Tidsskriftet RUSFRI

Alkoholbrukens betydning og rolle i de nepalske samfunnene er mangesidig og sammensatt: Sedvane, tradisjonell og rituell bruk, bruk av alkohol som en del av hverdagsmåltidet, sosial drikking samt overdreven drikking og problemdrikking. Rupa Dhital arbeider i Child Workers in Nepal (CWIN), en ledende barnerettighetsorganisasjon, med ansvaret for Local Action against Alcohol and Drugs, et kunnskapsbasert prosjekt som sikter mot å reduser rusgiftbruken og dermed skadene som følge av rusgifter. Hun har hovedfag i Engelsk litteratur fra Tribhuvan University i Kathmandu og har det siste året arbeidet med en nasjonal forskningsoppgave om rusgiftbruk med spesiell fokus på følgene for barn.

Nepal er et fleretnisk og flerkulturelt samfunn med mange religioner og ulike språk og med et rikt repertoar av sedvaner og tradisjoner. Det også et land med store geografiske variasjoner, og det er et kastebasert samfunn. Folketellingen i 1991 viste at det var 60 ulike kaster i landet. I praksis er det slik at samfunnet er delt inn i et bredt system av høye og lave kaster, med et videre skille mellom urbefolkning og kasteløse. Nepal er offisielt et hinduistisk land, men Grunnloven forbyr diskriminering av andre religioner. Hinduismen praktiseres av 86 % av befolkningen, mens buddhismen og Islam kommer på andre og tredje plass med 7,78 og 3,53 %. Andre religioner er Kirat, Jain, kristendom og andre.

Alkohol er forbudt ifølge hinduismen, men de gruppene som tilhører de laveste kastene ser ikke så alvorlig på dette forbudet. Islam forbyr alkohol mens buddhismen og Kirat-religionen ikke har noe slikt forbud. Ifølge kasteretorikken forventes det at de høyere kastene er avholdende, mens alkoholbruk er tillatt for urbefolkningen og de lavere kastene. Det nepalske samfunnet har en klart ambivalent alkoholkultur med tvetydige og motsatte holdninger. Blant noen etniske grupper er drikking av alkohol en fullstendig normal praksis, det sies at de bruker alkohol fra «vugge til grav». Andre grupper er svært restriktive og forbyr all bruk av alkohol, som omgis av sterkt negative følelser.

Et enestående trekk ved alkoholbruk i det nepalske samfunnet er dette tradisjonelle skillet i to store hovedgrupper:

• Tagadhari. eller bærere av den hellige tråd, slike som brahminer, chettrier og thakurier. Disse gruppene bruker tradisjonelt ikke alkohol.
• Matwali, eller brukere av rusgifter, slike som newar, gurung, magar, tharu, limbu, tamang, rai, sherpa o.a. Det er anslått at ca 2/3 av den nepalske befolkningen er matwalier, eller rusgiftbrukere ut fra sin kultur og tradisjon (Daapan, 1995)

I dag er ikke bruk av alkohol noe som begrenser seg til etniske grupper eller kaster, men bruken har spredd seg til alle lag av befolkningen som følge av sosial forandring påvirkning. Det er finnes både på landsbygdene og i urbane strøk, og i alle inntektsgrupper.

Omfang

Det er mulig å si at alkoholbruken i Nepal er av stort omfang, og det er estimert at ca ti millioner mennesker (50 % av totalbefolkningen) drikker. Blant alkoholbrukerne regnes det at 10-20% (100-200 000) er storkonsumenter som drikker fra morgen til kveld (Shrestha, 1995)

Både gjærede og destillerte alkoholdrikker er hyppig brukt i Nepal. De gjærede drikkene, jand eller også kalt tungba, og chyang er korn-øl laget av hirse, ris, hvete og mais. Destillerte drikker, raksi, er arak som er destillert av jand. Disse er alle basert på hjemmeproduksjon. Destilleri- og bryggeriprodukter som framstilles av lokal (nepalsk) alkoholindustri og som er tilgjengelig på markedet, er øl, whisky, rom og vodka. I tillegg kommer importen av de store internasjonale merkene i brennevin, whisky, gin, vodka, vin og øl. Både øl- og spritproduksjonen er stigende, og i følge offisielle tall var gjennomsnittsforbruket for voksne personer nær 2,5 liter ren alkohol i 1996 (WHO, 1999). Dette tallet gjelder kun lisensiert øl og sprit, og det inkluderer ikke hjemmeproduserte eller ulovlig produserte drikkevarer. På grunn av denne produksjonen er alkoholbruk mer vanlig en gjennomsnittsforbruket skulle tilsi.

