Tidsskriftet RUSFRI

Alkohol har blitt en naturlig del av samværsformen i stadig flere sammenhenger.

I enkelte sammenhenger «skal» det drikkes alkohol, f.eks. i russetida og i fadderuka på studiestedene.

Den klassiske helgefylla har blitt supplert med – ikke erstattet av – det som framstår som kul- turell drikking av fine viner og dyrt brennevin.

Mens deler av befolkningen tidligere hadde et lavt eller ikke-eksisterende alkoholinntak, har alkoholbruk blitt normalisert hos folk flest. Unntaket er deler av den muslimske befolkningen.
 

REGJERINGENS ALKOHOLSTRATEGI SLÅR FAST:

En betydelig andel av sykdomsbyrden i hele befolkningen skyldes alkoholbruk, og i aldersgruppene 15–49 år er alkoholbruk den viktigste risikofaktoren for dødsfall og tap av friske leveår.

I tillegg til risiko for tidlig død og redusert helse for den enkelte, kommer skader og problemer for de nære omgivelsene og samfunnet som helhet.

Det antas at 5% av den voksne befolkningen har et problematisk forhold til eget alkoholforbruk. Alle disse har ektefeller, foreldre, barn, arbeids- kollegaer og andre nære.

Resultatet fører til for mange tilfeller av sykefravær, redusert arbeidskvalitet og redusert produktivitet og til hendelser i alkoholpåvirket tilstand som trafikkulykker og vold.

Omsorgssvikt overfor barn og svekkede opp- vekstsvilkår er et resultat av alkoholpregede for- hold i alt for mange familier. Og som på så mange andre områder; det er de som har minst, som har dårligst nettverk, som har andre helseproblemer og generelt dårligst tilknytning til resten av samfunnet, som får størst problem med alkohol.

Den progressive og ikke-religiøse delen av avholdsbevegelsen har vært forankret både i en praktisk hverdag blant folk som erfarte hvilke problemer alkohol ga og en ideologi som ser på hverdagslivet som best å leve både velværemessig og helsemessig uten alkohol eller andre bedøvelsesmidler.

Det var naturlig at kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen møttes i bestrebelsene for å redusere alkoholbruken.

Vi oppfordrer disse bevegelsene til igjen å reise diskusjonen om alkoholens utbredelse innenfor utdanning, idrett, frivillighet, kulturliv og i massemedias valg av alkohol som underholdningstema.

Metoo-bevegelsen var en vekker og minnet oss for en stund om at alkohol, allerede på selskapspromillenivå, har virkninger som vi ikke aksepterer. Men i individualismens tidsalder glemmer menneskene fort.

AUF og Unge Venstre forsøker nå å profilere seg på lettere tilgang til alkohol for 16-åringer. Etter en drøy måned uten alkohol, er Rødtpolitiker Mimir Kristjanson ute i media for å fortelle oss at alkoholfritt sikkert er bra, men kjedelig, og rusen er en nødvendig del av en god fest.

Alkohol er ikke en matvare. Drikking av alkohol er ingen menneskerett. Å drikke seg full er ikke noe bevis på at en er blitt voksen. Tvert imot. La oss gi ungene trygghet representert av edru voksne.

La dem oppleve en fotballkamp, gjerne sammen med ungene, uten fulle tilrop fra VIP-tribunene. Tenk deg om. Det går an å droppe ølglasset en gang, eller hver gang.

En alkoholfri livsstil er sunt for kroppen til den enkelte. Men det er også sunt for samværet mellom menneskene.

FMR: Fellesskap – Menneskeverd – Rusfrihet, 13. april 2024.