7% i 2003
Noen gangs bruk av noen illegal rusgift:
Portugal 14%
Spania 38%
Storbritannia 29%
Sverige 8%
Hellas 9%
Årlig sammenligninger for Portugal:
8% i 1995
12% i 1999
18% i 2003
Konklusjon
Hvis vi kommer tilbake til mål som Portugal forpliktet seg selv til å nå i løpet av 2012 ved hjelp av den nye politikken, kan vi konkludere at målet ”om å redusere bruken av narkotika blant befolkningen ”ikke er oppfylt midtveis i perioden, verken i befolkningen generelt eller blant 15-16 åringer. Målet ” å redusere de negative helsekonsekvensene av narkotikabruk ”er vanskeligere å vurdere. Nøkkelindikatoren, HIV/AIDS-spredning indikerer en nedadgående trend. Ikke desto mindre, etter alt arbeidet som er igangsatt for å mestre situasjonen, er nivået for HIV-smitte fortsatt over det europeiske gjennomsnittet. Spørsmålet er fortsatt om avkriminalisering er et effektivt og kostnadseffektivt
narkotikapolitisk verktøy for å nå dette målet. Avkriminaliseringen i seg selv førte ikke til kaos, men ”rungende suksess ”synes som en grov overvurdering, sett i relasjon til de oppsatte nasjonale mål.
(Mellomtitler satt til av redaksjonen)