Tidsskriftet RUSFRI

Mye av denne volden og harde kriminaliteten knyttes til narkotikaomsetning på gatenivå. Dette fører til konflikter mellom miljø som kjemper om territorier. I dag har vi ikke slike tilstander som man ser i Sverige i Oslo, men det er nå vi bestemmer om vi skal ha dette om noen år. Bresil mener minimumsstraffen for gatesalget av små kvanta narkotika er altfor lav, og understreker at ingen fengsles for bruk av narkotika.

– Det er selgerne som utgjør hovedproblemet og disse utnytter lovgivningen som i for stor grad baserer straffene utelukkende på kvantum som selges og ikke på hvor, hvordan, når og hvor hyppig.

Minimumsstraff tre måneder?

– Med en minimumsstraff på for eksempel tre måneder for narkotikasalg på offentlig sted og til mindreårige, ville politiet fått bedre forhold. Nå slipper selgerne unna uten en følbar konsekvens og politiet mangler verktøy når man skal rydde opp i områdene hvor befolkningen klager på gatesalg av narkotika. Dette er feil! Politiet ser svært alvorlig på at noen skal gjøre penger på andres elendighet. Dette gatesalget er med på å redusere livskvaliteten til beboere og næringsdrivende gjennom at det medfører mer vold, tyveri, ran, forsøpling og annen kriminalitet.

– Hva mener du bør gjøres?

– Oslo har en hurtigdomstol for utlendinger uten fast bopel i riket som blir tatt i bruk for eksempel når de selger narkotika på gata. Vi har ikke noe tilsvarende for norske statsborgere, men det burde vi hatt. Dette ville gitt resultater om de gikk rett over på soning og i det minste fikk tre måneder bak murene. Da ville politiet kunne rydde opp mye bedre i slike miljø. I dag slipper selgerne ut før vi er ferdig med papirarbeidet. De samme selgerne står bak ran, voldtekter og mye annen kriminalitet.

Fokus på barn, unge og foreldre

Jan Erik Bresil er teamleder i Gatepatruljen. Denne ble opprettet i 2005 med fokus på de kriminelle ungdomsmiljøene i Oslo sentrum.

– Vi erkjente raskt at vi ikke kunne gjøre noe med alt. Vi valgte derfor å fokusere på barn, unge og foreldre med barn i rusmiljøet. Vi ville kartlegge og bekjempe kriminelle ungdomsmiljøer. Mindreårige som ruser seg og foreldre som ruser seg. Dessuten er personer som utnytter barn og unge i kriminalitet viktige for oss for å komme til livs både når det gjelder narkotikasalg og narkotikabruk.

Til barnevernet for hjelp

– Hvordan gjør dere dette?

– Vi forebygger gjennom å avdekke kriminalitet. Der ungdom og unge er involvert, gir det oss mulighet til å vise frem til barnevernet at det er noen her som trenger hjelp. I dette arbeidet er vi ikke først og fremst ute etter å straffe mennesker. Det viktigste for oss er å få de unge til å slutte med narkotika. Da har vi som politi maktmidler og fullmakter som ingen andre har. Vi kan foreta urinprøver, ta hårprøver eller foreta ransakinger som ofte kan avdekke de virkelige grunnene til narkotikabruken. Var dette en dumhet på fest, eller skyldes det dypere problemer? Vi ser at narkotikabruk ofte er et symptom på at noe er galt i barnet og ungdommens liv. Jevnlig avdekker slike etterforskninger overgrep, konflikter, våpen og andre alvorlige forhold. Informasjonen skriver vi i en bekymringsmelding til barnevernet som går inn og gjør nødvendige tiltak. Når vi kobler inn barnevernet, er det på grunn av barnets adferd og rusgiftbruk. Men det kan også være den andre veien: At en eller begge foreldrene er rusgiftbrukere, og hvor barnet eller barna blir lidende.

Ruskontrakt nyttig hjelpemiddel

– Hva gjør dere når mindreårige blir tatt?

