Er et alkoholfritt samfunn uønsket? Ønsker vi derimot et samfunn med alkohol fordi alkohol har såpass mange eller viktige positive egenskaper ved seg? Det kan virke slik, iallfall hvis vi skal tro rapporten fra en arbeidsgruppe nedsatt av Rusmiddeldirektoratet. Arbeidsgruppen består av overlege Hans Olav Fekjær, professor dr. med Olav Helge Førde, rådgiver cand. Scient Sissel Lyberg Beckmann, professor dr. med. Jørg Mørland, professor dr. philos Ole-Jørgen Skog, professor dr. med. Dag Thelle og professor Olaf G. Aasland. Dette er noen av de aller tyngste ekspertene på rusgiftforskning i Norge, og følgelig er det vanskelig å hevde at gruppen tar feil i sine konklusjoner. Men hvilke følger får så dette for rusgiftpolitikken i Norge?

Rødvin for helsen

- Det er vitenskapelig bevist at rødvin er bra for helsen, sa Georg Anker Hansen, alias Toralv Maurstad, i såpeserien Hotel Cæsar på TV2 3/9-99. Anker Hansen er dødssyk på grunn av kreft i bukspyttkjertelen, og på den bakgrunn skal det vel mye til om han får så mange ekstra dager her på jorden uansett hvor mange glass rødvin han drikker. Men Anker Hansen har iallfall fått med seg det overordnede poenget, tror han, nemlig at alkohol ikke er en rusgift. Han hevder med trykk at rødvin faktisk er en helsebringende drikk.

- Alkoholpolitikk har alltid vært - og vil alltid være - et spørsmål om å veie positive mot negative virkninger. De gode virkninger forskningen har sannsynliggjort i forhold til hjerte- og karsykdommer synes å bringe inn et nytt moment i forhold til tidligere tiders vurderingsgrunnlag. Imidlertid kan vi neppe si at dette setter oss i en kvalitativt ny situasjon. Store deler av befolkningen har alltid hatt glede av å nyte alkoholholdige drikker og den til enhver tid valgte alkoholpolitikk kan sies å avspeile samfunnets avveining av disse gledene mot skadevirkningen av alkohol, sies det videre i forskerrapporten.

Rusmiddeldirektoratets forskergruppe slår her fast at den nye forskningen faktisk har brakt nye og alkoholpositive momenter inn i debatten. De legger også til:
- På den positive siden må vi dessuten ta hensyn til den glede folk har av alkohol - også den som ikke har direkte helsemessige konsekvenser. Likevel velger de å konkludere med at ingen ting endres ved de nye funnene om positive helsevirkninger av alkoholbruk:
- I sum er det vår oppfatning at de foreliggende resultater vedrørende alkohol og hjerte- og karsykdommer og total dødelighet ikke rokker ved fundamentet for den restriktive alkoholpolitikken myndighetene fører i dag.

Hvordan er dette mulig? Hvordan kan forskere tro at alkoholpolitikken ikke endres når de selv påpeker positive helseeffekter ved alkoholbruk og når menigmann til de grader har grepet det nye budskapet? For skaden har allerede skjedd. Folk "nyter" alkohol i større grad enn før, og med enda større "glede", siden de nå også har god samvittighet når de drikker. "En til for hjertet, takk!"

Gir ikke råd

Alkoholens helsefremmende effekt når det gjelder hjerte- og karsykdommer er imidlertid ikke så klar som forskergruppens enkle og kortfattede konklusjoner synes å vise. Og det er da også årsaken til at forskerne ikke oppfordrer avholdsfolket til å begynne å drikke, eller oppfordrer nordmenn flest til å drikke mer, eller oppfordrer myndighetene til å legge om alkoholpolitikken:
- Vi har kommet til at på tross av en viss usikkerhet, fortoner det seg i dag som mer sannsynlig at en forebyggende effekt foreligger enn at det ikke gjør det. Men det er likevel ikke grunnlag for å gi befolkningen som helhet noe råd om å bruke alkohol i visse mengder, fortsetter forskerne. Årsakene er:

