 - Det er viktig at skolen legger opp til en mobilisering av de unge på deres egne premisser. |
En SIRUS-undersøkelse nylig viste at kunnskapen om alkohol- og narkotika var veldig dårlig både i grunn- og videregående skole, og at feiloppfatninger ble mer og mer framtredende jo eldre elevene ble. Hva sier det deg om behovet for AN-undervisning i videregående skole.
- Dette er et komplisert spørsmål. For det er jo ikke bare det at elevene ikke vet, men de er også feilinformert. Det eksisterer mange former for "taus kunnskap" som blir overført mellom elevene. Ett slikt "kunnskapselement" kan illustreres ved at når rusgifter blir benyttet i sosiale sammenhenger så assosieres de med glede, fellesskap og tilhørighet. Det er den såkalte "Time out" effekten som slår inn. Denne effekten er med på å nøytraliserer kunnskapen om rusgiftenes skadevirkninger og styrker den tause kunnskapen om rusgiftene som sosialt bindemiddel og euforiske overgangs- og forbrødringsritualer. Her har skolen en veldig viktig oppgave, når det gjelder å få frem denne tause kunnskapen og stille spørsmål ved allmenne "sannheter". Denne undervisningen bør foregå i en dialog med elevene, hvor man både får fram deres egne synspunkter på og erfaringer med alkohol, men samtidig får korrigert feiloppfatningene. Etter mitt syn er det en forsømmelse av skolen ikke å ta opp disse temaene, fordi elevene har krav på opplysning, de har rett til å vite hva stoffer og alkohol gjør med kropp og sinn.
- Elevene har rett til å vite
I boka "Alkohol - ingen ordinær vare" og i en NOU fra 2003 om alkohol- og narkotikaforskning trekkes effektene av rusgiftundervisning i tvil. Hvilken tiltro har du til slik undervisning som forebyggende tiltak?
- Det er en forsømmelse av skolen ikke å ta opp disse temaene. Elevene har rett til å vite hva stoffer og alkohol gjør med dem og hvilke faremomenter de innebærer, uansett hvilken forebyggende effekt det måtte ha. Men dersom vi erkjenner at opplysning ikke er nok, bør vi også legge større vekt på situasjonsbestemt forebygging. AN-undervisningen kan ha en positiv forebyggende betydning dersom den blir satt inn i en situasjonsforberedende sammenheng, i dialog med elevene. Mange elever etterlyser handlingsalternativer i situasjoner som når de blir budt hasj, når de ikke har lyst til å drikke alkohol, men kompisene nøder osv. Interaktive metoder � i dialogform - tror jeg har god effekt. Ellers er naturligvis foreldreveiledning viktig. Først og fremst i grunnskolen, men også i videregående opplæring finnes det gode eksempler på at skoler har hatt nytte av dialog med foreldrene. En annen sak er at svært få videregående skoler har tradisjon for - eller ressurser til å involvere foreldrene.
Når man har kommet så langt som til avslutningsåret i videregående opplæring, vil man naturligvis i første rekke måtte snakke med russen selv. Og her er det også viktig å være realistisk. Det er ikke nok å ta høyde for at farlige situasjoner kan oppstå, men også få til en enighet om at 4 øl en kveld er bedre enn 8 øl.
Alkohol og narkotikaundervisningens plass i skolen
Hvor godt mener du at temaet alkohol- og narkotikaundervisning kommer fram i Kunnskapsløftet?
- Det er nok ikke mye å rope hurra for der. Det er en svekkelse av temaet. AN-undervisning finnes ikke i fagplanene, og det blir opp til den enkelte skole om de vil undervise om dette.Det er heller intet i Kunnskapsløftet som peker fram mot at skolen vil være i stand til å gi ekstra tilbud til elever som befinner seg i en risikosituasjon. På dette området trenger skolen mer kompetanse og ressurser. Spesielt viktig er det at skolen har etablert et samarbeid med barnevernet og har klare rutiner for håndtering av enkeltsaker. Det er også viktig å belyse hva skolen og læreren ikke skal involvere seg i, og når de har plikt til å melde saken videre til barnevernet.
Mener du at vanlige lærere gjennom sin grunnutdanning får tilstrekkelig kunnskap om alkohol og narkotika til å kunne drive alkohol- og narkotikaundervisning i skolen, eller til å drive godt sekundærforebyggende arbeid?.
- Absolutt ikke. Og her mener jeg lærerutdanninga må heves flere hakk. Hvordan skal man gå fram for å fremme alkohol- og narkotikaundervisning i videregående opplæring?
- Det er viktig at skolen legger opp til en mobilisering av de unge på deres egne premisser, at den gir dem svar på spørsmål de ønsker og trenger å vite noe om. Det er riktig at ungdom ofte er i opposisjon til skolen, på samme måten som de også er i opposisjon til foreldrene, men de etterlyser grenser og de etterlyser klare svar. De forventer at det reageres dersom de kommer alkoholpåvirket til timen, eller dersom de bryter andre regler. Skolen skal ikke bare jatte med.
Mener du at frivillige organisasjoner ville ha noe i en slik sammenheng å gjøre?
- Det er viktig å understreke at skolen må ha regien når det gjelder AN-undervisning, og i enda større grad når det gjelder arbeid overfor risikoelever. Men som ledd i et større opplegg fra skolens side tror jeg absolutt frivillige organisasjoner kan spille en rolle. Det bør skje i et samarbeid mellom foreldre og lærere. Slik det ofte har fungert, har skolen kjøpt seg fri fra ansvaret gjennom å overlate undervisningen til for eksempel frivillige organisasjoner, utekontakt og politi, og det blir helt feil. La gå at lærere ofte kan føle seg inkompetente på temaet, og har mistanke om at elevene vet mer enn dem. Men kanskje vi må akseptere, på dette området som på andre, at det finnes elever som vet mer enn læreren om temaet, og at det likevel lar seg gjøre å gi god undervisning, spesielt med utgangspunkt i en dialogformet, situasjonsforberedende undervisning.
Har vi den russefeiringen vi fortjener?
Enkelte av russens knuteregler oppfordrer til å drikke store mengder alkohol på kort tid. I russefeiringen har alkoholen blitt et svært viktig innslag. Samtidig mener skolen og departementet at russefeiringen er skolen uvedkommende. Hva er din kommentar til det?
- Alkoholbruken under russefeiringen er på mange måter et speilbilde av hvordan resten av samfunnet ser på alkohol. Sånn sett har vi kanskje fått den russefeiringen vi fortjener. Det er likevel vanskelig å forstå at skolen ikke skulle legge seg bort i russefeiringen, i alle fall når den åpenbart påvirker skolehverdagen og elevenes prestasjoner. Det er grunn til å anta at den forrige regjeringens forslag om å flytte eksamen fram til før 17. mai ville ha en dempende effekt på feiringen. Spørsmålet er likevel om det ikke også er andre metoder vi må gripe til, som i større grad baserer seg på russens egen forståelse enn på offentlige reguleringer.