– Da har vi en god verktøykasse med tiltak. Avtale om ruskontrakt er en mye brukt reaksjon i en straffesak med narkotikabruk. Hovedønsket er at vi skal kunne inngå en ruskontrakt. Dette gir barnet en god unnskyldning til å si nei når jointen går rundt i vennegjengen. Den gir også et tidsvindu hvor barnevernet og hjelpeapparatet kan komme inn og sette i verk tiltak. Hvis man først klarer å holde seg stoffri i 6, 12 eller 24 måneder øker også sjansen for å klare det på lengre sikt. Det er også med på å gjenopprette tilliten mellom foreldre og barn. Når barn og unge bruker rusgifter, ser vi det som et symptom på at noe er galt. Det er synlig og lett å avdekke, og det vi avdekker kan være både overgrepssaker og annen kriminalitet.

Frivillig arbeid mot narkotika

Jan Erik Bresil er også lokallagsleder av Oslo-avdelingen til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). NNPF er en ideell organisasjon som drives på frivillig basis og har ca 3500 medlemmer fra Politiet, Tollvesenet, Påtalemyndigheten, Kriminalomsorgen, Forsvaret og andre naturlige samarbeidspartnere. Foreningen har flere lokallag der hovedaktiviteten er det forebyggende prosjektet Bry Deg- si nei til narkotika og kunnskapsøkning rundt narkotikaspørsmålet. De fleste som er medlem her brenner for forebygging av narkotikamisbruk fordi de hver dag ser konsekvensene av dette gjennom arbeidet.

Ikke fengsel for bruk

Bresil ønsker seg en bedre verktøykasse for dem som er over 18 år. Den er begrenset i dag, og ønsket er å få gode alternative reaksjonsformer på samme måte som for dem under 18 år. I forbindelse med den pågående diskusjonen om reaksjoner for narkotikalovbrudd, kan det bli endringer med samme tilrettelegging for dem som er 18 og over, som for dem som er under 18.

Bresil understreker at ingen fengsles for bruk av narkotika.

– Når det idømmes fengselsstraff, er dette gjerne som en del av flere typer saker som vedkommende blir dømt for. For eksempel fire ran, to tyverier og bruk av narkotika. Bøter er heller ikke noe effektivt hjelpemiddel overfor de tyngste stoffavhengige. Bøter kan ha sin avskrekkende rolle hos såkalte rekreasjonsbrukere, men ikke hos de yngste og tyngste stoffbrukerne. Problemet er å finne en reaksjon ovenfor de tyngste brukerne når de gjør annen kriminalitet, en reaksjon som gir dem hjelp og samtidig beskytter samfunnet mot ytterligere kriminalitet.

Bekjemper åpne miljøer

– Det har vært mange kommentarer til flyttingen av rusgiftmiljøene i Oslo. Hva har vært tanken bak?

– Det er hovedsakelig to store åpne stoffmiljø i Oslo og her er det viktig å ikke bli historieløs. Situasjonen på gata i Oslo er mange ganger bedre enn for noen år siden. Fortsatt gjenstår mye arbeid for å gi trygghetsfølelse til hele befolkningen. Det tyngste miljøet med tunge stoffavhengige er mye mindre synlig og skaper mindre utrygghet enn før 2011.

Dette miljøet var synlig med åpen narkotikabruk og kriminalitet blant flere hundre stykker utenfor Oslo S. Miljøet er nå ikke like synlig og dette er med på å redusere rekrutteringen av unge, samt at det skaper mindre utrygghet. Denne innsatsen har vært kombinert med tiltak fra kommunen og helsevesenet for å hjelpe.

De tyngste stoffavhengige trenger hjelp, men samtidig må politiet gjøre sin jnnsats for å opprettholde trygghetsfølelsen til befolkningen. Bøter for bruk av narkotika fungerer dårlig for brukerne. Politiet har derfor siden 2011 drastisk redusert antallet straffesaker mot tunge stoffavhengige gjennom å forebygge åpne stoffmiljøer ved bortvisninger. Politiet vet at hvis man går i lommene på en tung stoffavhengig, så vil man finne narkotika.

I stedet for å gjøre dette regelmessig blir personen bortvist når han/hun for eksempel sitter med sprøyter i en barnehage eller på annen måte forstyrrer den offentlige ro og orden. Så lenge personen etterlever bortvisningen blir det ingen straffesak og politiet oppnår en gjenopprettelse av trygghetsfølelsen i området. Svært få bryter disse påleggene og blir anmeldt for dette. Der man før gjerne fikk straffesaker i nesten alle tilfeller, får man det i under to prosent av slike tilfeller nå.

