Alkohol, kjønn og samfunn - en postmoderne Nille

Kvinner fra objekt til subjekt

Ravndal mente at de problemstillingene som ble klarlagt den gangen fortsatt var like aktuelle, selv om mye også er ulikt. Derfor snakker hun om den "postmoderne Nille". Hun siterte bl.a. Hanne Haavind, som hevder at:

"Kvinner skal ruse seg med menn som kamerater, for menn som kvinner, mindre enn menn som kvinner og ikke uten menn som kvinner".

Og med det mener Haavind at kvinners forhold til alkohol er mye mer komplekst enn det er for menn. Kvinner kan få alkoholproblemer, men det er mye mer skambelagt enn menns alkoholproblemer. Det henger sammen med den opprinnelige kvinnerollen. Nille var opprinnelig et objekt for Jeppes alkoholproblemer. Og hun prøvde å kontrollere Jeppe. Den postmoderne Nille er imidlertid blitt et subjekt i forhold til alkohol, hun drikker sammen med Jeppe, og som Jeppe. Men samtidig henger mye av objektrollen igjen, mye av de tradisjonelle kvinneforventningene. Dette skaper ekstra problemer for kvinner som pådrar seg alkoholproblemer, og legger føringer på andre kvinners forbruk av alkohol.

Myter om kvinner og alkohol

Ravndal forsøkte å trekke opp noen myter som er blitt og blir brukt til å forklare rusgiftproblemer hos kvinner. Det tradisjonelle kvinneidealet er den skjulte, stille rus, derfor bruker kvinner i langt større grad enn menn medikamenter, det er usynlig, hun kan ruse seg i det stille, og det er ikke skambelagt. Men kvinnen kan også framstå som representant for "syndens gleder". Ordspråket "piger, vin og sang" peker på kvinner som tilfredsstiller av menns behov. Vi kan tenke på prostitusjon, vi kan tenke på overgrep og trakassering av kvinner, som drikker sammen med menn. Den tredje metaforen er den falne kvinnen. Dette er et bilde vi alle har av kvinner som kommer til behandling, totalt utslåtte og veldig forfalne, alkoholproblemet er så langt kommet at det er vanskelig å gjøre noe med det. De fleste kvinner som kommer til avhengighetsbehandling har imidlertid faktisk et ganske perfekt ytre, de har forsøkt å skjule problemet i mange år, og ser ganske annerledes ut enn stereotypien. En fjerde metafor er den dobbeltarbeidende kvinne. Det har vært mange teorier knyttet opp til stressteori. Kvinner har alt for mange roller, og en teori har vært at kvinner derfor trenger å stresse ned, ta time-out og bruker alkohol i den sammenhengen. Den femte metaforen er myten om den gode mor, kvinner som omsorgspersoner, som ikke skal bruke alkohol, Omsorgsrasjonalitet er helt uforenlig med et høyt alkoholbruk, og dette skaper ekstra skamproblemer for kvinner som pådrar seg alkoholproblemer. Ravndal refererte til en islandsk undersøkelse av kvinner i behandling for alkoholproblemer, hvor det viste seg at skammen var en av de vanskeligste probleminnslagene å forholde seg til.

Hvordan ser så virkeligheten ut?

Dersom en ser på alkoholforbruksutviklingen blant ungdom i Norge, vil man se at begge kjønn har økt sitt alkoholforbruk betydelig. Men det er mest hyl og skrik når kvinner øker sitt alkoholforbruk. Det er likevel alvorlig at de unge jentene har mer en fordoblet sitt forbruk å 10 år, og mens guttenes forbruk kan se ut til å ha stagnert og være på vei nedover, øker jentenes fortsatt. De blir altså mer lik guttene når det gjelder alkoholforbruk.

Som man ser har økningen i alkoholforbruk faktisk vært litt større for menn enn for kvinner. Så selv om man her snakker om kvinner og alkohol, er det også grunn til å bekymer seg over økningen i menns konsum.

Det er likevel et poeng at jentene reduserer sitt alkoholforbruk når de blir eldre. Disse tallene fra 2004 viser at forbruket er på sitt høyeste i 20-årsalderen for både kvinner og menn, men at konsumet reduseres kraftig når de blir eldre, slår seg til ro, stifter familie, får barn osv. Og kvinnene ligger under hele veien. Kvinner i dag har samme tilgjengelighet til alkohol som menn, slik at det må være spesifikke ting som gjør at kvinner drikker mindre.
Vi skal likvel ikke bagatellisere dette. Mens menn i 1973 drakk 4 ganger så mye som kvinner, drikker de nå "bare" dobbelt så mye.

Hvorfor øker kvinners alkoholforbruk?

