På vegne av Forbundet Mot Rusgift vil jeg ønske dere vel møtt til årets 1. Mai-markering av rusgiftmotstanden i Oslo. 1. Mai er en internasjonal solidaritets- og kampdag. Mange interesseorganisasjoner innenfor miljøvern, kvinnesak, fred og andre innsatsområder markerer i dag sine kampsaker. Slik vil også vi markere vårt solidaritetsarbeid for de rusgiftavhengige og deres pårørende og vårt forebyggingsarbeid overfor alle dem som ikke blir rusgiftavhengige takket være innsatsen fra oss og en rekke andre rusgiftpolitiske organisasjoner.
Vi lever i et samfunn, hvor alle har rett til å ytre seg, men ytringsfriheten er ikke jevnt fordelt, og i alle fall ikke hvis vi ser internasjonalt på det. Mennesker blir truet til taushet eller til og med fengslet for sine meninger, i land som i dag også ønsker å diktere hvordan vi i Norge skal opptre. Vi lever også i en tid hvor det fortsatt er økonomisk krise i verden, og hvor millioner støtes ut i arbeidsledighet og fattigdom. Samtidig har hendelsene i Ukraina de siste månedene vist at vi ikke lever i en så trygg verden som mange av oss kanskje er blitt vant til å tro. Slike tilstander roper på felles kamp og innsats for å komme igjennom. Men situasjonen kan også ende i passivisering og sløving gjennom økt bruk av alkohol og narkotika. Legaliseringsbevegelsen på narkotikasida arbeider tydeligvis for at det skal skje, både her hjemme og internasjonalt. Alkoholindustrien likeså. Men vi trenger klare hjerner, innsatsvilje og god dømmekraft, for å kunne forsvare demokratiet hver dag. Dagen i dag er en slik dag, hvor kampen for demokratiet har mange ytringsformer, som kampen mot rusgiftpassivisering og sløvhet, hvor FMRs innsats glir naturlig inn.
Narkotikapolitikken er et stridstema i Norge, som i mange andre land.
Ett av de store spørsmålene er hva slags lovgivning vi skal ha på narkotikaområdet. Legaliseringsbevegelsen ønsker – som navnet sier – en legalisering. Internasjonalt sett har de hatt betydelig gjennomslag. Lengst er de kommet i USA hvor to delstater, Washington og Colorado, har besluttet å legalisere cannabis, takket være enorm pengestøtte til valgkamp fra bl.a. George Soros, en milliardær som finansierer legaliseringsbevegelsen mange steder i verden. USAs regjering, med president Barack Obama i spissen, har ikke satt foten ned for dette bruddet på FNs narkotikakonvensjoner, hvor landene er forpliktet til å holde cannabis og andre narkotika forbudt og straffbart. FMRs årsmøte nå i år sendte derfor en oppfordring til president Barack Obama, hvor vi oppfordret ham til å stoppe dette alvorlige bruddet på FNs narkotikakonvensjoner, og opprettholde de forpliktelsene landet har underskrevet på at de vil påta seg i narkotikapolitikken.
Situasjonen har naturligvis vært en stor inspirasjon for legaliseringsbevegelsen også her i landet, og FMRs parole for dagen, ”Kamp mot økte rusgiftskader – nei til legalisering av hasj” er derfor mer aktuell enn noen gang. Vi ser at hver gang et narkotikapolitisk tema kommer opp til debatt, kommer det også nye mediautspill om legalisering eller utvidelse av de s.k. skadereduserende tiltakene, som for eksempel sprøyterom og heroinutdeling , i forbindelse med at regjeringen nylig lanserte sitt program for reduksjon av overdosedødsfall. Massemedia er også drivkrefter i denne sammenhengen. Sentralt plasserte journalister gjentar og gjentar påstandene fra legaliseringsbevegelsen.
Vi har sagt at et fortsatt forbud mot innehav og bruk av narkotika er et godt verktøy for å holde narkotikabruken nede. Dette betyr ikke at vi ønsker narkotikaavhengige brukere satt i fengsel. Tvert i mot, de trenger, og bør få behandling. Alternativ soning, narkotikaprogram med domstolskontroll, prøveløslatelse på vilkår og påtaleunnlatelse på vilkår, er noen av de mulighetene som eksisterer under nåværende lovverk. Det er nå foreslått to nye reaksjoner for mindre alvorlige narkotiklovbrudd, nemlig motivasjonssamtaler og et mer omfattende intervensjonsprogram. FMR har gått ut og støttet disse forslagene, med den premiss at alt innehav og bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt og straffbart.
