Borgestadklinikkens informasjonsansvarlige, Hilde Evensen Holm forteller “Mot Rusgift” at hun jobber i Skien, mens de også nå har en avdeling på Bragernes i Drammen og en i Loland, med postadresse Øvrebø. Borgestadklinikken er eid av Blå Kors

Ved hovedsenteret i Skien er det både poliklinikk og en behandlingsenhet med 70 plasser for pasienter med avhengighetsproblematikk forårsaket av ulike rusgifter og pengespill. Det er tilbud til pårørende, hvilket inkluderer voksne barn av foreldre med avhengighetsproblemer og en egen gruppe for familiemedlemmer. Visjonen for senteret i Skien er at klinikkens pasienter skal finne nye måter å mestre livet på

 Man kan søke plass på Borgestadklinikken på tre måter:
Gjennom fastlegen
Gjennom sosialtjenesten
Gjennom spesialisthelsetjenesten, f.eks. sykehus/psykiater
 
Tre avdelinger
Også i Drammen har Borgestadklinikken tilbud om behandling for rusgift- og avhengighetsrelaterte problemer med vekt på alkohol-/medikament-/spilleavhengighet. Her er avgiftningsavdeling med plass til ti pasienter, egen kvinneavdeling med seks plasser og en mannsavdeling med 10 plasser. Ved poliklinikken gis tilbud om individualsamtaler, og det er også tilbud til de pårørende.
 
I tillegg har Borgestadklinikken en avdeling på Loland som på linje med de andre sentrene gir tverrfaglig spesialisert avhengighetsbehandling i Helse Sør-Øst. Den ligger i nærheten av Kristiansand. Her behandles mennesker med ulike avhengighetsproblemer, som alvorlig narkotika- og blandingsproblematikk. De tilrettelegger behandlingen for avhengighetspasienter med ADHD, og har et tur- og fritidsprogram.
 
Mange av de som kommer til behandling på Borgestadklinikken sliter med et avhengighetsproblem i forhold til ulike narkotiske stoffer, eller en miks av medikamenter og alkohol. Det er færre pasienter nå enn tidligere som har en ren alkoholavhengighet. Det betyr ikke at det er færre mennesker med alkoholproblemer, understreker Evensen Holm.
 
Mange problemer
– Mange har drukket mer enn de tåler i kanskje 12-15 år når de kommer til oss. De er gjerne godt voksne, i 40-60 års alderen. Terskelen for å søke hjelp har vært høy, forteller Evensen Holm. Men når de kommer til Borgestadklinikken har de ofte “møtt veggen” og fått ett ultimatum, helsemessig eller via arbeidsgiver eller de nærmeste pårørende. Rusgiften(e) har ødelagt så mye både for den som ruser seg og for dem rundt vedkommende, at dette må slutte. Ellers så står det om ekteskapet, jobben eller det som verre er. 
 
– Det er ikke vanskelig å forestille seg at det kan være svært tungt når de da kommer. Mye har sikkert bygget seg opp over mange år. Er det bare alkohol/narkotikaavhengighet som er problemet, eller jobber dere også med andre problemer som pasientene har? Det er vel et bredt spekter av problemer etter mange år med alkohol, piller eller narkotika?
– Det er ingen tvil om at mange sliter sterkt både psykisk og økonomisk når de kommer hit. Vi må jobbe med hele pasientens livssituasjon. Det er mye å ta tak i, svarer Evensen Holm, og viser til forhold som helse, økonomi, relasjon til familie og venner.
 
Vi var nysgjerrige på å vite hvordan Borgestadklinikken definerer et alkoholproblem.
 
Familieorientering
– På Borgestadklinikken ser vi avhengighetsproblemet i et familieperspektiv. Det innebærer at vi definerer problemet slik: ”Du har et rusproblem når bruken av rusgifter virker forstyrrende inn på de følelsesmessige relasjonene og oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien.”
 
– Men hva med kjønnsforskjeller. Har dere spesielle behandlingstilbud for kvinner, eller behandler dere kvinner og menn likt, og sammen?
– Ved vår avdeling i Drammen har vi tilbud om kjønnsdelt behandling, altså en kvinne avdeling og en mannsavdeling. Det har vi gode erfaringer med der. Kvinnene blir mer skjermet og det kan være viktig for dem når de er i behandling. I Skien har vi ikke satset på dette, her er alle våre tilbud både for kvinner og menn.
 
– Selv om også Drammensavdelingen har sitt utspring i Blå Kors gjør den interne organiseringen at det kan bli litt forskjellige behandlingsfokus. Tilbudene blir derfor litt forskjellige. Men målene blir selvfølgelig de samme, fortsetter Hilde Evensen Holm.
 
Et sentralt mål ved siden av å få den alkoholavhengige inn i ett nytt liv er å hjelpe barna med de problemene de kan ha fått. Hvilket inkluderer både fysiske og psykiske problemer.
 