Alkohol er lettere tilgjengelig enn noen gang, og da øker forbruket blant hele befolkningen, og da øker naturligvis forbruket også blant kvinner. En del spesifikke grunner til forbruksøkningen er dette:

• Befolkningen som helhet konsumerer mer - og dette påvirker også kvinnenes forbruk.
• Barn har i mindre grad totalavholdende voksenmodeller, og andelen totalavholdne kvinner blir mindre.
• Normer for akseptabel atferd blant kvinner er endret, det er mer akseptert at kvinner drikker alkohol, og også at de opptrer alkoholpåvirket.
• Kvinnerollen var tidligere en beskyttelse mot alkoholforbruk - men den er det ikke lenger.
• Kvinner er oftere aktive i yrkeslivet enn før, har sin egen økonomi og ferdes i et mannsdominert miljø hvor alkoholbruk forekommer hyppig. De vil da også gjennom det påvirkes til et høyere alkoholforbruk enn tidligere.

Alkoholens kvinnespesifikke betydning

Skal vi se på alkoholens spesifikke betydning for kvinner, blir det nødvendig å se det i kvinnenes totale livssammenheng. Vi må fokusere på både psykologiske dimensjoner, sosiale dimensjoner, kulturelle dimensjoner og på variasjoner i tid og rom. Alder er veldig viktig, når man har barn.

En helseundersøkelse fra 1985 gikk inn og så på alkoholens betydning i spesielle områder av kvinners liv, og det som var interessant her var at befolkningstetthet (grad av urbanisering) og ektefelles alkoholforbruk var de viktigste prediktorene til et høyt forbruk av alkohol blant kvinner. Så dersom man skal påvirke kvinners alkoholforbruk, kanskje man skal gå via kjærester, ektefeller og samboere?

De faktorene som ifølge denne helseundersøkelsen ikke la grunnlag for et høyt alkoholforbruk blant kvinner var: Yrkesaktivitet (arbeid eller ikke), Stressvariabler (arbeidsstress, nervøse symptomer), heltidsansatte kvinner med små barn drakk mindre, og skilte/separerte kvinner drakk ikke mer enn gifte/samboende.

Den finske alkoholforskeren, Salme Ahlstrøm har forsøkt å se på drikkemønster blant kvinner i 9 europeiske land (Ahlström, 1998). Hennes undersøkelse støtter hypotesen om at biologi ikke forklarer kjønnsforskjeller i alkoholforbruk. Hun fant også at skilte av begge kjønn drikker mer og oftere enn alle andre kategorier av sivil status. Hun fant videre at familestatus (livsstil, barn) har en betydelig innvirkning på kvinners forbruk, høyt alkoholforbruk er mye sjeldnere blant mødre enn blant barnløse kvinner. Dette stemmer med den norske helseundersøkelsen. Det samme gjelder at urbaniseringsgrad spilte en stor rolle for omfanget av alkoholforbruk blant kvinner. Tilslutt fant Ahlstrøm også at ulike kulturer i ulike land spiller ulikt inn.

En svensk undersøkelse om kvinners alkoholavhengighet og problembruk av alkohol (ADA): nettverk og fritid (Thundal et al., 1998) blant 416 kvinner i Gøteborg så spesifikt på nettverk og fritid. Det er ganske interessant fordi kvinner vanligvis er mer opptatt av relasjoner enn det menn er. Thundal fant at alkoholavhengighet og problembruk av alkohol var mindre vanlig blant kvinner med hyppig og uformell, sosial kontakt med venner, slekt og naboer, at forekomsten av alkoholavhengighet og problembruk av alkohol var tre ganger hyppigere blant kvinner med bare en, eller ingen venner, at alkoholbruken til kvinners ektemenn, og beste kvinnelige venn, hadde stor innvirkning, at alkoholavhengighet og problembruk av alkohol forekom 4 ganger hyppigere hos kvinner som ikke hadde omgang med arbeidskamerater, kontra kvinner med slik kontakt 1-3 ganger pr. mnd. Slike problemer forekom også hyppigere hos kvinner med liten kulturell aktivitet på fritiden.

Alkoholavhengighet og problembruk av alkohol var 11 ganger hyppigere blant kvinner som røykte enn blant ikke røykere, og tre ganger hyppigere blant kvinner som brukte illegale rusgifter enn blant kvinner som ikke brukte stoff. Andre faktorer som ble funnet var at hus - og hagearbeid forkom betydelig oftere blant kvinner som ikke hadde alkoholproblemer enn blant dem som hadde slike problemer. Kvinner med bare grunnskole hadde 5 ganger hyppigere slike problemer enn kvinner med videregående skole. Kvinner fra arbeiderklassen hadde 4 ganger hyppigere alkoholproblemer enn kvinner fra øvre middelklasse. Slike problemer forekom oftere hos kvinner som var skilt to ganger eller mer, enn hos ikke-skilte, og endelig forekom slike problemer i denne undersøkelsen betydelig sjeldnere blant kvinner med to eller flere barn under 14 år. Hva som er årsakene og virkningene her er imidlertid vanskelig å fastslå, siden dette var en tverrsnittsundersøkelse.