Bruk av alkohol inngår som en dominerende faktor i mange av kulturenes livsstil, ikke minst der alkohol inngår som et element i utøvelsen av ritene knyttet til livssyklus. Alkohol produseres i mange husholdninger og er dessuten tilgjengelig i overflod overalt i små og store butikker og serveringssteder i bygd og by.

Alkohol er først og fremst knyttet til mennenes verden, selv om kvinner også drikker i en del tradisjonelle samfunn. I andre samfunn er det i stor grad menn som drikker, men kvinner har i det siste også vært utsatt for påvirkning og har i større grad begynt å bruke alkohol.

Alkoholvaner og -mønstre

I Nepal varierer holdningene til alkohol fra ekstremt aksepterende til totalt avhold basert på etnisitet, tradisjon, kultur og sedvane. De kulturelle og religiøse barrierene mot alkoholbruk er likevel i endring mot økt aksept for alkoholbruk i alle grupper. To motsatte oppfatninger av alkohol møtes i det nepalske samfunn. På samme tid som alkohol oppfattes som underklasse og lavstatus oppfattes den også som høystatus og en drikk for overklassen. Alkohol er ofte synonymt med fest og feiring. Til og med tradisjonell ikkebrukere har begynt å tillate bruk av alkohol på sine fester. Alkoholbrukeren stigmatiseres ikke, men overdreven bruk, fyll og voldelig oppførsel er ikke sosialt akseptert. Alkohol brukes på mange måter:

• som mat
  I mange husholdninger både på landsbygda i og urbane strøk er hjemmelaget alkohol en normal del av et måltid. Bant disse (etniske) gruppene kan alle drikke, og til og med barna serveres uttynnede drikker som «chyang» og «jand».
• som stimulans
  Alkohol er assosiert med hardt arbeid og fattigdom. Den oppfattes av en del som energigivende ved hardt arbeid som å arbeide på åkeren, bære, dra rickshaw o.l.
• som medisin
  Blant enkelte urbefolkningsgrupper som ikke har tilgang til helsevesenet oppfattes alkohol som medisin mot rygglidelser, muskelsmerter og diare, samt som ekstra stimulans for ammende mødre. Alkohol brukes også som beroligende middel.
• i rituelle og sosiale sammenhenger
  I mange grupper har alkohol en viktig rolle i forbindelse med sosiale, religiøse og andre festlige anledninger som ved fødsel, bryllup og begravelser. Alkohol ofres blant annet til gudene og skal bidra til å etabler en forbindelse med ånder elle forfedre. I andre religiøse sammenhenger, blant annet for den hinduiske prestekasten (brahminene) er alkohol ansett for å være urent. Mange bruker også alkohol som en del av den sosiale omgangsformen for å opprette og vedlikeholde sosiale relasjoner.
• som et problem
  Moderat alkoholbruk ved måltider, i sosiale eller rituelle sammenhenger innenfor visse kulturelle regler og normer blir ansett som «normal drikking». «Unormal drikking» er når brukeren går utover disse grensene med hyppighet og mengde, fulgt av ukontrollert oppførsel. Dette oppfattes som alkoholisme. Det er en generell oppfatning av alkohol i Nepal at den ofte settes i sammenheng med avhengighetsproblemer, aggresjon, vold og problemer for familier og samfunnet.

Alkoholproblemer

Alkohol regnes som det største rusgiftproblemet i Nepal. I tillegg til ren kriminalitetange sosiale problemer og familieproblemer, som konflikter, vold og ulykker knyttet til alkoholbruk.

Husbråk og forbrytelser mot barn

Alkohol er blant de viktigste årsakene til vold i hjemmet. En studie i regi av organisasjonen SAATHI i 1997 (SAATHI, 1997) viste at alkoholmisbruk var den nest viktigste grunnen til vold mot kvinner og jenter, etter ren kriminalitet. En undersøkelse i regi av CWIN i 1997-98 viste at ti prosent av saker med vold mot kvinner ble forklart med ektefellens alkoholbruk. I en undersøkelse av 152 hjemløse barn, oppga 24 (15,8 prosent) alkoholbruk i familien som begrunnelsen for å forlate hjemmet. Husbråk, vold mot barn, tortur, juling og fattigdom på grunn av alkoholbruk i familien er en viktig forklaringsfaktor for å forstå hvorfor mange barn rømmer hjemmefra. Det har vært tilfeller av barnedrap utført av foreldre i fylla.

