Ettersom fagplanene sier lite om rusgiftundervisning, er det naturlig å trekke den slutning at emnet er nedtonet i planen. Dette er en kortslutning som dessverre har fått mye rom, og som skriver seg fra den oppfattede ubalansen mellom læreplanens to deler.
*Forholdet mellom fagplandelen og den generelle delen i L-97
*L97 består som kjent av to hoveddeler:
- En fagplandel som har noen konkrete mål i forhold til rusgiftundervisningen. Rusgifter er nevnt spesielt i fagplanene for samfunnsfag, natur- og miljøfag og heimkunnskap og for ungdomstrinnet også kroppsøving.
- En generell del med prinsipielle betraktninger som sier mye om forebyggingsarbeid og holdningsdanning på mange plan. I beskrivelsen av det meningssøkende, det allmenndannete, det samarbeidende og det integrerte menneske er det lett å se sammenhengen med rusmiddelundervisning. I tillegg er rusgiftforebyggende arbeid nevnt spesielt i kapitlet "Individ og samfunn".
Det er et overordnet mål i L97 elevene skal ha oppnådd en viss grad av handlekraft og handlingskompetanse når de går ut av skolen. Disse målsettingene dreier seg om praktisk og moralsk handlingskompetanse, både i forhold til oss selv og våre medmennesker.
*Rusgiftforebyggende arbeid i skolen
Med disse tankene som bakteppe er det utenkelig å nedtone ANT-undervisninga i norsk skole. Særlig kapitlet om "det samarbeidende menneske" gir uttrykk for hvor viktig skolen skal og kan være som motkultur mot destruktive strømninger i ungdomsmiljøene og ungdomskulturen. Dette kapitlet uttrykker en helhetlig forståelse av hva det vil si å vokse opp i dagens Norge.
Planen nevner ikke noe område særskilt (bortsett fra mediekulturen), men den snakker om farer og destruktive strømninger som barn/unge møter på veien, og som skolen skal ta opp i sin undervisning. Den snakker også om faren for at vi selv kan slippe løs destruktive sider ved oss selv, og at skolen har en viktig oppgave når det gjelder å bygge moralsk ryggrad i medgang og motgang.
Planen uttrykker i tillegg hvor viktig det er at skolen samarbeider med foreldre og andre i lokalmiljøet for å støtte barna i oppveksten. Skolen blir omtalt som et kulturelt kraftsentrum i denne prosessen. Fra én side sett betyr dette at rusforebyggende arbeid skal være en kontinuerlig del av skoleløpet, og at skolen må imøtekomme barnas behov for å snakke om temaet.
Læreplanen framhever kunnskapsområder på tvers av fagene. I fagplandelen er disse områdene en del av innholdet i mange fag, og det er sagt at de bør behandles på tvers av fagene slik at man kan få fram helheten og bredden i problemområdene. Blant slike kunnskapsområder nevnes helseforebyggende, rusgift-forebyggende, kriminalitets-forebyggende arbeid, mobbing og voldsbruk. Dette kommer klart fram gjennom planens filosofiske overbygning, uttrykt mest konsentrert i beskrivelsen av det integrerte menneske.
*Arbeidsmetoder i L97
Valg av arbeidsmetoder for å nå fram til målene i skolen er så viktig at L97 har laget et eget kapittel o dette. For at det rusgiftforebyggende arbeidet skal ha effekt er det nettopp viktig at elevene er aktive, handlende og sjølstendige slik som L97 beskriver det. Derfor er valg av arbeidsmetoder viktig. Prosjekt og temaarbeid passer godt for arbeid med rusgiftspørsmål, men flere arbeidsmetoder må tas i bruk. På småskoletrinnet vil det meste av arbeidet være generelt forebyggende, og rusgifttemaet vil være mest aktuelt i forhold til de voksne rundt elevene. Det er imidlertid viktig å ha en plan for hvordan temaet skal behandles når det aktualiseres gjennom situasjoner i nærmiljøet. For litt eldre elever har aktiv deltakelse og interaktive læringsopplegg med ressursorientert tilnærming vist seg å fungere. Aktuelle pedagogiske metoder er problembasert læring og deltakende læring og handling.