  • Under 1 prosent av norske menn risikerer å dø av hjertesykdommer før de fyller 50 år.
  • Bare 2 prosent av de mellom 50 og 60 år risikerer å dø av hjertesykdommer.
  • For kvinner er risikoen under 1 prosent før 60 års alder og 3 prosent mellom 60 og 70 år.
  • For befolkningen som helhet må forebygging av disse dødsfallene veies opp mot skadevirkningene av alkoholbruk.
  • For mennesker under 40-50 år finnes det ikke helsemessige begrunnelser for å drikke alkohol, kanskje med unntak av de som er uvanlig disponert for hjerte- og karsykdommer.
  • Generelle råd om alkoholbruk til mennesker over 40-50 år er vanskelig å gi når man ikke kjenner hvilket forbruk som er optimalt, og vil uansett kunne føre til økt alkoholbruk også blant de som allerede drikker for mye.
  • I en kultur der rus står sentralt, som den norske, finner man betydelige sosiale og andre skadevirkninger blant folk med moderat alkoholforbruk.
  • Selv små mengder alkohol kan slå svært uheldig ut hos personer som bruker medikamenter.
  • Alkohol er et rusmiddel med avhengighetspotensial.
  • Og de gode virkningene finnes kun blant spesielle befolkningsgrupper, og det er bare snakk om moderate forbruksnivåer. Vi kjenner ikke størrelsen på det optimale nivået.
  • Det er vanskelig å anbefale helsepersonell å tilrå generell bruk av alkohol som medisin.

Hvem rammes av hjerte- karsykdommer?

Hjerte- og karsykdommer, som omfatter hjerteinfarkt og hjerneslag, er den største epidemien i dette århundret, og den tar flere liv enn noen annen sykdomsgruppe. Økningen av disse sykdommene startet etter århundreskiftet, men ble i Norge sterkt redusert under andre verdenskrig. Fra 1955 til 1975 økte dødeligheten dramatisk, og raskere i Norge enn i noe annet europeisk land, og sykdommene ble så omfattende at femtiårige menn på 1970-tallet kunne forvente å leve kortere enn femtiårige menn på 1940-50-tallet. Utover åttiårene avtok dødelighetsraten grunnet hjerte- og karsykdommer i Norge og er nå tilbake på et nivå som det var for 30-35 år siden. I dag er det utviklingslandene og de østeuropeiske land som leder an i den negative utviklingen.

Mange forhold påvirker risikoen for hjerte- karsykdommer:
Indre eller personlige faktorer er blant annet alder, kjønn, arvelighet, kolesterol, diabetes, blodtrykk og vekt.
Ytre faktorer er kosthold, vekt, røyking, aktivitet, medikamenter, sosial tilhørighet, religiøs tilknytning og oppvekstforhold.
Dette er de tradisjonelle faktorene, spørsmålet er om alkohol også virker inn.

Bakgrunnen for forskningen

Tidligere vurderte man alkohol utelukkende som en årsak til skader og sosial ulykke. For 15-20 år siden begynte det imidlertid å komme undersøkelser som antydet at alkohol kunne redusere risikoen for visse sykdommer, og særlig hjerte- og karsykdommer.
- Fra å være betraktet som utelukkende et rus- og nytelsesmiddel har alkohol i følge enkeltes oppfatning beveget seg i retning av å kunne være en helsefremmende kostholdsfaktor. Arbeidsgruppen valgte å se sitt mandat på denne bakgrunnen, heter det i innledningen til Rusmiddeldirektoratets hefte.

Rusmiddeldirektoratets arbeidsgruppe har gjennomgått 3.100 forskningsrapporter som omhandler flere millioner mennesker over hele verden. Disse studiene peker i en retning, selv om funnene slett ikke er entydige. Blant annet har det vært helt umulig for arbeidsgruppen å påvise hvor mye alkohol som er optimalt for den enkelte for å redusere forekomsten av hjerte- karsykdommer.
- Størrelsen av det moderate, jevnlige alkoholkonsum som er knyttet til lavere sykelighet av hjerte- og karsykdommer i tillegg til lavere dødelighet, varierer sterkt mellom de forskjellige enkeltundersøkelsene.
I tillegg vet man heller ikke hvorfor alkohol eventuelt har en slik virkning: - Det kan tenkes at ukjente faktorer kan forklare deler av de positive helsemessige virkninger som synes på være knyttet til visse konsumnivåer av alkohol.

