Det sier Åse Prestvik og Ingebjørg Flatås fra klinikkavdelingen ved Lade Behandlingssenter Blå Kors i Trondheim. De jobber med rusbehandling og har gjennom flere år erfart hvor betydningsfullt det kan være å involvere familien når de skal hjelpe en person med rusproblemer.

-Helt spesielle ting kan da skje. I rommet er behandleren, pasienten og familiemedlemmer til stede, gjerne også barn og barnebarn.

Det kommer fram nye historier, og det endrer ofte kommunikasjonen. I mange familier med rusproblematikk har den blitt ganske fastlåst, konstaterer Prestvik.

Så partneren i nytt lys

De bruker en metode med utspring i Tom Andersens reflekterende prosesser. Deltagerne sitter i to ulike team i rommet sammen med hver sin behandler, og så veksler teamene mellom tale- og lytte-posisjon.

-Metoden i seg selv bidrar til å endre kommunikasjonsmønstret i paret/ familien, og det for eksempel å sitte og lytte til mannen sin uten å avbryte eller stille spørsmål, kan gjøre at kona oppdager noe helt nytt, sier Flatås.

En dame uttalte for eksempel en gang at hun hadde fått mer innblikk i mannens tanker og følelser i løpet av 15 minutter på parsamtalen enn gjennom 20 års samliv.

Mistet nesten sine nærmeste

I dag holder de to et innlegg på Rusfaglig forum på Ørlandet, om hvordan de involverer pårørende i rusbehandling. På podiet har de med seg en tidligere pasient og hans kone.

Det er en sterk historie som blir fortalt. Den er også er formidlet i filmen «Den usynlige muren», som Lade behandlingssenter står bak. Les om filmen her: 

Floker løses sammen

Når en pasient legges inn ved Klinikkavdelingen, blir han spurt om å involvere familien i behandlingsopplegget. De aller fleste takker ja.

 - Rusproblemer oppstår, opprettholdes og løses i relasjoner, og vi ser at vi hjelper mange gjennom vårt opplegg. Gjennomsnittsalderen på pasientene er 50 år, og barna som kommer hit er som regel i tenåra, eller voksne. Det er også mindre barn.

-Uansett alder er det godt å se hvordan forelderen har det her på behandlingssenteret, og å få anledning til å sette ord på hvordan de har hatt/ har det, sier Flatås.

Sterkere og mer målrettet

-Mange tror det er litt skummelt å involvere familien, og at ansvaret for behandler blir større da, siden flere er involvert. Men i realiteten ser vi at ansvaret blir mindre.

Opplegget blir bare enda mer målrettet og sterkt, når flere drar lasset sammen, slår Prestvik fast.

Jobber for gode overganger

Ved behandlingssenteret ansatte man i 2010 samhandlere ved alle døgnavdelingene. De har som hovedoppgave å sørge for god samhandling mellom pasient, pårørende og eksterne samarbeidspartnere før, under og etter innleggelse.

I tillegg deltar behandlere på møter i pasientens hjemkommune ved utskrivning, og kan også stille opp for kommunene senere, ved behov.

Pårørende - naturlig part

-Det har vært mye fokus på å få til samhandlingen mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste de siste årene, og de pårørende bør involveres så tidlig som mulig.

Vi må jobbe målrettet for at dette skal bli et felles satsningsområde. Slik vil tjenestene vi yter komme flere til gode og få økt effekt, sier Prestvik.

Endrer arbeidsmåter

-Vi har mye kontakt med kommunene der pasientene våre er bosatt, og ser at måten vi samarbeider med dem på kan endre deres arbeidsmåter og omvendt. Når de opplever at det er nyttig å trekke inn pårørende, fører det til at de gjør det også i saker der vi ikke er involvert, fortsetter Prestvik.

Hun tror at fremtidens rusbehandling handler om langsiktig og helhetlig behandling og oppfølging med kortere innleggelser, gjerne flere for hver enkelt pasient.

-De korte, isolerte intervensjonene, der pasienten raskt blir sendt hjem til hverdagen igjen og kanskje føler seg ganske alene, tror jeg vi er i ferd med å få mindre av, sier hun.

Aktuelle samarbeid og prosjekter

• Behandlingssenteret har ett ettårig samarbeid med Melhus kommune, der målet er å involvere familie og pårørende på en systematisk måte i rusbehandling og oppfølging. Les mer om det her.
• Flatås og Prestvik søker i disse tider om midler for å iverksette prosjektet «Ut i pluss +», som blant annet handler om å videreutvikle dette på en systematisk måte i kommunene i Helse Midt-Norge.
• Klinikkavdelingen involvert i et forskningsprosjekt i regi av KORUS, der man fra 01.09.14 skal følge pasienten fra innleggelse til han/ hun har vært utskrevet i tre måneder. Denne studien vil også gi svar på hvorvidt involvering av de nærmeste i rusbehandling har betydning for behandlingen og effekten over tid.