 Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag. |
Per i dag er det forbudt å selge og markedsføre produkter i den norske skolen. Til tross for dette tillater mange videregående skoler over hele landet salg av russeeffekter på skolens område og stiller attpå til lokaler til disposisjon for salg. - Når skolen tillater salg av russeprodukter på skolens område, sier skolen indirekte at russeeffekter er av en annen og mer høyverdig karakter enn andre produkter som kunne markedsføres og selges på skolen, for eksempel gymnastikktøy og sportsutstyr, poengterer Paulsen.
- Når skolen tillater salg av russeprodukter på skolens område, sier skolen indirekte at russeeffekter er av en annen og mer høyverdig karakter enn andre produkter som kunne markedsføres og selges på skolen, for eksempel gymnastikktøy og sportsutstyr, poengterer Paulsen.
Sterkt konformitetspress blant russ
I et høringsnotat om lovregulering av reklame i skolen oppfordrer Norsk Lektorlag til mer oppmerksomhet rundt russefeiringen og det kommersielle presset som feiringen fører med seg.
- På mange skoler har kravene til hva elevene må kjøpe og må delta i for å ikke havne utenfor sosialt, blitt så sterke at elever ikke har noe valg. Elever som ikke ønsker å delta i russefeiringen, tvinges til å eksponere dette hver skoledag i flere uker, mener Paulsen.
Hun tror elever som ikke går i russedress opplever et sterkt konformitetspress som det er vanskelig å stå i mot, og de blir lett definert som ukule av medelever.
Paulsen mener skolen inntar en dobbeltrolle fordi den på den ene siden ikke har noe formelt ansvar for russefeiringen. Samtidig forberedes og organiseres russefeiringen i skolens lokaler i undervisningstiden, og skoleledelsen tvinges til å forhandle med russen hvert år for å forebygge ulykker, skader og uro.
Terror i skolen
En type uro som russetiden fører med seg, og kanskje den mest alvorlige, er terror mot medelever.
- Terrorsjefer og medelever som skal «tas» illustrerer hva som er «russens problem». I det liberale samfunnet er grensene for såkalt utagerende festing meget vide, men det går en grense ved å skade andre. Terrorsjefens oppgave er å teste denne grensen, og det medfører at ofrene må krenkes og skades - «litt». Det bør ikke aksepteres. Med dagens system tilbyr skolen en arena der russen finner både publikum og ofre for slike mobbeeksperimenter, sier Paulsen
Hun uttrykker også bekymringer i forhold til fyll og den teknologiske utviklingen.
- Enkelte gjør ting i fylla som de angrer på. Det kan være kriminelt eller seksuelt. Før kunne voksne glemme sine feiltrinn fra ungdomstida. Med dagens teknologi kan pinlige ting bli bevart for alltid, og enkeltpersoner blir hengt ut offentlig. Ungdom blir merket lenge på grunn av dette, sier Paulsen.
Hun uttrykker at dette gjør det viktigere for skolen å legge til rette for at ungdom som ikke vil, slipper å være med på feiringen.
Elevene må få et reelt valg
- Koblingen mellom undervisning og eksamen på den ene siden, og russefeiringen på den andre siden, bør opphøre. Da vil flere elever få et reelt valg de kan gå på skolen uten å være russ. Dersom skriftlig eksamen er overstått, og det er et opphør i undervisningen, kan de som ønsker det, reise bort eller jobbe mens andre velger russefeiring, mener Paulsen.
Hun poengterer at de negative sidene kan dempes hvis ungdom selv får bedre mulighet til å velge dem bort.
- Da unngår vi den håpløse stillingskrigen mellom voksne som vil lage regler for russefeiringen, og ungdom som skal og må bryte regler og tøye grenser, sier Paulsen.
Kan skolene fraskrive seg alt ansvar for dagens russefeiring fordi det er et privat arrangement?
- I prinsippet og formelt sett, ja. Men dersom skolen skal opprettholde troverdighet som en institusjon som kan tilpasse seg og håndtere realiteter i ungdoms liv, nei, poengterer Paulsen.