 Øystein Djupedal: "De utagerende tilstander som vi hert år kan lese i avisene har funnet sted, det skal det ikke være toleranse for i skolen. Man kan ikke i russetiden oppføre seg på en måte som får folk til reagere." |
Samtidig har vi på ungdomssektoren hatt en negativ utvikling når det gjelder spesielt ungdoms holdning til og forbruk av alkohol. Alkoholforbruket blant ungdom har aldri vært høyere, og for jentenes del er det fordoblet i løpet av siste tiårsperiode. En relativt fersk undersøkelse fra SIRUS viser også at videregående skoleelever vet alt for lite om de skadelige effektene av alkohol- og narkotikabruk, og at den konkrete kunnskapen faktisk minker etter hvert som elevene blir eldre. Alkoholbruken hos en del avgangselever under russetiden kan kanskje sees som en bekreftelse på dette forskningsresultatet.
Øystein Djupedal er Kunnskapsminister, og den som i siste instans er ansvarlig for situasjonen på de ulike områdene i skoleverket. Han har nettopp gjennomført en betydelig reform i skoleverket, kalt Kunnskapsløftet, og vi har stilt ham en del spørsmål vedr. forebygging i skolen, og hvordan han ønsker seg en framtidig russefeiring.
Er du fornøyd med den plass rusgiftundervisningen har i skolen i dag, og med de resultatene den synes å ha gitt?
Det er utarbeidet en mengde forebyggende programmer og undervisningsopplegg, særlig på rus- og atferdsområdet. Imidlertid har det vist seg at denne innsatsen ikke har gitt de resultater som vi skulle ønsket. Programmene har hatt de beste intensjoner, men dessverre har ikke alle programmene basert seg tilstrekkelig på kunnskap om hva som faktisk virker forebyggende. Og resultatene har blitt deretter, noe undersøkelser fra blant andre SIRUS bekrefter.
Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet ga derfor i oppdrag til Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet å utarbeide en rapport om kunnskapsstatus på området. Rapporten Forebyggende innsatser i skolen kom høsten 2006. Konklusjonen for mange av programmene innenfor rusforebygging, som svært mange skoler benytter, var nedslående. En stor andel ble vurdert til å ha lav sannsynlighet for å oppnå positive resultater.
Imidlertid gir rapporten et godt grunnlag for skoleeiere, skoleledere og lærere for å drive forbyggende arbeid i skolehverdagen ved at den gir informasjon om hvilke program og tiltak som er vurdert til å gi den forventede effekt. Vi legger vekt på at de tiltak som tilbys skolene, skal være kunnskapsbaserte og gi den forventende effekt.
Er det innenfor det nye Kunnskapsløftet lagt opp til at det skal drives en spesiell undervisning om alkohol- og narkotikaspørsmål i grunnskolen og videregående skole?
Generelt er målet for opplæringen å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer den enkelte og fellesskapet til gode. Dette sier Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Elevene skal utvikle seg til å være i stand til å vurdere konsekvensene av og ta ansvaret for egne handlinger. Ikke minst gjelder dette personlige handlingsvalg som angår egen livsstil, kropp og psykiske helse og sosialt liv.
Er det din mening at man skal ha undervisning om rusgifter på hvert trinn i grunnskolen og videregående skole, eller skal man konsentrere seg om punktinnsatser for eksempel i 8. klassetrinn?
Læreplanverket forteller hvilken kompetanse elevene skal ha etter 7. trinn, 10. trinn og etter videregående opplæring. Den lokale skole har frihet til selv å legge opp undervisningen slik at elevene når målene. For skolene vil de lokale forholdene påvirke dette. I tillegg til den løpende undervisningen om rusmidler kan det være behov for en konsentrert innsats hvis det er akutte utfordringer som skal løses. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i media. Kunnskap og kritisk vurdering av informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og fysisk og psykisk helse. Dette er ivaretatt i kompetansemålene i samfunnsfag og naturfag.
I en undersøkelse som ble gjort for noen år siden viste det seg at mange skoler ikke underviste i disse temaene i det hele tatt. Er det lagt opp til noen form for evaluering eller kontroll for å sjekke at dette faktisk blir gjort.
Vi har tillit til våre skoler. I læreplanverket ligger det en tillit til at skolen håndterer dette som den skal, i likhet med hundrevis av andre temaer i skolen.