Det blir bl.a. av Stoltenbergutvalget henvist til Portugal, som i 2001 avkriminaliserte innehav for eget bruk. Men undersøkelser før og etter viser ikke at narkotikaproblemene i Portugal er blitt mindre, tvert i mot, det har økt på flere områder. Og Norge har for eksempel en gunstigere utvikling enn Portugal i samme periode, når det gjelder utvikling av narkotikabruk blant unge. I flere nummer av tidsskriftet Mot Rusgift har vi gjennomgått utviklingen i Portugal, og sammenlignet med Norge. Den norske lovgivningen hindrer oss heller ikke i å gi minst like gode tilbud til narkotikaavhengige som i Portugal.
Akkurat nå ser det ut til at mye av aktiviteten i legaliseringsbevegelsen går ut på å få til en avkriminalisering eller legalisering av cannabis. Argumentet er at omsetningen av cannabis er i hendene på organiserte kriminelle, og at det er bedre at staten tar over kontrollen og omsetningen, som med alkohol. Vårt hovedsynspunkt er at dette argumentet er naivt. For det første er det jo hasjrøykerne selv som forer den organiserte kriminaliteten med penger, ved at de kjøper narkotika. For det andre foregår det jo en betydelig svart omsetning også av alkohol. I den siste tiden er det gjort betydelige beslag av smugleralkohol. Her snakker vi ikke om liter, her snakker vi om tonn. Dette til tross for at den legale omsetningen av alkohol aldri har vært mer liberal enn i dag. Juventes ølkjøpsaksjoner har for eksempel vist at en rekke dagligvarebutikker selger alkohol til mindreårige. En legalisering av narkotika vil ikke hindre at det fortsatt vil være en svart omsetning for eksempel til ungdom under 18 år, som er en foreslått aldersgrense, og det vil være en svart omsetning av andre og sterkere cannabistyper enn det staten eventuelt ville omsette.
Men det viktigste er at en legalisering vil føre til en sterk økning i bruken av cannabis – og dermed også av problemene med cannabis – i tillegg til det alkoholproblemet vi allerede har.
En ny trussel som har dukket opp de siste årene er de s.k. syntetiske narkotika, dvs. stoffer som produseres i illegale laboratorier, og selges via internett. Det er påvist at disse stoffene er langt sterkere enn de tradisjonelle narkotika, at de er vanskelige å dosere og det har kommet flere dødsfall i kjølvannet, også i Norge. FMR krever derfor at tollvesenet får utstyr og ressurser til å stoppe importen av disse stoffene fra utlandet, og at de innenlandske internettsidene som tilbyr slike stoffer blir etterforsket og stengt. Norge må presse på for at internettsider som selger narkotika internasjonalt blir stengt.
Hva så med alkoholpolitikken?
Fra den nye regjeringen er det lite å håpe. FMRs krav er fortsatt at skjenketiden skal innskrenkes, men verken den forrige eller den nåværende regjeringen ønsker å gå inn på dette. SIRUS la for tre år siden fram en rapport som viste at med en times endring i skjenketiden var det en gjennomsnittlig endring i sentrumsvolden nattestid i helgene på 16%; dvs en utvidelse av skjenketiden var forbundet med en økning i volden og en innskrenking i skjenketiden var forbundet med en reduksjon i volden. Sammenhengen var tilnærmet like stor ved en utvidelse av skjenketiden som ved en innskrenkning av skjenketiden. Det ser derfor ut til at selv relativt små endringer i skjenketiden kan ha betydelig effekt på vold. Den siste timen med alkoholserving nattestid har store menneskelige og samfunnsmessige kostnader. Mange skades eller blir utsatt for vold. Innskrenking av skjenketiden kan forebygge noe av dette. Kommunene har fotsatt muligheten til å innskrenke skjenketiden lokalt. FMR oppfordrer dem til å ta lærdom av de kommunene som allerede har gjort dette, og hvor volden er blitt redusert med opp til 20-30 prosent.
Vi har merket oss at Statens Pensjonsfond, Oljefondet har investert i alkoholaksjer for mer enn 26 milliarder kroner.
De internasjonale øl- og spritselskapene har en aggressiv markedsføringsstrategi i mange utviklingsland, og de negative helseresultatene viser seg. Alkohol forårsaker nå nær fire prosent av verdens dødsfall – flere enn aids eller tuberkulose.
WHO vedtok for fire år siden en global alkoholstrategi. Et hovedelement i strategien er at landene må iverksette politikk som regulerer priser, tilgjengelighet og markedsføring av alkohol. Dette er tiltak som er i aktiv bruk i Norge, men som industrien internasjonalt motsetter seg. Skal vi da bruke oljeformuen til å støtte slike selskaper?