Fyllekjøring og trafikkulykker

Rapporter fra trafikkulykker viser at neste 90 prosent av ulykkene kan tilskrives promillekjøring. I følge trafikkpolitiet i Kathmandu-dalen ble 749 sjåfører siktet og arrestert for promillekjøring i 1997. Fyllekjøring er framtredene på listen over de 20 mest vanlige trafikkforseelsene.

Andre problemer

Med jevne mellomrom kan avisene i Nepal melde om tilfeller av alkoholforgiftning. Noen ganger får dette stort omfang som i oktober 1997 da 20 personer døde i Janakpur etter å ha drukket dårlig sprit tilsatt kjemiske stoffer. Stoffene blir tilsatt for å øke berusningseffekten av hjemmebrenten.

Alkohol er også ofte årsaken til bråk på offentlige steder. I Lalitpur ble for eksempel 107 arrestasjoner gjort fra juni 1997 til juni 1998 som følge av ulike ordensforstyrrelser på grunn av alkohol.

Alkoholindustrien

Dersom vi ser på industriutviklingen i de siste ti årene, er det trolig alkoholindustrien som inntar den mest prominente plassen ved siden av tobakksindustrien. Ifølge Industridepartementet er det per juli 1998 15 store selskaper som produserer «finere» alkoholholdige drikkevarer. Alle disse er i virksomhet, mens opp mot 40 andre er lukket. I tillegg er flere hundre mindre bryggerier registrert under Departement for hjemmeindustri. Alkoholproduserende selskaper med en kapital over 30 millioner rupies (ca 3,6 millioner NOK) er registrert under Industridepartementet, mens de med mindre kapital enn dette er registrert i Departement for hjemmeindustri.

Det finnes fem store moderne ølbryggerier i Nepal, og flere av disse har internasjonale bryggeriselskaper inne på eiersiden. Indiske United Breweries, som blant annet produserer Kingfisher og Kalyany øl er det største. Deretter følger Mt. Everest Brewery som deleies av filippinske San Miguel. Gorgkha Brewery produserer Carlsberg og Tuborg og er en del av daske Carlsberg.

Alkoholproduksjon

Ifølge Finansdepartementets avdeling for merverdiomsetning (VAT) var produksjonen i 1997 7,8 millioner liter alkoholholdige drikker med styrkegrad fra 25 til 65 prosent alkohol og 18 millioner liter øl. I tillegg til den avgiftsbelagte produksjonen kommer lovlig og ulovlig, lokalt og hjemmeprodusert alkohol. Det antas at det samme året ble produsert flere millioner liter i hjemmeindustrien og illegal alkohol av ulik kvalitet. På fem år, fra 1993 til 1997 økte produksjonen av sterkere alkoholholdige drikker og øl med 7,2 millioner liter.

Omkring et dusin forskjellige ølmerker og flerfoldige typer whisky, vodka, og rom produseres i Nepal, både lokale og internasjonale merker. For det meste produseres det for det lokale markedet, men noen av merkene går også til eksport. Alkoholprodukter fra multinasjonale selskaper i Nepal forventes å holde internasjonal standard. Råmaterialer slik som malt importeres fra Danmark, Australia og India.

Inntekter til staten fra alkohol

I 1997 var den totale statlige inntekten fra alkoholproduksjonen nær 1,5 milliarder rupi, (ca 180 millioner NOK) som utgjør ca 3,5 % av de totale statsinntektene (WHO, 1999). Mellom 1993 og 1997 har statsskatten fra alkoholproduksjon økt med 350 millioner rupi (ca. 42 millioner NOK)

Alkoholpolitikk

Spritreguleringsloven av år 2033 (1976 etter vestlig tidsregning), regulert i år 2055 (1998), forbyr salg av alkohol til personer under 18 år. Den setter også opp en del vilkår for kontroll av alkoholomsetning:

1. Linsensplikt med fornyelseskrav
2. Rett for moms- og skatteinspektører til å foreta raid (ved mistanke om illegal produksjon)
3. Sanksjonsrammer for brudd på loven (unnlatelse av å betale skatt eller å fornye lisens, andre handlinger som bryter med loven)
4. Anledning til å gi belønninger til folk som gir informasjon om illegal produksjon

Men loven har sine begrensinger:

• Den mangler bestemmelser om begrensing av salg utover at det er satt en grense på 18 år.
• Den har ingen rettledning eller restriksjoner på alkoholreklame i media
• Departementet for narkotika kontroll har ikke noe ansvar for alkoholspørsmål
• Loven anerkjenner ikke alkohol som annet enn et skattespørsmål. Alle lovbegrensningene gjelder forretningssiden slik som produksjon, distribusjon og statsinntekter.