Men det er jo ikke skolens oppgave alene. Det er mange aktører som påvirker ungdom, og ikke minst påvirkes ungdom av ungdom, og det er et veldig sterkt kommersialiseringspress knyttet til mange av disse områdene. Men skolen skal ha og må ta et ansvar, og mitt inntrykk er at skolen i tråd med læreplanverket gjør mye godt arbeid for å gjennomføre dette. Og her vet jeg at også mange frivillige organisasjoner er ute i skolen og gjør et godt arbeid. Det å hente inn ressurser og kompetanse utenfra må være en modell for deler av dette arbeidet, slik at undervisningen framstår som mer relevant og innsiktsfull. Læreplanverket gir tydelige retninger for hvor vi vil, men skolen og pedagogen har stor frihet når det gjelder å legge opp denne undervisningen slik at målene blir nådd. Og da er det selvfølgelig viktig at også instanser utenfor skolen viser fram hva de kan tilby og bistå med, slik at undervisningen blir god og relevant.
Kunnskapsløftet startet nå i høst, og for enkelte klasser er det ennå ikke innfaset, så spørsmål om evaluering osv. vil man komme tilbake til når ting er prøvd ut.
Er det eventuelt andre rusgiftforebyggende tiltak det kan være aktuelt å styrke i skolen?
Skolen har en sentral rolle i å utdanne unge mennesker til å mestre sine egne liv. Dette omfatter å forebygge på flere områder som kan by på vansker i ungdomsåra og senere i livet. Skolen skal bidra til at barn og unge utvikler kunnskap og holdninger slik at de styrer unna valg som kan gi uheldige konsekvenser for helse og livsstil på kort og lang sikt. Sosial kompetanse har gjennom Kunnskapsløftet fått status som basiskompetanse og skal gjennomsyre all opplæring. Det vil ha en positiv effekt på all læring, og ikke minst på det forebyggende arbeidet.
Nordahl-utvalget evaluerte jo en del av programmene fra frivillige organisasjoner. Og i hovedsak kom disse dårlig ut, i betydningen at man ikke kunne dokumentere noen effekt av undervisningen. Hvilken betydning tror du dette kan få for de frivillige organisasjonenes framtidige muligheter i skoleverket.
Det har jeg ingen formening om. Det er jo direktoratet som håndterer det praktiske, og ikke jeg.
I et intervju her i Mot Rusgift i fjor, sa statssekretær, Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet: Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en helhetlig strategi for skolenes arbeid med læringsmiljøet. Forskning viser at helhetlig og langsiktig innsats er det som har effekt. Forebygging av alkohol- og narkotikaproblem er en del i strategien. Hva bør etter din og regjeringens mening være hovedsatsningsområdene for denne forebyggingen, og på hvilken måte vil alkohol- og narkotika være et tema i denne sammenhengen.
Det er uhyre viktig at vi baserer pedagogisk praksis rundt forebygging i skolen på forskningsbasert kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker. Et mål framover nå må være at skolen tar til følge resultatene i rapporten Forebyggende innsatser i skolen.
Det er læreren som er hovedaktør i det forebyggende arbeidet i skolen. Effekten av opplæringen har direkte sammenheng med i hvilken grad læreren har kunnskap og kompetanse samt lykkes med å skape gode relasjoner i gode læringsmiljø. Læringsplakaten sier at lærere bør videreutvikle sin kompetanse, samt framstå som tydelige ledere og gode forbilder for elevene.
Det er også viktig at vi har et fokus på implementeringsstrategier. Dette gjelder ikke bare rusforebygging, men all implementering av planer, programmer og tiltak for å bedre elevenes læringsmiljø.
Hvilke forutsetninger vil du si nyutdannede lærere har for å undervise tillitvekkende om alkohol- og narkotikaspørsmål? Vil du legge til rette for at alkohol- og narkotikakunnskap blir en del av lærerutdanningen, og vil du eventuelt foreslå etterutdanningstiltak på rusgiftområdet for lærere som i dag er ute i skolen?
Nyutdannede lærerer skal ha denne kunnskapen, og de har tilgang til kunnskap om hvilke strategier og tiltak som virker for arbeid med holdningsskapende og forebyggende arbeid i skolen. I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet er det brukt betydelige midler til kompetanseheving for lærere. Arbeidet for å forebygge problematferd er ett av de høyt prioriterte tiltakene i strategien som styrer bruken av kompetansemidlene.
Russefeiringen over hele landet fører til at en rekke avgangselever har uregelmessig eller manglende skoleoppmøte, får svekkede skole- og eksamensprestasjoner og i noen tilfeller pådrar seg ulykker, skader og brå dødsfall. Alkoholpresset er svært sentralt. Russefeiringen foregår med utgangspunkt i skolen, og noe av denne aktiviteten foregår i skoletiden, som salg av russeutstyr, mens russestyrene gis anledning til å stå for omsetning og salg. Er kunnskapsministeren fornøyd med russefeiringen slik den er i dag?
Det er viktig å presisere at russefeiringen ikke er skolens ansvar som sådan. Elevene og foreldrene har her et hovedansvar. Skolen har ikke virkemidler til å begrense eller på annen måte gripe inn i den feiringen som foregår utenom skoletiden. Som Kunnskapsminister ser jeg at dagens feiring fører til svakere resultater for en del elever enn det det kunne ha vært, og det er bekymringsfullt.