Øl, vin og brennevin

Det er det ikke sannsynlig at forskjellige alkoholtyper har forskjellig effekt på hjerte- og karsykdommer. Det spiller altså ingen rolle om man drikker øl, vin eller brennevin.
Det som derimot spiller en rolle er at man drikker lite og jevnt. Litt alkohol hver dag kan virke forebyggende, mener arbeidsgruppen, mens alkohol av og til ikke har noen slik virkning.
På den annen side vil ikke arbeidsgruppen kalle alkohol for et legemiddel:
- Mangelen på kontrollerte prospektive undersøkelser gjør at den forebyggende effekten ikke er vist med samme klare beviskraft som de fleste moderne medisiner. Det er problematisk å definere hvilke alkoholmengder som synes å ha en forebyggende effekt, fordi undersøkelsene spriker så mye. Flere undersøkelser indikerer at en forebyggende effekt oppnås ved en halv til hel alkoholenhet daglig. Dette kan ikke kalles et moderat forbruk, snarere minimalt eller lite forbruk.
En alkoholenhet er 10 gram ren alkohol, eller det samme som en halvflaske øl, et glass vin eller 3 cl brennevin.

Konklusjon

Den alt overveiende delen av dokumentasjonen av sammenhengen mellom alkoholkonsum og hjerte- karsykdommer og dødelighet stammer fra såkalte epidemiologiske undersøkelser. Den vitenskapelige beviskraft fra slike undersøkelser er i alminnelighet mindre enn beviskraften fra eksperimentelle undersøkelser som benyttes til å dokumentere effekten av blant annet medikamenter. Siden slike undersøkelser ikke kan gjennomføres for alkoholbruk, er en tvunget til å bygge konklusjonene på det som foreligger av ikke-eksperimentell dokumentasjon. Rusmiddeldirektoratets arbeidsgruppe mener at foreliggende forskning gir grunnlag for følgende konklusjoner:

  1. Det ser ut til å være redusert forekomst av koronar hjertesykdom hos personer som har et moderat, jevnlig alkoholkonsum sammenlignet med personer som ikke drikker i det hele tatt eller som drikker svært lite.
  2. Det er usikkert om et høyt, jevnlig alkoholkonsum fører til høyere eller lavere forekomst av hjertesykdommer enn blant de med et moderat konsum.
  3. Det ser ut til at høyt alkoholkonsum ved enkelte anledninger henger sammen med alvorlige hjertelidelser.
  4. Det ser ut til at personer med moderat, jevnlig alkoholkonsum har en lavere forekomst av hjerteinfarkt enn personer som ikke drikker eller som drikker svært lite.
  5. Det ser ut til at personer med høyt, jevnlig alkoholkonsum har høyere forekomst av hjerneslag, hjerneinfarkt og hjerneblødning enn personer som ikke drikker eller som drikker svært lite.
  6. Sammenhengen mellom alkoholkonsum og hjerte- karsykdommer ser ut til å være lik for alle aldersgrupper og begge kjønn.
  7. Det ser ut til å være redusert total dødelighet hos personer over 40-50 år som har et moderat, jevnlig alkoholkonsum sammenlignet med personer som ikke drikker eller som drikker svært lite. Denne reduksjonen av total dødelighet gjelder ikke for personer under 40-50 år.
  8. Størrelsen på det optimale alkoholkonsum når det gjelder lavere sykelighet av hjerte- og karsykdommer varierer sterkt mellom de forskjellige undersøkelsene.
  9. Det er ikke klarlagt hvilke biologiske virkninger av alkohol som eventuelt har positive helsemessige virkninger. Flere mulige virkningsmekanismer foreligger, og bakenforliggende og ukjente faktorer kan forklare deler av sammenhengen.
  10. Det ser ikke ut til at forskjellige alkoholtyper virker på forskjellig måte, altså spiller det ingen rolle om man drikker øl, vin eller brennevin.