Nepals alkoholpolitikk er generelt svært velvillig overfor alkoholindustrien og oppmuntrer til høy tilgjengelighet på alkohol. Den legger få begrensinger på omsetningen. I 1996-97 fjernet også regjeringen en tidligere ordning der hjemmeproduksjon til lokalt konsum ble regnet inn under reglene for «hjemmeindustri». Dette har ført til at problemet med ulovlig hjemmebrenning har økt.

Det finnes ingen lov mot alkoholbruk i Nepal, men politiet har myndighet til å gripe inn mot ordensforstyrrelser som skyldes overdreven alkoholbruk.

Anti-alkoholbevegelse

Fra begynnelsen av 1990-tallet vokste det fram en massiv bevegelse i Vest-Nepal av kvinner som slåss mot alkoholproblemene. Inne mai 1998 hadde de klart å få lokale myndigheter i 40 distrikter til å erklære lokalområdet som en «tørr sone». Bevegelsen hadde sitt utgangspunkt i Kilali-distriktet og spredde seg i hele Vest-Nepal og videre til sentrale og østlige deler av landet. Selv om det ikke er egne lovhjemler for å forby alkohol, kan lokal myndigheter erklære at et distrikt skal være en «tørr sone». Dette konseptet har lokale variasjoner, men innebærer vanligvis et forbud både mot å framstille og selge alkohol. «Tørre soner» har ikke tilstrekkelig forankring i lovverket, og myndighetene er derfor utsatt for søksmål fra de som mister inntektsgrunnlaget som følge av vedtakene. Rettsvesenet har overprøvd en del av disse vedtakene og tillatt videre salg av alkohol.

I begynnelsen var det mange positive rapporter fra de tørre sonene. Avisene siterte kvinner som fortalte om en bedret økonomi- og familiesituasjon etter av mennene deres sluttet å drikke. Likevel ble rapportene etter hvert dominert av at de store alkoholprodusentene, destilleriene og bryggeriene, overtok for den lokale produksjonen. En del av virksomheten forsvant også under jorden.

Mange kulturelle grupper har sett på anti-alkoholbevegelsen som innblanding i dere kultur. De oppfatter det gjerne som et angrep fra de multinasjonale fabrikkene på deres tradisjon for hjemmeproduksjon. De multinasjonale bruker store hendelser som verdensmesterskapet i fotball til å introdusere nye merker.

Pressedekning av alkoholspørsmål

Pressen i Nepal har i stor grad dekket alkoholspørsmål, spesielt i perioden fra 1993, da kvinnebevegelsen tok opp kampen mot alkoholen. I forbindelse med budsjettbehandlingen i 1996-97 var nye reguleringer på lokal alkoholproduksjon gjenstand for mye oppmerksomhet.

Alkoholreklame

Alkoholprodukter holder en høy profil i aviser, blader. I 1999 ble det innført et forbud mot å reklamere for tobakk og alkohol i elektroniske medier, og nepalske myndigheter vurderer et forslag om et totalforbud mot alkoholreklame. Alkoholindustrien investerer betydelige beløp i å annonsere i media. Sammen med tobakksindustrien er forskjellige alkoholmerker også ofte sponsorer for ulike begivenheter i sport, musikk og kultur. De fleste pressemedier har alkoholannonser daglig. Spritprodusenter og ølbryggerier er også sponsorer for priser til studenter. Det meste av alkoholreklamen, spesielt for øl, er rettet mot unge mennesker.

En undersøkelse av 30 forskjellige nasjonale og lokale dags- og ukeaviser i løpet av en måned (juli 1998) viste 176 alkoholannonser. Minst seks av disse annonsene ble trykket hver dag. Tre dagsaviser og sju ukeaviser hadde alkoholannonser i hver utgave.