Erfaringer over år har vist at den enkelte skole over hele landet sliter med å få kontroll over de utslagene av russefeiringen som angår skolen, som forsentkomming og skulk, terrordager, knuteregler som berører også andre elever på skolen osv. Skolene velger også forskjellige strategier, fra å la det skure til å prøve å finne mottiltak. Ville ikke et samlende grep fra Regjeringen kunne bidra til at man lettere fikk skolemyndighetene på banen når det gjelder å ta ansvar for skolens andel av problematikken?
Det er et felles nasjonalt grep for oppførsel i skolen. Alle skoler skal ha et ordensreglement, og skolene plikter å ha et godt læringsmiljø, både fysisk og psykososialt. Det er den enkelte skoleeiers ansvar å sørge for at det nasjonale grepet blir omsatt til konkret handling. De utagerende tilstander som vi hvert år kan lese i avisene har funnet sted, det skal det ikke være toleranse for i skolen. Man kan ikke i russetiden oppføre seg på en støtende og utagerende måte som får folk til å reagere. I verste fall er det jo helt andre enn skolen som skal reagere. Vi har jo sett oppslag som helt klart er politisaker. Men vi vil være veldig tydelige på det regelverket som skolen har og det ansvaret som foreldre har. Det kan ikke være slik at man legger ansvar på departement og regjering og Storting, men ikke på foreldrene. Og ungdommene selv, det er jo 19-åringer vi i all hovedsak snakker om.
Kan vi tolke deg slik at det ikke er noe slingringsmonn innenfor skolens reglement og vanlige skikk- og bruk-regler innenfor skolen?
Ordensreglementet fastsettes lokalt, ikke av departementet. Det må utøves klokt og nødvendig skjønn i denne saken, som i alle andre saker skolen håndterer. Men det er klart at oppførsel som er støtende, som er smakløs, må skolen ta ansvaret for, men hvor grensene går, er det selvsagt umulig for meg å ha noen absolutt formening om. Men skolen skal ikke se gjennom fingrene med regelbrudd fordi det er russeløyer. Det er mange andre elever som også går på skolen, som ikke er russ, og som har krav på å få være i fred uten å bli mobbet, og skolen har et ansvar så lenge atferden foregår på skolens område. Hva russ gjør utenfor skolens områd kan ikke skolen i samme grad regulere.
Hva syns du da om kommersielt salg av russeeffekter på skolens område.
Jeg har ikke noe synspunkt på det. Jeg registrerer det bare.
Vi gjorde en undersøkelse i FMR for noen år siden, hvor vi spurte om russefeiringen gikk ut over elevenes skoleprestasjoner. Hele 52 prosent bekreftet at russefeiringen svekket eksamensresultatene. Hvordan vurdere du det i forhold til ønsket om at norsk ungdom skal hevde seg kunnskapsmessig også internasjonalt?
En slik problemstilling går det ikke an å trekke ut av russefeiringen alene. Hvor mye arbeid den enkelte ungdom legger i sitt skolearbeid kan ikke vi sitte og regulere. Dette må ungdommene ta ansvar for selv, og foreldrene har et medansvar for at ungdommene gir skolearbeidet førsteprioritet. Så skjønner jeg at de unge har lyst til å feste og feire, og det skal ingen ta fra dem, men det må foregå innenfor rammen av at de skal avlegge endelig eksamen, og at de skal videre i skolesystemet. Men å sette dette opp mot internasjonal konkurransekraft blir etter mitt syn litt vidløftig. Alle ungdommer feirer nok litt når de er ferdige med et skoleslag, uansett hvilket land vi sammenligner oss med.
Men din forgjenger, Kristin Clemet var jo inne på tanken om å flytte eksamen fram til før 17. mai for å komme noe av festingen i forkjøpet.
Jeg har ikke noe synspunkt på det. Det må Clemet selv svare for. Vi har ikke gått videre på det, og jeg registrerer at Kristin Clemet sa det, men gjorde ingenting ut av det.
Forbundet Mot Rusgift har nå i fire år drevet et prosjekt med sikte på å få til en bedre og mer ansvarlig russefeiring. I dette arbeidet har vi etter hvert fått en god allianse med politiet, med Utdanningsforbundet, med Veidirektoratet og også med russen selv. Men i denne alliansen mangler vi skoleeierne, som hittil har vegret seg for å ta et ansvar, med henvisning til at russefeiringen er en privatsak og skolen uvedkommende. Når kan vi regne med å få Kunnskapsministeren med på laget?
Gjennom det jeg har sagt, har jeg vist at jeg er med på laget. Regelverket er på plass, og det gjelder også den siste tiden i det 13.-årige løpet. Jeg regner med at skoleeierne, som er representert av KS, også støtter dette.