Ikke fornøyd med Vaterland

Det andre tunge stoffmiljøet er området rundt Vaterland hvor det hovedsakelig selges cannabis. Dette miljøet strakk seg tidligere oppover hele Akerselven, Rudolf Nilsens plass osv. Politiet fikk mange klager fra beboere i disse områdene. Nå er dette miljøet hovedsakelig lokalisert i og rundt Vaterlandsparken. Det er flere årsaker, og generelt må jeg kunne si at vi ikke er fornøyd slik vi har det på Vaterland. Dette skaper utrygghet hos mange, og vi bekjemper utviklingen ved å ta selgerne. Her er mange av kjøperne rekreasjonsbrukere hvor forelegg kan ha en avskrekkende effekt. Det at man kjøper i akkurat dette området er med på å opprettholde områdene. Her må politiet derfor også kunne slå ned på kjøperne som en del av en helhetlig bekjempelse av miljøet selv om hovedfokuset skal være på selgerne. Kjøperne tar vi for å redusere kundegrunnlaget. Det hadde faktisk vært bedre om denne trafikken pågikk innendørs og ikke i et åpent miljø som på Vaterland. De åpne miljøene fører til så mye annen kriminalitet. Vi gjør jo dette også for å forebygge Vaterland som rekrutteringsarena for barn og unge som kommer hit fra hele Oslo. Noen kjøper narkotika og andre blir rekruttert inn i tung kriminalitet gjennom de lettjente pengene de ser at deres forbilder på gata tjener her. Dette er gjerne ungdommer som på grunn av fattigdom, dårlig boligpolitikk og manglende integrering lever mye av sine liv på gata. Da blir det også her forbildene finnes.

Cannabis livsødeleggende

– Hvordan stiller du seg til debatten om legalisering av cannabis?

– Cannabis er et av de farligste stoffene barn- og ungdom kan utsettes for. I de stater som har legalisert eller oppmyket lovreguleringen rundt cannabis ser man at den vanligste plassen å få cannabis som mindreårig er fra foreldre og andre som kjøper lovlig og er gamle nok. Mange av dem som får problemer starter tidlig med alkohol og cannabis. Cannabis skiller seg klart ut som den første rusgiften barn klarer å bruke hver dag. Det gjør cannabis til en veldig, veldig farlig rusgift. Det ødelegger en ung hjerne og en ung kropp. Dette vil påvirke deg hele livet. Det er utopi å tro at legalisering vil gi kontroll med cannabis-bruken. Legalisering vil ikke funke. Det er nytteløst.

Det vi sliter mest med i de åpne stoffmiljøene er de allerede lovlige midlene. Allerede i dag eksisterer et stort, svart alkoholmarked! Hvis man skal regulerer cannabis vil det måtte være med samme skattelegging og strategi som alkohol. Da vil lovlig cannabis bli så dyrt at kun rike personer vil kunne kjøpe dette. Det svarte markedet vil fortsatt være enormt og forsyne den fattigere delen av befolkningen. Gjør man det billigere vil tilgjengeligheten og bruken øke enda mer drastisk.

Jeg håper debatten som pågår vil lande på at man kan gi hjelp til de tyngste stoffavhengige, avskrekke og forebygge at ungdom begynner, samt ivareta sikkerheten i samfunnet ved at stoffbruk fortsatt vil påvirke muligheten til å hindre at personer med avhengighetsproblemer får førerkort, utsatte jobber etc. Mye av det som skjer i Portugal er bra når det gjelder hjelpetiltak og oppfølging, men her kan for eksempel en person som har brukt kokain i 20 år få utlevert våpen som politi, bli soldat eller kirurg. Et uklart regelverk rundt narkotikabruk vil også medføre at politiets forebyggende arbeid blir amputert og vi må bruke enormt mye større kostnader for å bekjempe alvorlig narkotikakriminalitet og det vil kreves mye mer overvåkning.

Det er viktig å ikke glemme at Norge er blant landene i verden med minst stoffbruk blant barn og unge. Mange av de tiltakene som etterspørres i land med veldig streng lovgivning, har vi allerede i Norge. Disse er dyttet frem av politiet i stor grad. Vi kan ikke risikere alt det gode arbeidet som i dag gjøres ved å se til land hvor store deler av befolkningen lever i fattigdom og har store stoffproblemer. I USA-staten Colorado hvor så mange barn og unge bruker cannabis, vil man for eksempel ikke se en rask og stor forverring blant unge etter legalisering, fordi det allerede er så mange som bruker. I Norge er potensialet for økt narkotikabruk enormt siden vi har så lavt forbruk i utgangspunktet.