Alkoholannonser i juli 1998:

Størst antall alkoholannonser:

1. Himalaya Times (38)
2. Kantipur Daily (29)
3. Mahangar Daily (17)
4. Aajko Samacharpatra (13)
5. The Kathmandu Post (8)

1. Tuborg Beer (61)
2. Tiger Beer (22)
3. San Miguel Beer (20)
4. Mt. Everest Whisky (22)

Konklusjon

Som konklusjon kan alkoholsituasjonen i Nepal oppsummeres som følger:

Den viktigste rusgiften

Alkohol blir brukt av store deler av befolkningen, og mange familier er rammet av problemer på grunn av alkohol både på landsbygda og i byene. Likevel oppfattes ikke alkohol som problematisk i politisk sammenheng. Alkoholproblemene står heller ikke på dagsorden til mer enn to av de 63 organisasjonene som er listet i Narcotic Control Bulletin (nr. 5-1995)

En del av urbefolkningenes virkelighet

Antropologer og etnologer ha påpekt sammenhengen mellom undertrykking av urbefolkning og alkoholbruk. Etter samlingen av Nepal på 1700-tallet har urbefolkningsgrupper vært utsatt for utestenging og undertrykking. Mange av disse gruppene lever i de fattigste områdene i Nepal med mangel på utdanning, ressurser og muligheter. De har også en kultur som aksepterer alkoholbruk og for mange har alkohol blitt en livsstil.

Sosial trend

Alkoholbruk er i ferd med å spre seg til alle strata av sosiale og kulturelle grupper. Bruken øker alarmerende blant ungdom. I byene er alkoholbruk en voksende mote som understøttes av glamorøs alkoholreklame spesielt rettet mot unge mennesker. Økt bruk av narkotika er også et beslektet problem.

Alkoholøkonomien

I løpet av fem år fram mot 1998 steg statens inntekter fra alkoholavgifter og skattlegging til nærmere 1,5 milliarder rupies (180 millioner NOK) og utgjorde opp mot 3,5 prosent av de totale statsinntektene. Alkoholindustrien har dermed sterk nok innflytelse til å påvirke politikken i landet. Både internasjonale og nasjonale merkevarer er tilgjengelig over det meste av landet. Ved kjøp av råmaterialer i utlandet og import av utenlandske varer bidrar alkoholindustrien til at en del penger forlater landet. Verken regjeringen eller alkoholindustrien er opptatt av utgiftssidene i regnestykket. Helse- og andre kostnader ved alkoholbruken er fullstendig oversett.

Alkoholpolitikk

Alkoholpolitikken i Nepal er svært fordelaktig for alkoholindustrien. Den er liberal med hensyn til reklame og markedsføring. De lovmessige begrensningene på salgs og servering er utilstrekkelig og er ikke fokusert på velferd for mennesker, men på statsfinansene.

Behovet for videre kartlegging av strategier for kontroll og reguleringer av produksjon, distribusjon og forbruk ved bruk av kulturelt akseptable virkemidler som utdanning, bevisstgjøring og bemyndiggjøring er nødvendig. Det er også behov for å styrke lovverk og regulering av alkoholpolitikken.

Referanser

• Shresta, Dr. Nirakar Man, Pshychiater ved Mental Hospital, Kathmandu, Nepal i rapporten fra «Symposium on Alcohol and Drug Abuse», July 22-23, 1995, Kathmandu, Nepal.
• WHO, Substance Abuse Department, Social Change and Mental Health: Global Status Report on Alcohol (WHO/HSC/SAB/99.11), Geneve 1999, s. 329
• SAATHI: A Situation Analysis of Violence Against Women and Girls in Nepal, 1997
• WHO, Substance Abuse Department, Social Change and Mental Health: Global Status Report on Alcohol (WHO/HSC/SAB/99.11), Geneve 1999
• Avis og tidskriftartikler:
• Government Directionless in Checking Alcohol Abuse, The Kathmandu Post 24 Nov. 1996
• Alcohol Consumption on Sharp Rise, Sunday Despatch, 10 May 1998
• Drinker Driving Increasing, Sunday Despatch 8 March, 1998
• Farmers Sell Milk and Drink Alcohol, The Kathmandu Post 23 March 1998
• Various news items in different Nepali dailies and periodicals such as Kantipur, Gorkhapatra, Samachar- patra, Deshantar, Dristi, etc.

Rapporter

• Symposium Proceeding: Symposium on Alcohol and Drugs Abuse and Indigenous Committee, July 22-23, 1995
• Global Status Report on Alcohol, WHO 1999
• A Situation Analysis of Violence Against Women and Girls in Nepal, SAATHI, 1997

Bøker

• The Civil Code of Nepal (Muluki Ain)
• Derek Rutherford: A lot of Bottle, IAS, London, 1998
• Alcohol Problems in the Family, a report to European Commission, Eurocare, 1998
• Jand Raksi Juwa Tash: Esle Garcha Sarabanash (Alcohol and Gambling: A sure way for downfall), Jitendra Basnyat, 2054 (1998)