En befolkningsundersøkelse ble gjennomført av Sharon Wilshack i USA (Wilsnack, 1981). Hennes poeng var at noen faktorer kunne påvirke størrelsen på alkoholforbruket blant kvinner, mens andre faktorer la grunnlag for drikkerelaterte problemer, og atter andre faktorer kunne gå forut for og forklare alkoholavhengighet. Hun fant at alkoholforbrukets størrelse var mest influert av samvær med andre stordrikkere, ikke-sosial drikking i hjemmet og ekteskapets kvalitet. Prediktorer til et høyt alkoholforbruk (ikke nødvendigvis alkoholproblemer i tradisjonell forstand) var altså at andre nærstående hadde et høyt alkoholforbruk, at seksuelle problemer kunne legge grunnlag for høyt alkoholforbruk, og at andre former for rusgiftbruk, legalt eller illegalt, også gjorde det. Dessuten fant hun at samboende (ikke god takt og tone i USA) og skilte/separerte hadde høyt alkoholforbruk. Det samme gjaldt kvinner med ikke-tradisjonell atferd, man levde ikke opp til den klassiske, feminine rollen, noe det er enda sterkere trykk på i USA enn her.

Alkoholproblemer blant kvinner

Drikkerelaterte problemer influeres av personens rollestatus i familien og av relasjonen rollene imellom, mens alkoholavhengighet mest er influert av kvinnens oppvekst og personlige problemer, sier professor Edle Ravndal ved SIRUS.

Når det gjaldt drikkerelaterte problemer fant Wilsnack ut at kvinner i aldersgruppen 21-34 år var mest utsatt, særlig dersom de hadde lav selvfølelse eller var deprimerte og var utradisjonelle i sin atferd. Hun fant at mangel på forskjellige roller i forskjellige aldersgrupper kan øke problemdrikkingen. I aldersgruppen 21-34 år var det mangel på stabil partner og fast arbeid som var en viktig prediktor. I aldersgruppen 35-49 år var det tap av viktige familieroller som følge av for eksempel skilsmisse, eller at barna flytter hjemmefra. I aldersgruppen 50-64 år kunne en viktig prediktor for problemdrikking blant kvinner være at kvinnen fortsatt var gift, men ikke lenger hadde barn å ta seg av, og det at hun var hjemmeværende, og kanskje hadde lite sosial stimulans.

Blant kvinner over 65 år fant Wilsnack få problemdrikkere. Men de som hadde alkoholproblemer manglet relasjoner hvor de kunne søke råd og ha noen å betro seg til.

Oppsummeringsvis kan vi si at hovedfunnene i denne undersøkelsen er at drikkerelaterte problemer influeres av personens rollestatus i familien og av relasjonen rollene imellom, mens alkoholavhengighet mest er influert av kvinnens oppvekst og personlige problemer.

En svensk undersøkelse deler opp de kvinnelige problembrukerne i ulike grupper (EWA-prosjektet, Dahlgren). Her fant man:

Unge kvinner (20-25 år). Drikker åpent,og utagerende. De har ofte problemfylte oppvekstvilkår.og tidlig debut sammen med eldre kjærester

Yrkesarbeidende kvinner (30-50 år) med alkoholproblemer har gjerne gått via sosial drikking til symptomdrikking pga. relasjonsproblemer, stress og kroppslig besvær.

Hos eldre kvinner som enker og fraskilte gikk ofte problemdrikking sammen med ensomhet. Alexandra Kaplan er en psykolog som har skrevet en interessant artikkel, "Det relaterande självet: Implikasjoner för depresjon hos kvinnor" (Kaplan1988). Hun hevder at kjernen i kvinners identitet er å stå i en gjensidig god relasjon til en annen, det er en hovedkomponent i kvinners handlinger og utvikling. Dette går igjen som en rød tråd i all den refererte forskningen. Problemet er ikke at de har for mange roller, men at de mangler roller.

Modell for god prognose for kvinner som drikker mye er etter Ravndals mening at de har tilhørlighet for eksempel til en venninnegjeng som "kontrollerer" hverandre, at de har evne til å gå inn i og tåle nære relasjoner, at de har en sosial og arbeidsmessig forankring, og og at de er i stand til å delta på flere ulike arenaer. Et aktivt liv rett og slett er viktig for kvinner flest. Jenter uten nære venninner har ofte en tendens til å søke selskap med eldre gutter. De prøver å finne tilhørighet via parforhold i tidlig alder, og så faller de inn i guttenes alkoholforbruksmønster.

Noen konklusjoner:

• Kvinners alkoholforbruk i Norge er fordoblet i løpet av 30 år.
• Kvinnerollen virker både beskyttende og befordrende for kvinners alkoholbruk (gjennom ektefeller som drikker mye).
• Det er viktig å skille mellom forhold relatert til alkoholforbruk og forhold relatert til alkoholproblemer/avhengighet.
• Det er også viktig å skille mellom ulike grupper av kvinner med alkoholproblemer. Det er ikke så interessant å sammenligne kvinner og menn.
• Det er ikke mengden av roller som er viktig i forhold til alkoholproblemer, men mangel på ulike roller.
• Psykiske problemer, sivilstatus, familie, arbeid og nettverk er viktige arenaer å kartlegge dersom man vil forstå kvinners alkoholbruk og alkoholproblemer.
• Relasjonsperspektivet er viktig. Kvinners større vekt på/behov for relasjoner kan være med på både å forklare og å forebygge alkoholproblemer hos kvinner.