Da de etiske retningslinjene for Pensjonsfondet ble revidert i 2008 ble tobakksprodusenter utelukket. I neste omgang bør man i tillegg fjerne alkoholprodusentene. I påvente av en ny revisjon av retningslinjene bør Statens Pensjonsfond selge seg ut av tunge alkoholinvesteringer. Norge kan ikke være bekjent av å investere oljepengene i folkehelsenedbrytende industri.
Stortingsmeldingen om alkohol, narkotika og doping la opp til å vri innsatsen mer over i forebyggende retning. Dekningen av alkoholtemaet i presse, radio-TV og gjennom Internett er viktig.
Jeg vil henvise til den aktivitet som har vært utøvd fra myndighetenes side når det gjelder å redusere tobakksrøyking, og mener samme tilnærming også kan brukes når det gjelder alkohol.
FMR har i en uttalelse særlig pekt på muligheten til å ta i bruk kortfilmer og lengre informasjonsprogrammer til bruk i TV, på Internett, og til bruk i offentlige temamøter om forebygging av alkoholskader. FMR mener innholdet i slike filmer bl.a. må peke på de negative sidene ved passiv drikking. Dersom vi omregner surveydata til tall som gjelder hele befolkningen, finner vi at:
Noen problemer knyttet til alkoholbruk i Norge
Plaget av fulle mennesker siste år, aldersgruppene over 15 år (Surveydata)
|
|
Menn |
Kvinner |
I alt |
|
Plaget på offentlig sted |
271 000 |
284 000 |
554 000 |
|
Plaget på privat sted |
117 000 |
155 000 |
271 000 |
|
Fysisk skadet |
68 000 |
47 000 |
114 000 |
|
Fått ødelagt klær eller andre eiendeler |
79 000 |
97 000 |
176 000 |
|
Utskjelt eller fornærmet |
256 000 |
268 000 |
524 000 |
|
Vært redd for full person på offentlig sted |
148 000 |
298 000 |
447 000 |
|
Holdt våken av fyllebråk |
350 000 |
428 000 |
777 000 |
|
Minst én av plagene nevnt ovenfor |
|
|
1 466 000 |
I tillegg kommer bl.a. alle skadene og ulempene som påføres barn som utsettes for alkoholpregede oppvekstmiljøer, og som vanskelig lar seg tallfeste.
Jeg mener den offentlige opinionssatsingen bør framholde betydningen av alkoholfrie fritids-, fest-, og idrettsmiljøer, og av at det alltid skal finnes tilfredsstillende alkoholfrie drikkealternativer der hvor det serveres alkohol, enten dette skjer i privat eller offentlig sammenheng. I den sammenheng kan det igjen være aktuelt å reise kravet om at statlig og kommunal representasjon skal være alkoholfri.
I tillegg er det naturligvis viktig fortsatt å fokusere på at totalforbruket av alkohol må reduseres.
Jeg mener også offentlige kampanjer bør henvise til de helsebringende sidene ved å avstå fra enhver bruk av alkohol, og at det bør lanseres som en offentlig målsetting å øke omfanget av den alkoholfrie befolkningssektoren i Norge.
Forbundet Mot Rusgift inviterte siste år til et nettverk mot passiv drikking i Norge. Flere landsomfattende organisasjoner har allerede sluttet seg til. På FMRs fagdag i fjor høst ble den passive drikkingens skadevirkninger på en rekke samfunnsområder dokumentert, som for eksempel når det gjelder barns oppvekstforhold, forholdene på arbeidsplassen, de eldres problemer med alkohol, alkohol som faremoment i trafikken osv. Denne dokumentasjonen kommer nå i løpet av noen dager i et spesialnummer av tidsskriftet Mot Rusgift, og det er å håpe at oppmerksomheten etter hvert ikke bare vil dreie seg om dem som har et direkte alkoholproblem, men også om pårørende, kolleger, medtrafikanter og andre som skades av noen menneskers drikking.
Som disse betraktningene skulle vise, er det mer enn nok å engasjere seg i for rusgiftpolitisk interesserte mennesker. Men for at vi skal kunne øve innflytelse, må vi organisere oss, og vi må være mange. Forbundet Mot Rusgift er en organisasjon som også vil bruke denne 1. mai-dagen til å slå et slag for solidaritet med rusgiftskadde og deres pårørende, for et alkohol- og narkotikafritt sosialt omgangsliv og for en restriktiv rusgiftpolitikk, ikke bare i dag, men alle de andre dagene i året også. Alle som er enige med oss i dette, er velkomne til å slutte seg til.