Tidsskriftet RUSFRI

Boka kan skaffes ved henvendelse til Rusmiddeldirektoratet, Pb 8152 Dep., 0033 Oslo 1

Boka har et innledningskapittel om underrapportering og bakgrunn. Dette kapitlet forteller oss at forskning og statistikk på dette området ikke gir sikre tall, og hvorfor det må være slik.

Ellers tar boka for seg øl, vin og brenevin hver for seg. Det er to kapitler for hver av disse alkoholtypene. Det ene tar for seg forskjellige kilder for alkoholforbruket. Det blir vist at nordmenn får sitt drikke fra mange forskjellige steder; Hjemmelaget, import fra utlandet, på og til/ fra reiser til utlandet, smugling, teknisk sprit i tillegg til det vi kjøper på polet og i butikkene.

Den andre delen handler om hvordan nordmenn i de ulike deler av landet konsumerer alkohol. Her blir og sammenhengene trukket. Hedmark, Oppland og Trøndelag er ikke overraskende de fylkene der det brennes mest hjemme. Oslo/ Akershus er der det drikkes mest... Flere slike konklusjoner er dratt.

Hver hoveddel er avsluttet med en oppsummering: Hvor mye av det norske totalkonsumet er uregistrert? Og hvilke fylker drikker mest?

Boka er forholdsvis enkel å komme seg igjennom. Og den er absolutt interessant for de som arbeider med rusgiftspørsmål ( for andre og! ) Statistikk kan av og til bli litt kjedelig å lese. Noen ganger kan denne boka også virke slik. Men husk at tabellene er nødvendige for å dra konklusjonene. Det er konklusjonene som er spennende og interessante. Derfor: Ikke mist tålmodigheten underveis. Boka er lærerik, og mye av innholdet i den bekrefter våre påstander. Det er for eksempel ikke der det er vanskeligst å få tak i alkohol legalt, det skaffes mest illegalt. Men tvert imot.

Denne boka kan vi bruke i arbeidet vårt. Til å argumentere, men kanskje også til å revurdere noe av vårt eget arbeid...