– Hva med barna – har dere noe tilbud til dem?
– Vi har en egen familieenhet hvor familier med små barn, de under skolealder, får behandling. Dette dreier seg om familier hvor en eller begge voksne har store avhengighetsproblemer, som regel i forhold til narkotika, og hvor både de voksne og barna trenger hjelp. Dette er et ganske omfattende behandlingsopplegg med innleggelse i omkring ett år.
Utover det har vi en plikt til å etterspørre om pasientene som kommer hit har barn, og løfte fram barnas situasjon i behandlingen av den/de voksne. Barna kan få tilbud om å være med hit til samtaler, og vi kan ta initiativ overfor andre hjelpeinstanser, om barna trenger hjelp utover det vi kan gjøre her.
 
Skam og skyld
– Hva slags problemer har barna?
– Barn som vokser opp i et hjem preget av stoff eller alkohol, bærer ofte på mye skyld og skam. De voksne kan være opptatt av å dekke over eller hemmeligholde avhengighetsproblemet. Som følge av det kan familien være ganske isolert og ungene kan oppleve det vanskelig å ha gode vennskapsforhold til andre barn. Noen sliter på skolen fordi de bekymrer seg for hvordan situasjonen er hjemme. Noen blir fulgt dårlig opp hjemme både i forhold til lekser og fritidsaktiviteter, og er mye overlatt til seg selv. Det er viktig å snakke med barna om rusgiftproblemene, så de får bekreftet det de opplever: Når det snakkes om, blir heller ikke skammen så stor. Og barna må få vite at dette ikke er deres skyld!
 
Borgestadklinikken har også behandlingstilbud til mennesker som trenger hjelp for å bearbeide en oppvekst i en rusgiftpreget familie. De forteller om ett liv som aldri ble slik det var ment, om en barndom som aldri ble noen barndom, om frykt, om usikkerhet og det å aldri klare å stole på noen, fordi en alkoholisert far eller mor aldri kunne stoles på. Det nå voksne mennesket har ofte båret på skammen, hemmeligheten store deler av livet.
 
Konsentrasjons- og lærevansker
Disse vanskelighetene og vonde følelsene kan i mange tilfeller ha vært en tung og ubearbeidet bør gjennom ett helt liv, og det kan bli ekstra sterkt når proppen får komme løs på Borgestad­klinikken.
 
Graden av vansker for ett barn i ett alkoholisert hjem avgjøres i stor grad av hvor godt fungerende den edruelige av voksenpersonene i hjemmet er. Fungerer begge omsorgspersonene dårlig, kan veien være kort til konsentrasjons- og lærevansker og sosiale problemer for den unge. Disse problemene kan ofte ha en nær sammenheng med følelse av skyld og ansvar hjemme. Kort sagt, de vitner om en barndom det ikke har funnes rom og plass til.
 
– Men det er viktig i denne sammenheng å peke på at folk drikker forskjellig. De har forskjellige reaksjonsmønster. For å si det litt enkelt er det selvfølgelig ikke alle som eksempelvis blir voldelige når de er påvirket, sier Evensen Holm og understreker at alt ikke er like belastende. Men mye kan jo også ha med personligheten til barnet å gjøre. Noen tåler mer enn andre.
 
Når alkoholen får dominere
– Kan du si noe mer spesifikt om hvordan et alkoholproblem virker inn på foreldrerollen?
– Det er vanskelig å være den stabile, trygge omsorgspersonen når alkoholen/den kjemiske rusen får dominere livet. Det er mange som drikker/ruser seg i perioder, og slik sett også har gode, normale perioder hvor de er tilgjengelige for barna og fungerer mer normalt. Men barna forteller at de hele tiden gruer seg til neste drikkeperiode og at de går og venter på når den skal starte. Det blir en stor belastning for barna. Alkoholbruken fører også til store svingninger i dagsform og humør. Svært viktig for barnas ve og vel er den edrue av foreldrene, og hans eller hennes fungering. Klarer vedkommende å opprettholde struktur og regler i familien? Klarer vedkommende å følge opp barna og skjerme dem for uro, krangler og vold som kan følge rusepisodene? Dette kan ha stor betydning for barna.  
 
– Hva blir ut fra dette målet med å ha familieorientert terapi?
– Det å trekke familien inn i et behandlingsforløp handler om å bevisstgjøre pasienten på konsekvensene rusgiftbruken har hatt for de nære pårørende. Det handler om å plassere skyld og ansvar hos brukeren. Det handler om å jobbe med strukturene og rollene i familien og hvordan rusgiftbruken har preget dette. Og det handler om en erkjennelse av at avhengigheten blir hele familiens problem.
 
– Jeg går ut fra at hensikten med behandlingen er å utgjøre en forskjell og bidra til et bedre liv? For hvem, pasienten, de pårørende eller hele familien?
– Det nytter å søke hjelp og det er en vei ut av problemet. Det er en tøff oppgave og en stor snuoperasjon! Vi vet at tidlig hjelp er viktig og håper at mer fokus på rusgiftproblemer fører til at terskelen for å søke om hjelp blir lavere. Det vil være av stor betydning, ikke minst for barna, som ikke kan vente 10-15 år på at mamma eller pappa slutter å drikke, for da er barndommen over.