Forebyggende i skolen

 

Hvordan arbeider dere forebyggende i forhold til skolen?

– Forebyggende avdeling har kontakt og samarbeider med skolen og kommunen. Vi gir råd og bidrar ved hverdagskonflikter. Vi får informasjon den veien, og vi søker alltid samarbeid når vi gjør noe i skolen. Det viktigste er å gripe fatt i enkeltelever som kommer påvirket og jobbe individuelt med disse. Hvis stoff brukes og selges i skoletiden, hjelper vi skolen med forebyggende tiltak, men også gjennom spaning og straffesaker. Vi ser veldig alvorlig på salg av narkotika i og rundt skoler. Vi har fokus på å redusere eksponeringen av narkotika, og selgerne er det viktig å få stoppet.

– Brukes fortsatt narkohunder for å avsløre bruk i skolen?

– Uten at det bygger på en straffesak, gjør vi ikke forebyggende bruk av narkohund i skolen. Her avventer vi avklaring i politidirektoratet og på politisk nivå. Avdekker vi at det er solgt narkotika i skolen, bruker vi narkohund som en del av ransakingen. Det gjelder også ved etterforskning av andre straffesaker, men når det gjelder narkotikabruk, er vårt største mål å få folk til å slutte.

Problem i alle videregående skolene

– Vi har et godt samarbeid med skolene, og skal dette arbeidet lykkes, er det viktig at vi erkjenner det som er realiteten, nemlig at narkotikabruk og salg er et problem for alle de videregående skolene i Norge. Desto viktigere er det at vi ikke stigmatiserer skolene som tar opp problemene og prøver å gjøre noe med dem. Når skole X i Oslo Øst og skole Y i Oslo Vest kommer i media for narkotikabruk blant elvene, så er det bare fordi disse skolene har tatt problemene innover seg og våget å gjøre noe med det sammen med politiet. Problemet er som sagt det samme i skoler over hele landet, og vi må sammen sørge for at det lønner seg å samarbeide, og at ingen ufortjent bør sitte igjen med «svarteper» for ikke å ha lukket øynene. Straffes småsalg på offentlig sted og til mindreårige hardere – og fjerner vi stigmaet skolene som tar tak i problemet får, er mye gjort.

X-faktor og lim i kriminaliteten

Narkotika er x-faktoren og limet i det meste av kriminaliteten, mener Jan Erik Bresil.

– Trafikk, vold, overgrep. I bakgrunnen av det meste finner du narkotika som direkte årsak eller driver.

Gatepatruljen har fått anerkjennelse for sitt forebyggende arbeid – også i Kongens nyttårstale. NRK fulgte Gatepatruljen i seks måneder og laget to nettdokumentarer som viste hvordan politiet arbeider på gateplan med disse problemene. Kongen berømmet dette arbeidet, men selv den erfarne politimannen med røtter i Bergen, blir taus når temaet bringes på bane.

Hvis man først klarer å holde seg stoffri i 6, 12 eller 24 måneder øker også sjansen for å klare det på lengre sikt. Det er også med på å gjenopprette tilliten mellom foreldre og barn. Når barn og unge bruker rusgifter, ser vi det som et symptom på at noe er galt.

– Gå inn på NRK.no og se dokumentarprogrammene om Gatepatruljen, de viser en virkelighet alle ikke vet eksisterer i byen vår sier han, Det har jeg gjort. Og det bør også du gjøre som har lest denne artikkelen og gjerne vil vite mer om Oslo-politiets forebyggende arbeid.

Hvis man skal regulerer cannabis vil det måtte være med samme skattelegging og strategi som alkohol. Da vil lovlig cannabis bli så dyrt at kun rike personer vil kunne kjøpe dette. Det svarte markedet vil fortsatt være enormt og forsyne den fattigere delen av befolkningen.

 

    De åpne miljøene fører til så mye annen kriminalitet. Vi gjør jo dette også for å forebygge Vaterland som rekrutteringsarena for barn og unge som kommer hit fra hele Oslo.

Narkotika er x-faktoren og limet i det meste av kriminaliteten, mener Jan Erik Bresil politioverbetjent ved forebyggende seksjon i Oslo-politiet